Siste nytt fra SINTEF: Arkiv 2023

SINTEF skal lede, COREu, et nytt stort EU-prosjekt for karbonfangst og -lagring (CCS). Dette er det største prosjektet av sitt slag som har fått støtte fra EU.

Fisken i havet spiser arter lenger ned i næringskjeden. Kan de samme artene danne grunnlag for en ny fôrindustri for fiskeoppdrett?

2023 var et travelt år. Men husker du like mye fra det som geminissen gjør?

Kristian Solheim Thinn, forsker i SINTEF Energi, har gått vitenskapelig til verks for å finne den mest effektive måten å kjøle ned favorittdrikken på, akkurat i tide før jul og nyttår.

Erfaringene fra en stor undersøkelse kan bidra til vinduer som tåler et tøffere klima.

Nye smøremidler og ny viten om hvordan de bør påføres toghjul og skinner, kan minske jernbane-Norges kostnader med beløp i hundremillionersklassen gjennom de neste ti årene.

I EU pågår det en seriøs miljøsatsing som vil få konsekvenser for norsk nærings- og samfunnsliv. Vi bør gripe de mulighetene dette gir, for veien ut av klima- og miljøkrisen går gjennom samarbeid.

Forskningsprosjektet MegaCharge samler ledende aktører for å skape en komplett verdikjede for utvikling av ladeinfrastruktur for elektrisk tungtransport.

Ved hjelp av kunstig intelligens (KI) skal prosjektet FLAIT finne og rapportere feil i prosedyrer når fly tømmes og gjøres klar for neste reise. – Dette er «spot on» bruk av KI for å utvikle løsninger til et sikrere samfunn, sier statssekretær...

Sluttbrukerfleksibilitet er nøkkelen til å forme et mer bærekraftig og tilpasningsdyktig energisystem, viser en ny forskningsrapport.

Kampbelastningen i internasjonal fotball er blitt så høy at den utgjør en helsefare for spillerne. Dermed er også selve produktet truet.

Kurset gir økt kunnskap om hvordan man oppnår god lydisolasjon i bygg med trekonstruksjoner, og gir en oversikt over praktiske løsninger som tilfredsstiller ulike krav.

Klimagasskuttene kommer for sent om vi må vente på dem til alle fly, skip og vogntog er skiftet ut. Derfor er biodrivstoff en av løsningene verden trenger – og ingen “klimabløff”, slik forfatterne av en NRK-ytring vil ha det til.

Gjennom prosjektet COFACTOR har forskere samlet store mengder data om energibruk i bygg. Nå skal de finne ut hvordan vi kan få ned topplastene for å utnytte strømnettet bedre.

Veiprising kan snart erstatte bompenger. Men om det vil redusere og regulere bilbruken, vet ikke forskerne enda.

Under den europeiske hydrogenuka i november deltok SINTEF og FME HYDROGENi med en stand. Standen skapte stor interesse fra andre deltakere. Spørsmål om ammoniakk, elektrolysører for grønn hydrogenproduksjon, samt transport og lagring av hydrogen...

Basiskunnskap om digital transformatorstasjon og analyse av datatrafikk sto på læreplanen i Nasjonalt Smart Grid laboratorium i begynnelsen av november.

Endringer i klima, energisituasjonen og -markedet stiller høyere krav til gode modelleringsverktøy som vannkraftprodusenter og andre aktører i kraftmarkedet kan benytte seg av.

Med REE Minerals som partner, skal et nytt EU-finansiert prosjekt bygge opp en europeisk verdikjede for utvinning, prosessering og forsyning av sjeldne jordarter fra Fensfeltet i Telemark.

SINTEF har oppdatert sin anvisning om spiselige byggverk. Nytt av året er blant annet at du må gjennomføre en ombrukskartlegging før du setter i gang bakingen av drømmehuset.

Energieffektivisering av bygg kan gi Norge en trippelgevinst: Vesentlig hjelp til å unngå kraftunderskudd og høye energipriser, og til å nå vedtatte klimamål i 2030 og 2050.

Fangst av CO₂, bærekraftig kjøling, og fornybar energi er tema når SINTEF deltar på FNs klimatoppmøte for niende gang.

Riss og deformasjoner i trekonstruksjoner blir med jevne mellomrom reklamert på som konstruksjonsfeil. Det er det ikke alltid.

SINTEF har ledet arbeidet med å utvikle en veileder for bruk av fiberduker, også kalt geotekstiler, under nordiske forhold.

De bekymrer seg ikke uten grunn, de 1283 havbruksansatte som har svart på en fersk HMS-undersøkelse. 62 prosent av dem har opplevd nestenulykker på jobb de siste to åra. Likevel er det en annen fare de uroer seg mer for.

For lite oksygen i vannet er til plage for fisken. Et system som kan vise oksygennivå på oppdrettsanlegg, gjør at det kan bli lettere å tilføre den livsviktige gassen når vannet blir oksygenfattig.

Strømnettet i Norge har et økende behov for balansering. Nabolag kan hjelpe ved å delta i et nytt marked som kan gi inntekter på smart strømplanlegging.

Med en enorm interesse fra industrien i ryggen, fikk prosjektet «StasHH» prisen for «beste suksesshistorie» under utdelingen på Clean Hydrogen Partnership i Brussel.

Norden er godt posisjonert til å ta tak i potensialet ved hydrogen. Med et tett samarbeid på tvers, vil de nordiske landene kunne ta en ta en ledende rolle i den europeiske satsningen på hydrogen.

Som toneangivende aktør innen forskning og teknologiutvikling, styrker SINTEF nå sitt lederteam ved å utnevne Morten Dalsmo til konserndirektør for kunder og marked.

Tonnevis med helt vanlige plastprodukter er på avveie i havet, hvor de sakte forvitrer. Men hvor skadelige er egentlig plast for levende organismer, og hva er det i plasten som er skadelig?

Vil du delta i vår spørreundersøkelse om netthandel og hjemlevering? Da bidrar du til utvikling av viktig kunnskap, og du kan bli med i trekningen av gavekort på tusen kroner.

Å bruke mindre isolasjon og mer strøm til oppvarming kan faktisk bli det beste for miljøet i framtida, konkluderer forskning. Men noen forutsetninger må på plass.

Skal kunstig intelligens (KI) få den positive effekten på samfunnet mange drømmer om og tror på, trengs langt smartere teknologi enn det som finnes i dag.

EU betrakter hydrogen som en av pilarene i sitt fremtidige bærekraftige energisystem. SINTEF koordinerer flere europeiske hydrogen-prosjekter, som blir presentert under EU Hydrogen Week.

Vi i anleggsnæringen må bli bedre på å fremsnakke oss selv og de løsningene vi har på store samfunnsutfordringer.

SINTEF og NTNU har fått støtte fra Forskningsrådets Infrastruktur-program til utvikling av et nasjonalt senter for infrastruktur TEMP (Transition to Sustainable Resource Efficiency in Metal Production and Recycling). Senteret vil ha som målsetting å...

Byvekst, fortetting og klimaendringer gir økt press på avløpssystemene. Det krever bedre løsninger.

I begynnelsen av oktober hadde det nasjonale smartgridslaboratoriet på Gløshaugen besøk av representanter fra ATOS – et stort internasjonalt selskap innen digital transformasjon og cybersikkerhet.

Raske klimaendringer i Arktis gjør at kulturminner på Svalbard forvitrer. Det kan tvinge fram en ny praksis for forvaltningen og kravene for vern.

Ugarelli er sjefsforsker i SINTEF og professor ved NTNU. I utnevnelsen fremheves blant annet hennes samlende og inspirerende lederstil.

