Til hovedinnhold
Norsk English

Om SINTEF - Anvendt forskning, teknologi og innovasjon

Vår historie


Etablering og formål

SINTEF ble etablert i 1950 av Norges tekniske høgskole (NTH), som i dag er del av NTNU. Det fulle navnet var da "Selskapet for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole".

I 1980 ble selskapsform og navn endret til "Stiftelsen for industriell og teknisk forskning ved Norges tekniske høgskole". En vedtaksendring i 2008 gjorde kortnavnet SINTEF til organisasjonens fulle navn.

SINTEF er en uavhengig og allmennyttig forskningsstiftelse hvor ingen eiere kan ta ut utbytte. Økonomiske overskudd investeres i vitenskapelig utstyr og kompetanse.

Formålet er å bidra til utvikling av samfunnet gjennom å utføre forskning innenfor naturvitenskap, teknologi, helse- og samfunnsfag i samarbeid med NTNU.

 

Pionertida. I 1954 hadde SINTEF seks avdelinger. Her pågår smelteforsøk i en lysbue-stålovn. Foto: SINTEF

Vekst og utvikling

SINTEF ble etablert fordi professorer ved NTH så muligheter for å bygge opp en oppdragsforskningsvirksomhet, og benyttet SINTEF som instrument. Aktivitetene ble organisert som SINTEF-avdelinger med den stedlige professor som leder. Slik utviklet SINTEF seg frem til 1980.

SINTEF hadde sin kraftigste vekstperiode på 1970-tallet. Dette hadde sammenheng med det voksende teknologibehovet i den unge, norske oljenæringen. Store nasjonale laboratorier som Havlaboratoriet og Flerfaselaboratoriet så dagens lys på denne tiden.

De såkalte goodwill-avtalene ga Trondheims-miljøet et løft. Utenlandske oljeselskaper ble oppmuntret til å legge forskningsaktivitet til Norge, og NTH/SINTEF posisjonerte seg godt. Goodwill-perioden løftet NTH/SINTEF til et høyt, internasjonalt nivå, teknologisk sett.

I 1980 ble SINTEF omgjort til en næringsdrivende stiftelse og profesjonalisert som organisasjon. Den gamle modellen med NTH-professoren som SINTEF-leder gikk ut, selv om noen fortsatte i doble roller. I hovedsak hadde SINTEF nå egne ledere.

Konsernet SINTEF ble etablert midt på 80-tallet, da tre nye institutter ble lagt inn under SINTEF-paraplyen. Norges Skipstekniske Forskningsinstitutt (MARINTEK), Elektrisitetsforsyningens Forskningsinstitutt (EFI) og Institutt for Kontinentalsokkelundersøkelser (IKU) ble gjort om til aksjeselskaper med SINTEF som største eier. Et fjerde aksjeselskap, SINTEF Fiskeri og havbruk, ble opprettet i 1999. SINTEF Byggforsk AS ser dagens lys 1. januar 2006.

Inn i oljealderen: Eksperimenter i dette SINTEF-laboratoriet sto sentralt da norske forskere utviklet flerfaseteknologien. Den er blant annet brukt til å bygge ut olje- og gassfelt som ellers ikke ville vært lønnsomme. Foto: SINTEF / L. Killingberg

Samfunnsfagene kommer

Den samfunnsfaglige satsingen i SINTEF startet allerede på 1970-tallet, med opprettelsen av Institutt for Industriell Miljøforskning (IFIM). Sikkerhetsforskning ble oppbygd i takt med behovene på sokkelen. Senere kom flere andre miljøer til. I 1996 ble de samfunnsfaglige miljøene samlet under paraplyen SINTEF Teknologiledelse.

SINTEFs satsing på helse startet omtrent på samme tid, med Norsk institutt for sykehusforskning som første enhet. På 1980-tallet ble det bygd opp en aktivitet på medisinsk teknologi i samarbeid med Regionsykehuset i Trondheim (nå St. Olavs Hospital) og Det medisinske fakultet ved NTNU. Instituttet SINTEF Unimed (senere SINTEF Helse) ble etablert i 1992.

Teknologi på lag med livet: Samarbeid mellom medisinere og teknologer i Trondheim har resultert i hjelpemidler som muliggjør hjerneoperasjoner med minimale inngrep. Foto: SINTEF / Ole Hesledalen

Nasjonal og internasjonal rolle

Sentralinstituttet for industriell forskning (SI) i Oslo, ble innlemmet i SINTEF i 1993. SI ble etablert i 1949, et drøyt halvår før SINTEF ble opprettet, som ledd i gjenreisingen og utviklingen av industrien etter 2. verdenskrig. SI utviklet en industrinær kultur som ga sterke industrielle ringvirkninger, og som gjorde at instituttet vokste raskere enn SINTEF de første årene. Etter fusjonen fikk SINTEF en tydeligere nasjonal posisjon, som også omfattet en samarbeidsflate mot Universitetet i Oslo (UiO).

De senere år har SINTEF etablert kontorer i Bergen og Ålesund, datterselskaper i Tromsø, Mo i Rana og Raufoss samt en forskningsstasjon på Svalbard. Internasjonalt er SINTEF representert i Houston, USA; Rio de Janeiro, Brasil; Puerto Varas i Chile og i Hirtshals, Danmark.

Reorganisering og markedsorientering

I 1996 ble SINTEF reorganisert til 12 institutter med relativt stor autonomi. Hvert av disse ble ledet av en direktør med eget styre.

I 2004 og 2007 ble SINTEF reorganisert på ny. En ny hovedstrategi ble vedtatt i 2007 etterfulgt av nye vedtekter i 2008. SINTEF bestod da av åtte forskningsinstitutter, som i hovedsak var definert etter bransjer og verdikjeder i markedet. Disse var SINTEF Byggforsk, SINTEF IKT, SINTEF Materialer og kjemi, SINTEF Teknologi og samfunn, SINTEF Energi, SINTEF Fiskeri og havbruk, SINTEF Petroleum og MARINTEK. I tillegg kom SINTEF Holding, som samlet oppstartbedrifter og strategiske selskaper eid av SINTEF.

I 2014 vedtok SINTEF en ny strategi, med stor vekt på samfunnsoppdraget og styrken ved å ta i bruk den beste kompetansen i "Ett SINTEF".

Hovedmålet er å levere verdensledende forsking for innovasjon,  og bidra til samfunnsnytte og konkurransekraft gjennom å realisere FNs bærekraftsmål.

I 2016 investerte SINTEF 100 millioner kroner i laboratorier, vitenskapelig utstyr og andre driftsmidler. Samme år etablerte stiftelsen et såkornfond, SINTEF Venture V, med en investeringskapital på 500 millioner kroner for å hjelpe oppstartsbedrifter.

Jubileumsåret 2020 startet med at en av våre forskere var blant hovedinnlederne på NHOs årskonferanse. Et godt bilde på den posisjonen SINTEF har fått i nærings- og samfunnsliv gjennom sine første 70 år.  

Se alle årsrapportene i SINTEF.

Forskningsglimt

Gjennom mange tiår har vår forskning gitt løsninger og innovasjon for samfunnet og for kunder over hele kloden.