Om SINTEF - Anvendt forskning, teknologi og innovasjon
Sensor redder liv i trafikken
Kontaktperson
Fylt av ferske impulser fra USA, etablerte pionerer ved SI (nåværende SINTEF i Oslo) et fagmiljø innen mikroelektronikk tidlig på 1960-tallet. De laget sin første transistor i 1962, og litt etterpå sin første integrerte krets.
I mellomtida hadde de også utviklet den såkalte "SI-bjelken", hovedbestanddel i en ny trykkmåler – en ørliten silisiumstav, utstyrt med fremmedatomer på "transistorvis". Bjelken ble industrialisert av Aker-gruppen. Dette førte til etablering av selskapet Akers Electronics (AE) i Horten i 1965 (seinere omdøpt til AME - Aksjeselskapet Mikro-Elektronikk).
Ut av AME sprang bedriften Sensonor i 1985 – en bedrift med blikk for bilindustriens behov.
Sanseapparat varsler om bråstans
Den lille bjelken fra SI brakte det nyetablerte selskapet raskt inn på markedet for airbag-sensorer – "sanseapparatet" som varsler kollisjonsputer om bråstans.
Bjelken var kjernen i en første generasjon airbag-sensorer som Sensonor leverte til Mercedes på slutten av 1980-åra. Med dette ble Horten-bedriften først i verden med elektroniske airbag-sensorer.
I 1992 lanserte Sensonor sin andre generasjon krasjsensorer. Den nye sensoren var bygget rundt en videreutviklet bjelke som var velegnet for masseproduksjon. De neste åtte årene leverte Horten-bedriften 33 millioner slike sensorer til bilindustrien.
Sensor "ser" dekktrykket
Sensonor har samarbeidet nært med SINTEF i alle år. Bedriften ble en betydelig aktør globalt innenfor produksjon av Mikro-Elektro-Mekaniske-Systemer (MEMS).
Selskapet var først ute med sensorer som måler dekktrykket i biler. Selskapets dekktrykksensorer finnes i dag i mer enn 60 millioner biler. Sensonor sto også bak den første MEMS-gyroen som ble produsert i store volum.
Selskapet endret i 2009 kurs mot høypresisjonssensorer – med gyroer som første fokusområde. I 2012 gikk Sensonor konkurs. Selskapet ble reetablert etter tre uker og har fortsatt gyroer som prioritert område. Disse brukes til stabiliseringsformål og til nøyaktig navigasjon til lands, til vanns og i lufta.
Vestfold – Norges Silicon Valley
- Nylig hjemkommet fra USA, bygget nordmannen Olaf Stavik (1927-2011) opp et fagmiljø i mikroelektronikk ved SINTEF i Oslo tidlig på 1960-tallet. Deretter sto han sentralt under oppbyggingen av mikroelektronikk-industrien i Vestfold.
- For sin rolle som gründer, mottok Stavik Kongens fortjenstmedalje i gull i 1997.
- Anbefalingsbrevet som utløste overrekkelsen, kom fra industrifolk i Horten. Brevet listet opp selskapene AME, AME Space, Sensonor, Getech og Borre Mikrokomponent. "Ingen av disse bedriftene, som midt på 1990-tallet teller mer enn 500 ansatte, hadde eksistert uten Olaf Staviks pionérinnsats", fastslo forslagsstillerne.