Syk laks er et problem. Nå har forskere utviklet et implantat som henter informasjon om oppdrettslaksens ve og vel ved hjelp av sensorer.

Med 250.000 kroner til vinneren, ønsker arrangøren av Byggenæringens Klimapris å lokke frem de beste løsningene for å redusere næringens klimaavtrykk. I år deles prisen ut for tredje gang.

Juryen berømmer konsernsjef Alexandra Bech Gjørv for «å sette retning i en virksomhet som har tydelig bærekraftfokus og der ledelsen er opptatt av bedre forebyggende HMS-styring».

Norske pionerprosjekt viser at bistand kan bekjempe både fattigdom og miljøproblemer. En av fruktene er at plast på avveie kan bli en ressurs for sementfabrikker.

Byggforskserien gir råd om oppbygning av dekker på plasser og mindre veier. Fokus er på dekker med gate- og belegningsstein, plater og heller av naturstein, betong og tegl.

Nå har forskere funnet en ny måte å lage forbruksvarer på. De har utviklet en maskin som kan skreddersy dine hygieneprodukter. Maskinen baserer seg på KI.

– Det føles nesten som å komme hjem, sa digitaliseringsministeren på konferansen som skal få fart på digitaliseringen av Norge.

En ny anvisning i Byggforskserien beskriver oppbygningen av slake, luftede tretak med utvendig nedløp for vannavrenning.

Det er ikke nok å sikte bistanden inn mot de fattigste. Vi må også bekjempe diskriminering og ulikhet innen og mellom land.

Bilene våre har blitt bredere. Nå anbefaler SINTEF å øke bredden på parkeringsplassene.

Selv med kunstig intelligens (KI) i førersetet, ville fregatten “Helge Ingstad” trolig ha kollidert. Mye gjenstår før KI kan gi oss trygge, selvgående skip.

Løsningen har vist seg å kutte over 95 prosent av klimagassutslippet – og nå har forskere funnet ut at betongen holder.

Kunstig intelligens gir unike muligheter, men det trengs mer kunnskap og mer ressurser skal vi komme på nivå med det potensialet teknologien har i dag.

Veidekke har brukt sanntidsovervåking av betong i tretti prosjekter de siste fem årene. Det har gitt bedre kvalitet og økt fremdrift. I tillegg kan det legge til rette for mer gjenbruk av materialer.

Vi sier ofte «kunsten å lede». Begrepet «the art of» brukes på arbeid som krever kunnskap som ikke kan skrives ned eller artikuleres. Lederne vet mer om ledelse enn de kan forklare: Ledelse er det som kalles taus kunnskap.

Onsdag 29. november avsluttes det fireårige forskningsprosjektet REBUS på Kulturhuset i Oslo. Fagfolk og akademikere fra byggenæringen inviteres til hybrid arrangement.

Et EU-prosjekt er dedikert til å fremme energieffektivitet gjennom utvikling av innovative og miljøvennlige metoder for korrosjonsbeskyttelse, med mål om å erstatte stål med aluminium.

Til nå har anbefalingen fra bilprodusentene og andre vært å bruke strøm fra nettet til å forvarme bilen. Begrunnelsen er å spare batteriet for å sikre maksimal rekkevidde. Men det er ikke alltid nødvendig eller lønnsomt.

Flerfaselaboratoriet på Tiller har bidratt med kunnskap av stor strategisk betydning for Norges olje- og gassproduksjon, men også for landets økonomiske utvikling.

Ny regjeringskabal har resultert i både ny minister og nytt departement for digitalisering. – Dette er en skikkelig gavepakke til Norge, sier konserndirektør i SINTEF Digital, Morten Dalsmo.

Å ha en god fuktsikkerhetsstrategi for trebygninger kan være et akseptabelt alternativ til værbeskyttet bygging med telt, viser forskning. Men en slik strategi krever mye overvåking, vurdering og validering.

Flomsimuleringer av Ilavassdraget i Trondheim viser at det er mulig å redusere skadeflommer med over 50 prosent ved aktiv regulering av dammene.

Om ikke lenge kan grønnsaksdyrking bidra til å kutte klimagassutslipp, reduserer miljøforurensingen og øke selvforsyningsgraden.

Vi bør snarest begynne å lage flydrivstoff fra norsk biomasse, som rester fra skogsdrift eller avfall. Både EUs klimamål og faren for handelskriger tilsier det.

Utvalget ble oppnevnt av regjeringen i februar, og har siden da jobbet med å vurdere dagens system for å fastsette strømprisen, både på kort og lang sikt.

Det benyttes massivtre i bygninger, både private hjem og offentlige bygg. Bra for klimaet, og fint å se på. Men ikke så bra hvis flammene får tak.

Kjennskap til teipprodukter og deres egenskaper er avgjørende for å få god lufttetthet i bygg. En ny rapport gir oversikt over resultater fra omfattende forskningsarbeid.

Det er nødvendig for å få fortgang i elektrifiseringen av tungtransport, og det er mulig til tross for at strømnettet er fullt. Her er våre tre råd.

Forrige uke fikk ungarske Katalin Karikó og amerikanske Drew Weissman nobelprisen i medisin. Det fikk de for sitt arbeid med covid 19-vaksinene; den såkalte mRNA-teknologien. Men hva er den egentlig?

Düsseldorf, Tyskland - 21. september 2023: GreenShift CCUS Summit samlet ulike interessenter for å akselerere satsingen på CO₂-fangst, utnyttelse og lagring (CCUS) og hydrogenteknologier i Europa.

En slik metode bringer oss et skritt nærmere svaret på hvordan vi kan bevare uerstattelige kulturminner i Arktiske strøk.

Du kan få svar på byggtekniske spørsmål, se en modell som viser etterisolering av yttervegger av tre, delta på seminar og få 25 % messerabatt på abonnement og fagbøker.

Fiskeavføring og fôr-rester fra settefiskanlegg kan bli et bærekraftig produkt. Lakseindustrien vil rope etter det som svar på en varslet fôrknipe.

SINTEF Energi har lyst ut 38 sommerjobber der engasjerte studenter kan prøve seg som forskere for en sommer.

Snart kommer bygningsarbeideren som verken trenger lunsjpause eller ferie. Coboter er roboter du jobber sammen med.

Hvordan ser innsiden av en hydrogenbils motor ut? Og hvordan kan CO₂ fanges og lagres for å redusere våre utslipp? Dette fikk deltakere i årets Ungdommens forskernatt svar på fra SINTEF-forskere.

Alle trenger å puste – også celler i in vitro mikrofysiologiske systemer. Nå har vi gjort lovende funn med et materiale som forbedrer kvaliteten på eksperimentene.

SINTEF bidrar med innspill til effektive virkemidler for å fremskynde innfasing av null- og lavutslippsfly i norsk luftfart.

Det viser årets Young Professional Attraction Index fra Academic Work. Med årets tredjeplass, slått kun av Google og Mirosoft, er SINTEF på pallen for andre år på rad.

En ordning for energisamfunn kan også bidra til flere fordeler for nettkundene enn en ren delingsordning for solenergi.

SINTEF signerte i sommer en samarbeidsavtale med en indisk partner innen avfallshåndtering og ombruk av bygningsmaterialer. Målet er å lære av hverandre.

Historien om et ekspansivt forsknings- og innovasjonsmiljø inneholder Nils Arne Eggens godfot-teori: La talenter utvikle seg i det de er best på og å spille hverandre gode.

Forskere jakter på det perfekte læringsmiljø. Kanskje må klasserommet vike for andre løsninger.

