Til hovedinnhold
Norsk English

Vil elektrifisere anleggsplasser – også i distriktene

Ikke lenger kun i byen: Her er elektriske anleggsmaskiner på jobb på en byggeplass i Oslo. Fordelen er mindre støy og mindre forurensing. Nå skal slike maskiner også 
bli tilgjengelige "offgrid". Foto: SINTEF
Ikke lenger kun i byen: Her er elektriske anleggsmaskiner på jobb på en byggeplass i Oslo. Fordelen er mindre støy og mindre forurensing. Nå skal slike maskiner også bli tilgjengelige "offgrid". Foto: SINTEF
Hydrogen, batterier og solceller gjør det mulig å bruke elektriske anleggsmaskiner også der strømtilgangen fra nettet er begrenset, viser beregninger fra SINTEF.

I dag er bygg- og anleggsnæringen ansvarlig for ca. 4,5 prosent av landets klimagassutslipp. Utslippene  kommer i hovedsak fra bruk av fossilt brensel i transport og drift av anleggsmaskiner.

Om vi bytter til elektriske anleggsmaskiner kan vi få lavere utslipp, mindre støy, mindre forurensning, bedre luftkvalitet og dermed bedre arbeidsmiljø. 

Til nå har elektriske maskiner blitt testet ut på byggeplasser i Oslo, med god tilgang til nettstrøm.

SINTEF  har gjort en kartlegging som viser at elektrifiseringen alt i alt fungerer bra, selv om det kan være utfordringer med strømforsyning og lading når flere, store anleggsmaskiner skal brukes samtidig. 

Et suksesskriterium er at kommunen stiller tydelige krav til utslippsfrie bygge- og anleggsplasser, slik Oslo kommune har gjort. I tillegg trengs det gode muligheter for  lading og drift av maskinene.

Nå skal erfaringene fra Oslo brukes til å forbedre anskaffelseskrav for Rogaland fylkeskommune.

Skal elektrifisere stor anleggsplass med begrenset strømtilgang

Men hvor lett er det å gjøre mer avsidesliggende anleggsplasser fossilfrie? Og hva når det i tillegg er snakk om energikrevende aktiviteter og store maskiner?

– Det er absolutt mulig å skalere opp løsningene fra byggeplassene i Oslo, men vi må finne andre løsninger for å dekke energibehovet, sier SINTEF-forsker Marianne R. Kjendseth Wiik.

Hun har sett på energi- og effektbehovene når en anleggsplass i Gjesdal kommune i Rogaland skal bli helelektrisk, og kartlagt energiressursene i nærheten.

Kluge-tippen i Gjesdal i Rogaland er mottak og mellomlager for steinmasser. Snart blir den også testarena for store, elektriske anleggsmaskiner. Foto: SINTEF

 

Kluge-tippen er i dag et sentralt mottak og mellomlager for steinmasser fra anleggsprosjekter i regionen. Hovedaktivitetene er gjenvinning, knusing og transport av masser. Dette er svært energikrevende prosesser, og det lokale strømnettet har ikke stor nok kapasitet til å håndtere de beregnede topplastene når anleggsplassen skal elektrifiseres.

Fornybar “kombinasjonspakke”

For en utslippsfri anleggsplass trengs det et nytt energisystem som dekker både energibehov og effekttopper når flere maskiner kjører samtidig. Derfor ser forskerne på løsninger med solceller, batterier og hydrogenaggregat som ekstra strømforsyning til anleggsmaskinene.

Figur som viser energiforbruket til de ulike maskinene på anleggsplassen:

Forskere i SINTEF har brukt energimodellering for å beregne hvor mye energi og kraft som trengs for å drive de ulike maskinene på anleggsplassen, deriblant store gravemaskiner og hjullastere. Modelleringen er basert på dagens driftsplan.

Figuren viser hvor mye energi og kraft som trengs for å drive de ulike maskinene på anleggsplasser.

– Det er fordeler og ulemper ved alle typer energikilder og energibærere. Nå er utfordringen å finne ut hvordan de ulike teknologiene bør kombineres for mest mulig effektiv og lønnsom drift. I tillegg trengs det gode muligheter for lading og drift av maskinene, sier Kjendseth Wiik.

Hvis alt går etter planen, skal de første helelektriske maskinene testes ut på anleggsplassen i løpet av 2024.

Prosjektet Utslippsfri byggeprosess i Rogaland støttes av Regionale forskningsfond Rogaland. Partnere i prosjektet er SINTEF, Rogaland fylkeskommune, Rental.one, RISA, Eldrift, Westgass Hydrogen, PSW Automation, Norsolar og Gjesdal kommune.

 

Prosjektinformasjon

Prosjektvarighet:

01.08.2022 - 01.02.2025

Kontaktperson