Fit for 55 er en pakke med om lag 20 nye og reviderte lover som nå implementeres i EU. Det overordnede målet er å kutte utslipp med 55 prosent innen 2030 sammenlignet med 1990-nivå.
Samtidig er ambisjonen å ivareta både europeisk konkurransekraft og sosial rettferdighet. Fit for 55 er dermed en del av vekststrategien European Green Deal, eller den grønne given, på norsk.
I likhet med EU er Norge forpliktet gjennom Paris-avtalen til å kutte 55 prosent av utslippene sine innen 2030. For å få til dette trengs forpliktende politisk vilje til omstilling.
Norge har enda ikke lagt fram en troverdig plan for å få til dette, til tross for at Klimautvalget 2050 skriver i sin nye rapport at Norge som nasjon både har større ansvar og større mulighet til å bidra i omstillingen enn mange andre land.
Men, siden vi er knyttet til EU gjennom EØS-avtalen, blir EU en viktig pådriver for omstillingen i Norge. Fit for 55-lovverket vil gjelde for oss også, og nå jobber EFTA og de norske departementene med hvordan dette enorme lovverket skal gjennomføres i Norge.
Et sentralt aspekt ved lovene er at klima og miljø får større rolle enn tidligere. For at miljø skal tas på alvor må det konkrete forpliktelser til, noe EU tar innover seg.
Blant de oppdaterte lovverkene kommer det for eksempel strengere krav til energieffektivitet i bygg, transport og industri, krav til fornybarandel i energimiksen og krav til elektrifisering i transportsektoren. For å nevne noe.
Kvotehandelssystemet ETS er en sentral søyle i Fit for 55. Det fungerer gjennom å sette en pris på CO₂, og etablerer et tak for utslipp.
Aktører får mulighet til å handle med karbonkvoter, der de må betale dersom de har utslipp eller kan selge egne kvoter og tjene på å bli mer miljøvennlige.
ETS har eksistert lenge, men under Fit for 55 får det større omfang og momentum. Skipsfart, en viktig næring i Trøndelag, inkluderes og nedtrappingen av antall tilgjengelige kvoter går raskere enn før.
Det jobbes med at bygg og veitransport også skal bli kvotepliktige. Norge har vært med i kvotehandelen siden 2007 og har ambisjoner om å være med på utvidelsen som nå finner sted.
Selv om det koster å legge om til en mer miljøvennlig drift, vil norske bedrifter som får til dette ha et konkurransefortrinn når kvotehandelen setter fart.
Økte inntekter fra kvotehandelen går blant annet til innovasjonsfondet. Dette betyr nye muligheter for norske bedrifter til å søke på støtte til utvikling av grønn teknologi.
Som en del av utvidelsen skal det gis støtte til fornybar hydrogenproduksjon. Dette er gode nyheter for Trøndelag som satser sterkt på hele verdikjeden, fra produksjon via transport og lagring, til bruk av hydrogen.
Som første region i Skandinavia har Trøndelag fått status som Hydrogen Valley. SINTEF samarbeider med blant annet fornybarklyngen Renergy i forskningssenteret Hydrogeni.
Støtte fra EUs innovasjonsfond vil kunne bli et viktig bidrag for å realisere prosjekter som spinner ut av senteret.
Likevel, er det ikke dårlig nytt for norsk demokrati å importere lover på denne måten? En viktig kritikk mot Fit for 55 er at Norge ikke er med i EU, og Norge har dermed ikke stemmerett i EU-parlamentet.
Men vi er mange aktører på plass i Brussel som jobber med å fremme norske interesser. Fra vårt ståsted er det tydelig at det ikke bare er den formelle stemmeretten som kan påvirke hvordan lovene utformes.
Beslutningstakerne i EU er, i enda større grad enn Norge, opptatt av at regelverket skal være kunnskapsbasert og forskning bidrar til å oppdatere kunnskapsgrunnlaget.
Ta for eksempel nullutslippsbygg. Hvordan dette ordet tolkes er viktig, for et sentralt krav under Fit for 55 er at alle bygg i Europa skal bli nullutslippsbygg på sikt.
EU lener seg på definisjonen som SINTEF og NTNU har presentert gjennom forskningssenteret ZEB. Forskere i Trøndelag bidrar dermed helt konkret til ordlyden i lovene som utgjør Fit for 55.
I Norge er det en etterspørsel i byggenæringen etter strengere klimakrav fra myndighetenes side, fordi det er vanskelig å ta valg som gagner klimaet i en hardt presset bransje uten jussen i ryggen.
Det er ikke bare muligheten for utslippskutt som taler for å ønske Fit for 55 velkommen. Norge er EUs viktigste handelspartner, og like konkurransevilkår er et viktig premiss for å fortsette å være dette.
Dropper vi klimakravene, blir vi raskt akterutseilt i forhold til mer ambisiøse aktører.
Gjennomføringen av Fit for 55 bestemmes av departementene, men konsekvensene angår meg og deg. Det varierte terrenget av næringer i Trøndelag legger til grunn for at ulike og krevende endringer må til i omstillingen.
Likevel har Trøndelag gode forutsetninger for å være en ledestjerne i dette arbeidet, da vi allerede har stor suksess med pilotprosjekter i Trøndelag.
Ideen om at den grønne omstillingen er kostbar er bygget på feil premiss – nemlig at alternativet å gjøre ingenting vil være billig. Strukturendringene som kreves vil svi mest for de motvillige.
Dersom Norge følger EU som agendasetter, vil vi kunne komme oss gjennom skiftet og samtidig ta vare på arbeidsplasser og konkurranseevne.
Kronikken ble først publisert i Trønderdebatt 14. desember 2023 og gjengis her med tillatelse.