AEGIS-prosjektet vant prisen for 'Market Uptake' under EU-kommisjonens konferanse om europeisk sjøtransport, Waterborne days, som nettopp ble arrangert i Brussel.

Roy Eivind Antonsen (53) er ansatt som forskningssjef i SINTEF Narvik. Han kommer til SINTEF etter å ha ledet operativt bruvedlikehold og FOU-arbeid knyttet til rehabilitering av betong- og stålbruer i Statens Vegvesen.

Kunnskap, kompetanse og næringsutvikling var viktige stikkord da temaet selvforsyning av kritiske råmaterialer ble diskutert på Arendalsuka 2023.

I framtida vil vi få lokale energisamfunn med boliger og næringsaktører som kjøper og selger strøm seg imellom. Da må vi finne ut hvordan strømprisen bør fastsettes.

Global uro, krig og en AI-revolusjon har gitt oss nye spilleregler. Behovet for forskning på fremtidens teknologi har aldri vært større.

Solcelleanlegg på tak og fasader gir økt brannfare. Men små endringer i konstruksjonen viser seg å kunne utgjøre en stor forskjell, viser forskning.

Det er et enormt potensial for energisparing i bygningsmassen, viser forskning. Bygninger kan spille en sentral rolle i arbeidet med å nå de nasjonale klimamålene.

Bruk av massivtre i bygg øker. I SINTEF forsker vi på hvordan vi kan sikre god funksjonalitet og varighet, men vi er avhengig av aktive bidrag fra næringen for å lykkes.

Ferske data om folks jobbvaner gir grunn til å undersøke om kunstig intelligens (KI) kan hemme samarbeid og kunnskapsdeling i arbeidslivet.

Hva må til for at industrien skal imøtekomme de politiske ambisjonene og den økte etterspørselen etter bærekraftig biodrivstoff? Dette var kjernen i diskusjonen i et av SINTEFs arrangementer under Arendalsuka 2023.

Sjefforsker i SINTEF Ocean skal bidra til bedre kunnskapsgrunnlaget for politiske avgjørelser.

For at regjeringens ferske milliard til kunstig intelligens skal få full effekt, må tre forutsetninger innfris.

Rør-i-rør-systemer på det norske markedet testes og godkjennes gjennom SINTEF Teknisk Godkjenning. Men fordelerskap som kombinerer tappevann og gulvvarme, kombiskap, godkjennes ikke per i dag. Vi mener de medfører unødvendig risiko for legionella.

Milliarden til forskning på kunstig intelligens kan brukes på mye. – Men skal Norge skal dra nytte av satsingen må vi huske på hva som er vår største utfordring, sier leder for et av landets største AI-miljøer, Morten Dalsmo.

Forskere konkluderer med at mange har unødige plager og at tilbudet til pasienter med tinnitus svikter på svært mange nivå.

Nå kan akvakulturnæringen laste ned en guide med 25 tips til en mer sirkulær plastbruk.

Ved hjelp av sensorer kan vi se ting som øynene våre ikke klarer å oppfatte. Norge har en lys fremtid på dette området, og beviset fikk vi da mer enn 300 toppforskere fra hele verden samlet seg i Oslo for å forene krefter rundt denne teknologien.

Tare har stort brukspotensial på tvers av flere sektorer, inkludert mat, fôr, bionedbrytbar plast og landbruk. Nå skal GP Seaweed få fart på industrien.

Lakselus skaper trøbbel både for villaks, oppdrettslaks og for havbruksnæringa. Vi tester om lys kan bidra til å løse luseproblemet.

Forskningssenteret FRIC (Fire Research & Innovation Centre) får 25 millioner kroner av Gjensidigestiftelsen for å fortsette å øke kunnskapen om brannsikkerhet.

Som et steg i å nå det ambisiøse målet om netto nullutslipp av klimagasser innen 2050, er GreenShift-arrangementene satt sammen for å samle viktige aktører fra myndigheter, næringsliv og forskning i Tyskland, Nederland, Belgia, Danmark og Norge...

En ny anvisning gir eksempler på måledata for energi- og effektbehov til bygninger og områder. Disse kan brukes som referanse for vurderinger i tidligfase og i forprosjekter.

Hva skal vi gjøre med den stadig økende haugen av brukte elbilbatterier? Det er et spørsmål mange stiller seg.

Flere aktører i byggenæringen etterlyser godkjenningsordninger for ombruk av byggematerialer. SINTEF ser nå på mulighetene for sertifisering av denne typen produkter.

Utilsiktede hendelser var fabrikksjefenes gamle vonde drøm. Det nye marerittet er verre.

Nytt fond sikrer nye oppstartsselskaper fra SINTEFs forskning og innovasjonsvirksomhet. Stiftelsen SINTEF sammen med KLP, Gjensidigestiftelsen og fem andre investorer har allerede bidratt med 300 millioner kroner.

Uten økt kunnskap om hva som skjer i atomenes og molekylenes verden når materialer resirkuleres, vil sirkulærøkonomien aldri bli noe av.

Taiwan produserer 90 prosent av de mest avanserte mikrobrikkene verden trenger. Global usikkerhet gjør at USA og Europa nå vil sikre sine leveranser av denne kritiske teknologien. Det gir Norge nye muligheter.

Her er en oversikt over hva som kreves av dokumentasjon og godkjenning.

Ja, mener forskere, som mistenker at desinfeksjonsmidler brukt i matproduksjon faktisk kan øke det globale folkehelseproblemet.

Verdens største «chemical looping combustion» (CLC)-anlegg er bygget som en del av et kinesisk-europeisk prosjekt ledet av SINTEF og går nå inn i hovedtestfasen. Testresultater kommer i løpet av de neste månedene.

På tross av EUs ambisjoner har man de siste årene ikke lykkes i å overføre mer varetransport fra vei til Europas mange elver og kanaler, såkalte vannveier.

Forrige uke var om lag 45 ansatte fra SINTEF og NTNU samlet på Scandic Lerkendal for lansering av rapporten "Hvordan styrke SFI-enes bidrag til innovasjon?"

Norge planlegger et gedigent CO₂-lager i Nordsjøen, der bedrifter fra hele Europa på sikt kan transportere og lagre utslipp fra sine virksomheter. Da er det viktig at vi også har en overvåking som er til å stole på for alle.

Mens andre har løpt rundt i fåfengt jakt på en solflekk, har Mariann og Iver fått nyttig arbeidserfaring bak en skjerm og på lab. Det angrer de ikke på.

Smartere bruk av norsk vannkraft kan spare natur, sikre krafttilgang og øke fortjenesten.

Dette skjedde under Aqua Nor 2023

En hackers våte drøm vil nok være å slå ut alt av digital infrastruktur samtidig som et uvær som "Hans" rammer Norge. Sommeren har vist oss at hackerne ikke tar ferie, og for å unngå trøbbel må vi være i forkant. Vi har stilt ekspert på...

Fôr blir en flaskehals for vekst og bærekraft i norsk havbruk. Insektmel, børstemark og bakterier som spiser CO₂ kan bli en nødvendig del av laksens diett.

Som en del av forskningsinfrastrukturen OceanLab, har SINTEF Ocean og NTNU anskaffet en ny elektrisk arbeidsbåt som skal frakte forskere og utstyr rundt på fjorden.

For første gang har forskere klart å dyrke fram det franskmenn ser på som en delikatesse i laboratoriet. Nå håper forskere at strandsneglen kan blir en del av den nye, norske oppdrettsnæringa.

Ekstremværet Hans setter ikke bare fart i debatten om hvordan vi skal bygge og hvor vi kan bo. Tilpasning til villere og våtere vær betyr også at ingeniører utsettes for større etisk press.

