FNs klimapanel har nå gitt klar beskjed: Det vi gjør de neste sju årene vil påvirke klimaet de neste 1000. Det betyr at vi må ta i bruk alle mulig tiltak for å bremse temperaturstigningen.
I et DAC-anlegg blir karbondioksid «støvsugd» ut fra atmosfæren, slik at CO2-konsentrasjonen og drivhuseffekten reduseres. Teknologien er nyttig ved at den kan bidra til å fjerne CO2 direkte fra lufta og ikke bare stoppe utslipp av fossil CO2. En utfordring er imidlertid at et anlegg må behandle store mengder luft for å få en merkbar effekt, noe som gjør DAC kostbart.
– Konsentrasjonen av karbondioksid i lufta er på kun 0,04 prosent. På grunn av den lave konsentrasjonen trengs det mye energi og stort areal. Kostnaden per tonn fanget CO2 blir dermed høy, sier sjefforsker ved SINTEF Industri, Jon Hovland.
Hva skal til for å realisere DAC i Norge?
På verdensbasis finner vi i dag rundt 18 test- og demonstrasjonsanlegg for DAC, med en kapasitet på rundt 9000 tonn CO2 i året. Det største anlegget i drift finnes på Island. Dette har en kapasitet til å fange opp til 4000 tonn CO2 i året.
I Norge ligger mange forhold til rette for å kunne realisere DAC. Vi har stor geologisk lagerkapasitet på kontinentalsokkelen, egnede klimatiske forhold og høy kompetanse på karbonfangst og lagring.
Flere norske selskaper vurderer eller har planer om å bygge DAC-anlegg, basert på teknologi utviklet i Norge, eller i samarbeid med utenlandske selskaper. Hva skal til for at disse planene blir en realitet?
SINTEF har gjort en utredning for Miljødirektoratet som viser at det trengs mer forskning på teknologien. Her vil en sentral del være å lære av erfaring for å få energiforbruk og andre kostnader ned. Etter hvert som teknologien blir moden, vil nemlig bygge- og driftskostnadene reduseres, mens kostnaden for energi vil utgjøre en større andel, siden energibruken er knyttet til mengde CO2 som fanges.
Miljødirektoratet peker i sin rapport på at det vil være behov for driftsstøtte til DAC, om det ikke blir slik at negative utslipp verdsettes gjennom andre virkemidler. Et slik virkemiddel kan være at staten «speiler» CO2-avgiften med en omvendt avgift per tonn CO2. Da vil selskapene få betalt for hvert tonn CO2 som fjernes. Dette kan kombineres med støtte til teknologiutvikling og eventuelt virkemidler for utvikling av infrastruktur for transport og lagring.
– Potensialet ved DAC er stort, men det er viktig å påpeke at teknologien ikke vil være et alternativ, men et supplement til å redusere utslipp av CO2 og andre klimagasser, som for eksempel CCS-teknologi, sier Hovland.