Norge har satt høye mål for å redusere avfallet fra byggenæringen. Nå har forskere spurt bransjefolk om hva som må til for nå dem. Her er det de svarte.

Ifølge forskere er «industrielle symbioser» og grønne «huber» svaret på å nå Europas klimamål.

Et hav av yrkeskunnskap lar seg ikke nedfelle verken i dataprogrammer eller på papir. Det bør barn få vite allerede i grunnskolen, for nå er denne formen for viten utrydningstruet.

Det mangler 90.000 helsearbeidere og vi har fått klar beskjed om å ta ansvar for egen alderdom. Vi utfordret ekspertene til å svare på spørsmålet: Hvordan skal vi få til det?

Slagregn, altså regn som vinden driv inn mot ei vertikal flate, utgjer normalt den tøffaste klimapåkjenninga på fasadar i Norge. Byggforskserien er oppdatert med nytt slagregnskart og nye klimadata for regnpåkjenning.

Det koster mindre å investere i tiltak for å nå 1,5 gradersmålet enn å reparere klimaskader i etterkant. Faktisk er 100 kroner brukt 500 kroner spart.

En studie som ble lagt fram på Arendalsuka viser at det er mulig å halvere mengden levert energi til bygningsmassen i 2050 sammenliknet med 2020.

Et nytt prosjekt vil gjøre produksjon av hydrogen mer kostnadseffektiv og bærekraftig ved å redusere bruk av kritiske råmaterialer.

Bakterier som kommer ut i havet via avløpsvann og kloakk trives i biofilm på plastsøppel. Det kan føre til et litt uventet problem: Nemlig antibiotikaresistens.

Det blir ikke nye, grønne arbeidsplasser uten strøm. Forskerne har derfor tre råd til politikerne om hva vi bør gjøre for å ha nok energi i framtida.

Norske hydrogenlaboratorier har nylig feiret triumfer som kan hjelpe tungindustri med å bli klimanøytral. Med dagens politikk vil funnene først og fremst gagne Norges konkurrenter.

Dåp av elbåt, robotikkseminar, lavtrofisk morgenkafé og mer!

Terje Reitaas er ansatt som ny forskningssjef i avdeling Mobilitet i SINTEF Community. Han kommer fra stillingen som forskningsleder i samme avdeling.

Dersom vi skal nå klimamålene vi har satt oss innen 2030 og 2050, må enda mer av samfunnet vårt gå over fra fossil til fornybar kraft. For å få til dette, er vi avhengig av å benytte oss av teknologier og løsninger fra mange ulike fagfelt og med...

– Et moderne samfunn fungerer ikke uten sikker vannforsyning. Men nå er drikkevannet på Svalbard truet både av klimaendringer og den geopolitiske situasjonen, sier seniorrådgiver Hanne Kvitsand.

En ny anvisning i Byggforskserien forklarer hva man må tenke på ved rehabilitering av betongkonstruksjoner med verneverdi.

– Alle politikere vil klippe snorer til nye fabrikker med nye arbeidsplasser. Men ingen vil klippe snoren til ny kraftutbygging. Hvordan skal vi klare å få til nye grønne arbeidsplasser om vi ikke har nok strøm til en fornuftig pris? spør Nils Røkke...

Hydrogen, batterier og solceller gjør det mulig å bruke elektriske anleggsmaskiner også der strømtilgangen fra nettet er begrenset, viser beregninger fra SINTEF.

SINTEF Community setter klimatilpasning, energieffektivisering, kritisk infrastruktur på Svalbard, bistandssamarbeid og godstransport på agendaen.

For sjette gang har SINTEF Energi et eget arrangement i samarbeid med NTNU Energi. I år er fremtidig kraftunderskudd tema.

Norske forskere er i gang med å utvikle vindturbiner som kan tilpasse farten på rotorbladene for å unngå kollisjon med fugler.

3D-printing har i de siste årene eksplodert i popularitet, og kan gi vei til en helt ny tid for raskere og mer klimavennlig produksjon. Men er dette virkelig framtidas produksjonsmetode?

Han viser verden hvordan de som bygger ut vannkraft, kan ta hensyn til fisken i elva. SINTEF-forsker Marcell Szabo-Meszaros står bak det internasjonale veikartet for fisk og vannkraft.

Er det bare oppdrettsfisken som er synderen for spredning av luselarvene? Eller kan det også være at villfisken sprer luselarver som smitter oppdrettslaksen? Det skal forskere finne ut.

Forskerne har utviklet en ny metode for å påvise stoffskiftesykdom som rammer kyr etter kalving. Målet er å avsløre om kua er i risikosonen – før hun blir syk.

Klimaendringene og en endret sikkerhetssituasjon i nordområdene gjør at vi må styrke kritiske samfunnsfunksjoner på Svalbard. Vannforsyningen er spesielt sårbar.

Bli litt klokere og få litt større tro på framtida mens du nyter sol og varme, med podkasten Smart forklart på øret i ferien.

Et nytt forskningsprosjekt skal produsere grønn ammoniakk ved å ta i bruk ulike variasjoner av fornybar energiproduksjon.

SINTEF har ledet et prosjekt for bærekraftig maritim transport i Nord-Afrika. Resultatet er en transportbåt drevet av batterier fra solceller.

Ishavsforskere har dratt nordover for å studere is og livet i ishavet. På 3500 meters dyp har de funnet en «dumbo-blekksprut», en skapning som danser i dypet med ballerinaskjørt.

Har du en feil med hjertet, gjelder det å få riktig hjelp kjapt. Kunstig intelligens kan bidra til nettopp det – og det kan føre til at flere liv blir reddet.

Ny teknologi skal transformere produksjonen av bleke- og desinfeksjonsmiddel i europeisk kjemikalieindustri.

Gjødsel- og kjemikalieselskapet Yara har mål om å bli klimanøytrale og dyrke fram en matproduksjon som er positiv for naturen. I en ny samarbeidsavtale med SINTEF utvides et allerede omfattende forskningssamarbeid til å se på nye områder innen grønn...

En fysisk forslagskasse funker ikke i 2023. Men hvorfor ikke bare lage en Facebook–gruppe eller sette opp en epostadresse? Alternativet skal du få vite mer om nå.

Snart holder du kanskje tempen i huset ditt oppe vinterstid ved hjelp av varme som molekyler fra matrester har lånt fra gårsdagens solskinn.

Aqua Nor arrangeres i Trondheim Spektrum 22.-24. august. SINTEF har stand H-604 på Forskningstorget hvor man blant annet kan få se og teste en modell av en digital tvilling for havbruk.

Vanntett sprøytebetong som alternativ til tradisjonell tunnelkledning kan redusere bransjens klimafotavtrykk betraktelig. Vi har sett på ulike alternativer for Byåstunnelen.

Hvordan kan Norge forhindre kraftunderskudd i 2027? Hvorfor har vi ikke et finn.no for gjenbruk på byggeplasser? Og vil AI bryte alle lover og regler slik vi kjenner dem? Dette og mye mer kan du høre om dersom du treffer oss på Arendalsuka.

Globale kriser knyttet til fattigdom, energi, naturmangfold og klima, kan løses med teknologi og innovasjon. Det må gjenspeiles i utviklingssamarbeidet.

Årets europeiske konferanse samlet tareeksperter i Trøndelag, som allerede huser en voksende tareindustri.

Et pilotprosjekt på Trosvik skole i Fredrikstad vil gi mer kunnskap om gjenbruk av elbilbatterier. Batterianlegget på skolen settes i drift høsten 2023, og skal blant annet bidra til at bygget kan bruke sin egenproduserte solenergi når strømprisene...

Det er flere gode grunner til å gjøre transport av varer mer automatisert, blant annet mangel på sjåfører i framtida og behov for mer effektiv og miljøvennlig frakt.

De oppgavene vi som førere av kjøretøyer utfører i dag, vil flyttes til maskiner når teknologien gjør det mulig og brukerne etterspør slike løsninger.  Det er ingen enkel sak – men vi i Norge er langt framme i skoa.

Pilotanlegget for CO₂-fangst på Tiller i Trondheim har i 12 år testet ut teknologi som er avgjørende for at norsk industri kan realisere karbonfangst- og lagring, og for at Norge kan bidra til å løse de globale klimautfordringene.

I siste statsråd før ferien la regjeringen frem stortingsmeldingen Klima i endring – sammen for et klimarobust samfunn. Den forbereder oss på de direkte, men glemmer de indirekte virkningene av klimaendringer.

For første gang er det laget referansenett som illustrerer ekte norske strømnett. De er utviklet av forskningssenteret CINELDI for å støtte en kostnadseffektiv overgang til fremtidens fleksible, intelligente og sikre strømnett.

Det er ekstra viktig å ivareta elsikkerheten på badet. Nå er Byggebransjens våtromsnorm oppdatert i henhold til de nyeste kravene i NEK 400.

Teknologien Flash-LIDAR kan være nøkkelen til både månelandinger, satellittreparasjon og opptelling av fiskestimer.

I dag samles eksperter innen karbonfangst, -transport, -bruk og -lagring (CCS) fra hele verden i Trondheim for den første dagen av den tolvte Trondheim CCS-konferansen (TCCS-12). Aldri før har det vært så stor interesse for konferansen, med...

I Palma vil forskere blant annet bruke VR-briller når beboerne involveres i dette arbeidet.

Covid-19 skapte mange barrierer for næringslivet. Markedssituasjonen endret seg, og strenge smitteverntiltak måtte håndteres for å holde hjulene i gang. En rask omstilling ble nødvendig.

Forskningssenteret Blue Revolution Centre skal undersøke samspillet mellom teknologiske løsninger og fiskevelferd på værutsatte oppdrettsanlegg.

Tonnevis av brukbare isolasjonsmaterialer ender opp som plastavfall når bygninger rives. Nå skal SINTEF, BEWI og næringen utvikle sirkulære løsninger.

Oppdaterte anbefalinger gjelder blant annet beskyttelse av brennbar isolasjon og brennbar parapet.

Ved hjelp av stamceller kan vi nå dyrke fram såkalte organoider; en bitteliten liten lever, et ørlite hjerte eller en tynntarm i laben. Mikro-organet kan deretter kobles til en mikrochip som simulerer biologiske prosesser. Denne sammenkoblingen...

OpenMod4Africa er et nytt EU-prosjekt ledet av SINTEF Energi med et mål om å utvikle bærekraftige og pålitelige energisystemer i Afrika. Prosjektet vil ha en betydelig innvirkning på energilandskapet på kontinentet.

Elkraftprisen for 2022 gikk til Hallvard Faremo, seniorforsker ved SINTEF. Den norske komité for CIGRÉ står for utdelingen.

Akvakulturnæringen kan gjøre mye for å skape sirkulære tiltak for sitt plastforbruk. Men kan det også lønne seg? Ja, mener forskere.

Sanitærinstallasjoner og utstyr tilkoblet vann og avløp har begrenset levetid. Byggforskserien viser når man kan forvente at komponenter, utstyr og installasjoner som helhet bør skiftes ut.

SINTEF og NTNU åpnet mandag SMART-H. Dette er en ny nasjonal forskningsinfrastruktur for forskning på hvordan hydrogen påvirker forskjellige materialer. Dette arbeidet er nødvendig for å utvikle et eksportmarked for hydrogen i Norge.

I 2030 skal et Hurtigruteskip uten utslipp, spekket med toppmoderne teknologi, enorme batteripakker, moderne seil og integrerte solcellepaneler gjøre det mulig å seile utslippsfritt mellom Bergen og Kirkenes.

Tare dyrket på Frohavet skal omdannes til biokull og brukes til å forbedre landbruksjord. Den nye metoden for å fange og lagre CO₂ prøves nå ut av norske forskere.

Autonome båter blir mer og mer utbredt.

Påhengsvegger har blitt stadig mer vanlig, men kunnskapen har vært lite tilgjengelig. Byggforskserien har nå publisert fire nye anvisninger om temaet.

Mange naturinngrep kan unngås gjennom bedre utnyttelse av eksisterende energiressurser.

De norske forskerne jobber blant annet med tidsplanlegging, forvaltning av infrastruktur og logistikk for jernbanefrakt.

Oslo Economics, SINTEF, Greensight og NTNU har gjennomført en utredning for Olje- og energidepartementet hvor formålet er å støtte regjeringens arbeid med å bygge opp en sammenhengende verdikjede for hydrogen produsert med lave eller ingen utslipp.

Snart må du kartlegge hvilke deler som kan få nytt liv, om du skal rive en bygning. Byggforskserien gir gode råd om prosessen.

I Bærum er det oppført et demobygg som er en del av EU-prosjektet Cultural-E. SINTEF bidrar med å definere løsninger for plussenergibygninger under norske forhold.

Noen er bekymret. Andre er entusiastiske. Men, hvor intelligent er egentlig kunstig intelligens?

De fleste nye biler i Norge er elbiler. De har svære batterier som er vanskelige å resirkulere. – Vi kan bistå industrien med å lage batterier som er mye lettere å gjenbruke, sier NTNU-forsker.

Nå vet forskere hva som skal til for å unngå at det farlige stoffet akrylamid dannes når potet havner i frityrgryta.

Skal vi unngå at byer blir flomfeller og “varmemagneter”, kan vi bli nødt til å anlegge våtmarksområder og grøfter midt i byen.

Solcellepanel er ikke særlig nyttige når de er dekket av snø. Forskere har regnet på hvor mye mer elektrisitet vi kan få ut om vi designer solcellepanel som frastøter snø og is. Resultatene er oppløftende.

Det var en kombinasjon av flere forhold som førte til brannen i ettersorteringsanlegget på Forus 22. juli 2022, viser rapporten fra en uavhengig undersøkelse som SINTEF har utført for IVAR IKS.

- Det er trolig behov for å gjøre vannkraften mer fleksibel, øke effekten og gjøre den forberedt på morgendagens energisamfunn, sier seniorforsker Atle Harby i den nyeste episoden av Energipodden fra Energisenteret.

Forskningssenteret FRIC har undersøkt hvordan brannrisikoen forbundet med solcelleinstallasjoner på bygg blir ivaretatt i det norske regelverket, samt i prosjekteringen av enkeltbygg.

I skyggen av sjokkoppslag om at frykt vanskeliggjør varsling av feilbehandling ved stort Oslo-sykehus, har noen i it-bransjen gått motsatt vei: Skapt felles læring nettopp når noe var galt.

Den siste bulken i bilen din, to tragiske flyulykker og blow-outen på Deepwater Horizon-plattformen kan ha samme bakenforliggende årsak.

Norsk taresenter tilbyr utstyr og kunnskap som skal styrke den nasjonale satsingen på tare.

Mære Landbruksskole har mål om å bli en nullutslippsgård. Men hva innebærer det? Som pilot i FME ZEN går de gjennom gården med ekspertblikk.

Nanoteknologi kan gi mer effektiv behandling av pasienter med bukhinnekreft.

Det er flere hensyn å ta før detaljprosjektering og bygging med krysslaminerte treelementer (KLT), mer kjent som massivtre. En ny anvisning i Byggforskserien gir råd.

Fortetting gjør byer sårbare for overoppheting, forurensning og farlige vindkast. Klimaendringer forverrer problemene, men vi kan også forebygge dem. Det kan gjøres ved å simulere mikroklima.

Oppdrettsnæringen har store vekstambisjoner, og innen 2050 er ambisjonen at oppdrettsproduksjonen skal vokse til 5 millioner tonn. I tillegg skal alt fôr til oppdrettsfisk og husdyr komme fra bærekraftige kilder.

SINTEF tar, sammen med fornybarklyngen RENERGY, en ledende rolle i å koordinere en «hydrogen valley» i Midt-Norge. Initiativet ble lansert 8. mai og markert på Trondheim Maritime Senter.

Nå er den her, betongen som kan få uendelig levetid, null vedlikeholdsbehov og 80 prosent lavere CO₂-utslipp enn dagens betong. Dette takket være en duo som SINTEF nå prisbelønner.

SINTEF fikk et driftsresultat på 127 millioner kroner i 2022, en nedgang fra 268 millioner kroner i 2021. Årsresultat etter skatt ble 144 millioner kroner, mot 262 millioner kroner i 2021.

Norge har som mål å bli selvforsynt med bærekraftig fôr til all matproduksjon innen 2030. Skal vi komme dit er det nødvendig å tenke nytt.

Mikroalger som tar opp CO₂ fra industrirøyk, for så å omforme klimagassen til laksefôr, kan bli en realitet. Nå skal forskere finne ut hvordan dette kan gjøres i storskala.

Bærum kommunen har vedtatt at den tidligere flyplassen Fornebu skal være etablert som et nullutslippsområde innen 2027. Men hvordan kan vi vite at de valgene man tar er riktige og varige?

Nasjonalt eksportråd har anbefalt helseindustri som ny eksportsatsing for Norge.

Ombruk er en grunntanke bak nye Voldsløkka skole og kulturstasjon. Elever bidrar inn i forskningsprosjektet ARV gjennom kunstprosjektet.

Beslutninger basert på forskning er en nøkkel for å lykkes i næringslivet. Nå blir SINTEF-forskere hyllet som verdensledende for sitt arbeid med å hjelpe ledere i riktig retning.

Å jobbe hjemmefra eller fra hytta har blitt vanlig. Men hvordan kan it-utviklere og andre team samarbeide mest mulig optimalt når arbeidshverdagen ikke er knyttet til ett sted?

Norge har et nasjonalt mål om at alle nye personbiler og lette varebiler skal være nullutslippskjøretøy (elbiler og hydrogenbiler) fra 2025. Da må vi ha kunnskap om elbillading og energibruk.

Sentrale organisasjoner innen forskning og utdanning, næringsliv og forvaltning går sammen og danner et viktig forum for forvaltning og deling av havdata.

Sjøen spiser seg stadig nærmere den gamle, ærverdige Taubanestasjonen. Forslagene til hvordan vi kan berge kulturminnet er mange, men er de akseptable?

Vi har lang vei å gå før store mengder havvind kan sluses effektivt inn i energisystemet. Mye ny teknologi og ny kunnskap må på plass først.

Vi må sette pris på, og ta bedre vare på, egen munnhelse. Og det trengs. For selv om barn og ungdom har færre hull i tennene nå enn før fluortannkremen ble gjort tilgjengelig for alle i 1971, er det langt igjen til null hull.

Spesialstålet kom i fokus ved en bilulykke i 2021. Normalt skal slike legeringer korrodere langsomt, men de bør ikke brukes i rekkverk langs veier som vintersaltes. Andre steder i veinettet kan materialet gi lang levetid og kostnadsbesparelser.

Voldsløkka blir den første plussenergiskolen i Oslo. SINTEF og NTNU har blant annet sett på strategier for plassering og utforming av bygningsintegrerte solceller.

Kostnadsbildet for flytende havvind vil endre seg etter hvert som installasjonsvolumet øker, sier John Olav Giæver Tande, sjefsforsker i SINTEF og leder av forskningssenteret North Wind.

Demobygget på Østerås er et passivhus i massivtre, bygget på en utslippsfri byggeplass.

Brillene forteller deg hva du skal gjøre, sjekker at det blir riktig og passer på at du ikke blir for sliten. Framtidas fly er blant produktene som skal lages ved hjelp av ny teknologi fra Norge.

På en skjerm hos SINTEF kan ingeniører nå prøvekjøre en digital tvilling av et virkelig produksjonsanlegg – og snart få se om planlagte endringer får den effekten det er lagt opp til.

«Folk treng hus og hus treng folk». Men hva hjelper bruk og beboelse et fredet hus fra 1919 som står på tinende permafrost? Er tekniske inngrep akseptable eller er de uforenlige med å ivareta den historiske verdien?

– Hva vi gjør i dag vil være avgjørende for fremtiden i våre lokalsamfunn, våre byer og verden rundt oss.

Dataprogrammet vårt kostet mange millioner. Plutselig regnet det feil – grunnet et snikende problem som trolig rammer mange virksomheter i det skjulte.

20. april 2023 ble SINTEF invitert til å holde en presentasjon for den mexicanske ambassadøren i Norge Ulises Canchola ved Fremtidens Industri (FI) sitt kontor i Trondheim.

EU-prosjektet REFOLUTION vil bidra til å redusere klimagassutslipp fra fly og skip ved å utvikle avansert og kostnadseffektivt biodrivstoff.

I nanomedisinen har det lenge vært et problem at immunforsvaret fanger opp og ødelegger nanopartiklene og medisinene de frakter med seg. Nå prøver forskere å heller utnytte dette til sin fordel i kampen mot kreft.

Regn forårsaker stadig større skader på bygninger i Norge. Men statens gjennomgang av den byggtekniske forskriften står like fullt på stedet hvil.

Til hjelp for prosjekterande har forskingssenteret Klima 2050 utvikla eit rammeverk for klimatilpassing av bygningar.

Det er mest energi å spare i de husene som allerede er bygget, og etterisolering av den eldre bygningsmassen er blant de mest effektive tiltakene.

Målet er å få best mulig nytte av alle de ulike båtene som oppdretterne trenger ved anlegg som er eksponert for høy sjø og sterk strøm. Nå har forskere sett på saken.

For å oppnå et strømnett som er fleksibelt, intelligent, robust og kostnadseffektivt, er deling av kunnskap viktig.

Hjemmefra snakker du mye med faggruppen din – bra for idégjennomføring. Derimot snakker du mindre med andre grupper – dårlig for utklekking av nye ideer. Men dette kan fikses.

Alle som jobber med prosjektering, planlegging og bygging, bør ha grunnleggende kunnskap om radon. Man må vite om utbredelse, helsefare, lover og regler, målinger og aktuelle tiltak.

Definisjonen er selve rammeverket for arbeidet med å nå målet om nullutslippsnabolag.

På norgesbesøk tidligere i år etterlyste Bill Gates nyskaping som gjør det billigere å redde klimaet. Ett av stedene å starte er å fremskaffe flere eksperter på databehandling.

Vi trenger kraften solceller produserer for å nå klimamålene, men solkraften må inkluderes på en smart og rettferdig måte. Da må vi ha vi gode reguleringer.

Hvorfor er kulde så skadelig når ulykken er ute? Og hvorfor er det nettopp kulde som gjør at noen pasienter berger livet, uten å få varige mén?

Som del av det fireårige sirkulærøkonomiprosjektet TREASoURcE skal det installeres stasjonære batterisystemer (Battery Energy Storage System, BESS) med brukte elbilbatterier ved to demonstrasjonsanlegg i Norge og Finland sommeren 2023.

For at miljøambisjoner skal overleve detaljprosjekteringen, bør målene være konkrete. Man bør også synliggjøre konflikter mellom klima, miljø og andre hensyn så tidlig som mulig.

Det er det ingen som vet per i dag. Derfor jobber et forskerteam med å få en grundig oversikt over plastforbruket vårt. Resultatet blir en åpen database der du kan finne informasjon om all plast i Norge.

Kan tilslag laget av betongrester og slam fra trommelbiler ha gode mekaniske egenskaper og i tillegg være bra for klimaet? Tester tyder på det.

Endometriose: Bruker vi alt vi kan om kreft, er det lov å håpe at gode diagnose- og behandlingsmetoder kan utvikles mot kvinnelidelsen “alle” nå snakker om.

Forskere som var involvert i det første GoNorth-toktet i fjor høst presenterte foreløpige resultater 23. mars i et møte hos Forskningsrådet i Oslo.

Nå skal Nemonoor få fart på bruken av kunstig intelligens i norske virksomheter over hele landet.

Deler av nedbøren vil komme som styrtregn. Hvordan kan vi redusere risiko forbundet med klimaendringer, økt nedbør og flomvann der vi bygger og bor?

CO₂-fangst direkte fra lufta (DAC) gir nye muligheter for å komme nærmere målet. Men, det er fortsatt et stykke igjen før DAC kan realiseres fullt ut som klimatiltak.

CO₂-fangst og lagring (CCS) gir store utslippskutt på byggeprosjekter til en liten kostnad. Det viser en ny studie fra SINTEF og TU Delft. Nå får forskningen internasjonal oppmerksomhet.

NASA har planen klar: Mennesket skal tilbake på Månen. På en bemannet base. Skal det lykkes, må vi blant annet kunne dyrke vår egen mat der oppe. Norske forskere er i gang med å gjøre det mulig.

Materialene som testes, skal brukes i vegger og dekker, og egenskapene må dokumenteres.

Skipsdeler fraktes jorda rundt, selv om en datafil kunne holdt.

Forskning på «is-plugger» i rør ga oljeselskapet OMV trygghet til å velge bort installering av varmekabler.

Bygningsintegrerte solceller fungerer både som kledning på vegg eller tak og som strømgenerator. Denne teknologien kan dermed spare både energi og byggematerialer.

Emmy-nominerte Ian Cheney sin nye dokumentar, The Arc of Oblivion, undersøker sporene menneskeheten legger igjen på kloden vår. I filmen blir Cheney med SINTEF-forsker Ida Beathe Øverjordet på forskningstokt til Arktis på leting etter legemidler i...

Etter mange år som forsker i SINTEF ble seniorforsker Truls Gjestland 16. mars tildelt Kongens fortjenestemedalje.

Nederland trengte en tredjepartsvurdering for prosjektet Aramis som skal lagre CO₂ på nederlandsk sokkel.

Bygg- og anleggsbransjen står for hele 15 prosent av Norges klimagassutslipp. Datadrevne anleggsplasser kan endre på det.

Stadig flere havbruksoperasjoner kan kalles eksponerte, altså særlig utsatt for vind, bølger eller strøm. Dette gir mange driftsutfordringer som må løses.

Forsknings- og innovasjonsmiljøer over hele landet skal kunne benytte seg av e-infrastrukturen som skapes.

Har du noen gang lurt på hva digitalisering og digital transformasjon er for noe, er du usikker når disse begrepene blir brukt, og hvordan du skal forholde deg til dem? Kort og godt; Hva er forskjellen?

Et samarbeid mellom lastebil- og drivstoffprodusenter og forskningsinstitutter bringer nå klimaomstillingen til Europas tungtransport. Med støtte fra EU skal de første av hele 150 hydrogendrevne lastebiler innta europeiske veier allerede i 2024.

Skal vi bygge for framtida, kan vi ikke basere oss på gårsdagens bilpark.

Regjeringen foreslår å utvide områder i Barentshavet for leting etter olje og gass. SINTEF anbefaler å ikke utvide, da vi mener det er behov for mer kunnskap knyttet til blant annet miljøvern og konsekvenser for fiskeriaktiviteten i området.

SINTEF har lenge fulgt FN-forhandlingene om en ny global havmiljøavtale. Avtalen er en del av havrettskonvensjonen om bevaring og bærekraftig bruk av naturmangfold i områder utenfor nasjonal jurisdiksjon.

Dagens løsninger for ventilasjon av bad kan være modne for en revurdering, viser forskning.

Forskere skal bruke speil til å fange konsentrert sol. Solanlegget vil også skille seg ut fordi det kommer til å produsere både strøm og varme – som skal brukes til CO₂-fangst.

«Hyblifisering» og ustabile nabolag er en av hovedgrunnene til at barnefamilier flytter fra sentrale byområder. Forskere har sett på hva som kan få dem til å bli.

Digitalt samarbeid krever mer kontorareal, ikke mindre. Det krever i alle fall ikke åpne kontorlandskap.

Er videokonsultasjon egnet for psykologisk behandling av barn og unge som er i kontakt med barnevern? Behandlerne ser fordeler, mens ungdommene i stor grad er kritiske til oppfølging på skjerm.

Magnetene i vindmøller kommer fra Kina. Materialene i el-bil batterier kommer i hovedsak fra Kongo. I dag fraktes viktige mineraler og metaller til Europa fra ustabile land langt unna. Kan vi sikre tilgangen på hjemmebane? Her er forskernes tre...

ScaleAQ viste fram og testet sitt nye subsea merdsystem under en demonstrasjonsdag for sine kunder i Havbassenget hos SINTEF Ocean.

Nye metoder for å beregne effektbehov gir grunnlag for bedre nettplanlegging og prosjektering av smarte bygninger.

Du har kanskje hørt om den, og lurt på hva EU-taksonomien er og betyr? SINTEF-forsker Mathias Irgens forklarer.

I forrige uke satte Folla Alger ut den første taren i sitt nye kombinerte oppdrettsanlegg for laks og tare i Steigen i Nordland.

Hvordan vil våre liv se ut i 2030 og utover? For å gå i retning av et bærekraftig samfunn er det ikke nok å se til økonomisk vekst. Et nytt forskningsprosjekt vil undersøke følgene av å legge til livskvalitet, inkludering og bærekraft inn i...

Drømmer du om eller har bestemt deg for nytt bad? En bok fra SINTEF gir boligeiere et nyttig hjelpemiddel når de skal planlegge og bestille arbeid.

Det vi ser på tv-skjermen er nå også vitenskapelig dokumentert. Johannes Høsflot Klæbo huker av alle bokser når forskerne trekker fram de viktigste egenskapene for å lykkes i en fellesstart i langrenn.

Hva om man kan “reise” til sykehuset via en avansert VR-brille? Forskere gjør det nå mulig ved hjelp av lokale helserom og bruk av såkalt augmented reality. Forsøkene er så langt lovende.

Hvordan skal vi best sikre bygg og infrastruktur mot flom, skred, styrtregn og et fuktigere klima? I åtte år har forskere, offentlige etater og privat næringsliv jobbet sammen for å finne løsninger.

Faren for at samtaleroboter, eller “ChatGPT”, skaper juksemakere er til å leve med. Skolen bør la elevene prøve ut ny teknologi.

Med et overskudd av produsert energi, blir Voldsløkka den første plussenergiskolen i Oslo. SINTEF og NTNU skal gjennom EU-prosjektet ARV forske på løsningene.

Inge Gran, administrerende direktør i SINTEF Energi, skal lede regjeringens nye ekspertutvalg som skal vurdere dagens system for å fastsette strømprisen.

Med en detaljert plan for hva de skal gjøre når de kommer opp en bakke, kan skiløpere tjene tid på konkurrentene. Men det er viktig å sette inn støtet på akkurat riktig tidspunkt. Hvis ikke koster det for mye krefter.

Forbruk av varer og tjenester – og ikke bare utslipp fra produksjon – må tas med i regnskapet. Men, hvordan får vi med utslipp fra de varene som er produsert i utlandet?

En isolasjonspose som kan redde mennesker i nød og en løsning som gjør at pasienter kan leve fullverdige liv hjemme istedenfor på sykehus. Begge innovasjonene vant denne uka DOGA-merket for design og arkitektur.

Mange norske boliger varmes opp kun ved hjelp av strøm. Ved langvarig strømbrudd vil energieffektive hus holde varmen vesentlig lengre enn hus bygget etter minstekravene.

Kan vi stole på at de smarteste og mest helhetlige løsningene blir valgt?

Forskere regnet på det totale fotavtrykket til en seng. Så fant de ut at det var mulig å halvere det.

Norsk selskap plugger nå forlatte petroleumsbrønner ved hjelp av kunstig lava – så langt med hell. Ferske lab-resultat tilsier at forsegling av CO₂-lagre kan bli neste bruksområde.

Nye tall bekrefter at visse verdikjedeaktiviteter, slik som lufttransport og fôrproduksjon, har stor innvirkning på karbonutslipp, men de peker også på måter å redusere disse på.

Skal fremtidens automatiserte og digitaliserte samfunn bli en realitet i Norge, er vi avhengig av mer nøyaktige posisjoneringstjenester – i sanntid.

Det var en kombinasjon av flere årsaker som førte til skredet ved Stavsjøfjelltunnelen på E6 i Malvik 4. mai 2022, ifølge granskingsrapporten SINTEF har laget for Nye Veier.

Som forbruker har du sikkert opplevd at tingene du kjøper noen ganger har feil og mangler, enten det gjelder smarttelefonen, vaskemaskinen eller bilen din. Forskere tror det snart tilhører fortiden.

Det er nesten ingen grenser for hvor mye data vi kan samle inn og ta vare på i 2023. Men hva kan vi bruke informasjonen til, og hvordan får vi tilgang på det dataene kan fortelle oss?

Nå kan norske aktører utvikle egne løsninger for batteriproduksjon. Nyåpnede SINTEF Battery Lab skal gi Norge konkurransefordeler i globalt kappløp.

DNVs skipsinspektører slapp å reise inn til fysiske møter etter pandemien, men nå er de tilbake rundt møtebordene igjen: De virtuelle møtene hindret vesentlig kunnskapsdeling.

Dette vil SINTEF gjøre ved å ta i bruk sin ekspertise på flerfasemodellering og et anlegg for CO₂-strømning i verdensklasse.

Bygging av ny infrastruktur er svært kostbart, både for økonomien og klimaet. Derfor er det lurt å ta bedre vare på det som allerede er bygget.

Strømnettet vårt trenger avlastning i periodene «alle» bruker strøm. Varierende priser for hurtiglading av elbil kan være en av løsningene, viser forskning.

SINTEFs fagmiljø peker på helse, industriell og marin bioteknologi som særlig viktige områder.

Sjefforsker Gerd Kjølle i SINTEF mener vi må ligge i forkant på forsyningssikkerhet for å lykkes med elektrifisering av Norge. Digitalisering av kraftsystemet vil bidra til viktige løsninger.

Styrtregn blir en stadig større utfordring, og permeable dekker kan være en del av løsningen. Et forskningsprosjekt med SINTEF og NTNU var starten på innovasjonsprosessen i Vikaune Fabrikker.

Et nytt Pilot-E-prosjekt får 20 millioner for å finne løsninger som kan avlaste og gi fleksibilitet i de mest intense timene i kraftsystemet. Det kan gi rom for at flere bedrifter kan spare penger og energi.

ZEB-laboratoriet har vært i bruk som kontorlokaler og laboratorium for bærekraftige bygg i snaue to år. Det skulle bli verdens mest ambisiøse klimabygg, og så langt er det en suksess.

I Årdal planlegges bygging av et avfallsforbrenningsanlegg med ny teknologi som fanger og lagrer CO₂ – og dermed fjerner klimagassen fra atmosfæren.

Mange sjefer synes de jobber bra med psykososiale arbeidsmiljøforhold. Mange ansatte er uenige i det, ifølge ny rapport. Ikke så rart, kanskje, for folk viser seg å definere begrepet ulikt.

Sjefforsker Kåre Helge Karstensen er invitert til å bli medlem i FNs miljøprograms "Technical Advisory Group" innen håndtering av kjemikalier, avfall og forurensning.

Han lærer verden å bruke restene av gamle bygninger til ny betong. Alt kan resirkuleres – det som tar tid, er å få det inn i bevisstheten til folk, ifølge SINTEFs Christian John Engelsen.

Koronavaksinene sparte 20 millioner menneskeliv allerede det første året. Hva er status og hvor går veien videre i kampen mot pandemien?

En ny spørreundersøkelse viser at flertallet av norske bedrifter ikke prioriterer klimatilpasning av bygninger og infrastruktur.

Det blir tema på Byggavfallskonferansen i Oslo i februar, hvor blant andre SINTEF er invitert til å bidra med kunnskap.

Endelig kan CO₂ fanges subsidefritt i industriell skala. Stater verden over bør nå få private aktører med på å finne lagringssteder som monner.

I omstillingen til et fornybart energisystem vil hydrogen spille en nøkkelrolle. 12. januar 2023 ble piloten, som skal levere teknologien som muliggjør grønn omstilling offshore, offisielt åpnet.

Batteriselskapet Elinor Batteries og SINTEF inngår strategisk samarbeid med mål om å lykkes med etableringen av en gigafabrikk for produksjon av bærekraftige og konkurransedyktige batterier i Trøndelag.

Et våtere og villere vær øker påkjenningene på bygg og infrastruktur. Vi har undersøkt om et populært sertifiseringsverktøy for bærekraft kan sikre god klimatilpasning for infrastruktur.

Automatiserte maskiner lærer nå å finne kreftceller ved hjelp av manipulert lys. Det kan avlaste et presset helsevesen og korte ned ventetiden for engstelige pasienter.

I Horizon Europe-prosjektet ReSoURCE vil forskere fra SINTEF og Norsk Elektro Optikk, sammen med partnere fra fem land, redusere Europas karbonutslipp ved å utvikle et sensorbasert system for resirkulering av ildfaste produkter.

Har du lagt merke til dem? De tomme snusboksene som slenger i gater og parker? Nå kan de få nytt liv som andre produkter i stedet for å bli søppel.

Hurtigruten og SINTEF får verdifull drahjelp i utviklingen av utslippsfrie og bærekraftige hurtigruteskip. Sea Zero-prosjektet har fått 67 millioner kroner i støtte fra Grønn Plattform.

NMBU og SINTEF vil sammen ta lederskap til samfunnsoppdraget om bærekraftig fôr til oppdrettsfisk og husdyr, og inviterer til nasjonal konferanse. – En mulig månelanding, mener forsknings- og høyere utdannigsministeren.

Er du bekymret for strømpriser og -regninger, eller liker de best å fyre med ved. Forskere ved SINTEF Energi har noen gode tips som du kan ta i bruk hjemme.

Skip, broer og vindmøller kan sikres med sensorer som bare er noen millimeter store. Prinsippet bak teknologien har forskerne lånt fra en vibrerende gitarstreng.