Til hovedinnhold
Norsk English

Videomøter kveler viktige “leirbål”

Mye ny kunnskap og nye måter å jobbe deles ved at vi forteller hverandre historier. Og disse lever best når mennesker møtes, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: iStock
Mye ny kunnskap og nye måter å jobbe deles ved at vi forteller hverandre historier. Og disse lever best når mennesker møtes, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: iStock
DNVs skipsinspektører slapp å reise inn til fysiske møter etter pandemien, men nå er de tilbake rundt møtebordene igjen: De virtuelle møtene hindret vesentlig kunnskapsdeling.

Mennesker har gjennom all tid delt kunnskap gjennom å fortelle historier. Etter en dag ute på jakt kom vi sammen rundt leirbålet. Der fortalte vi om dagens erfaringer, utfordringer, løsninger og oppdagelser. Det samme gjør vi i arbeidslivet. Eller rettere sagt: gjorde.

Arbeidslivets leirbål er viktige fordi det er her vi deler kunnskap som ellers er vanskelig å dele: Viten som er erfaringsbasert og ikke kan nedfelles i instrukser og dataprogram. “Taus kunnskap”, på fagspråket.

I dagens arbeidshverdag har vi slukket leirbål i hopetall ved å flytte mange av møtene våre inn i det virtuelle. De forvandles til sammenkomster på Teams og i Zoom-rom. Folk henger ikke lenger igjen i møterommet for en uformell prat. Det er jo ikke lenger noe møterom å henge igjen i.

Tilbake til møtebordene

For at skipskontrollørene i DNV skulle spares for unødvendige reiser, slapp de å kjøre inn til fysiske møter på kontoret etter pandemien. I stedet fikk de delta digitalt. Men funn fra en fersk studie vi har gjort i DNV, har fått selskapet til å hente inspektørene tilbake til møtebordet igjen.

Konklusjonen i studien er nemlig at det medfører risiko å la leirbålet dø. Den er trolig gyldig for alle bransjer.

Vi dokumenterte at digitale møter bremser overføring av viten som kun kan deles gjennom diskusjoner og tolkning. Og vi så at deling av nettopp slik viten er avgjørende for DNVs kjernevirksomhet.

Hva skjer når leirbålet dør?

Studien er gjort av oss i SINTEF og DNV, med støtte fra Forskningsrådet.

Tidligere SINTEF-studier, presentert i DN, viser at det er vanskelig for datamaskiner å overta oppgaver som krever taus kunnskap. Den nye studien går et skritt lenger. Den viser hva som skjer med utveksling av taus kunnskap kolleger imellom når virtuelle møter får erstatte leirbålet.

DNVs inspektører går ombord i skip og sjekker at internasjonale lover og regler følges. Dette på felt som spenner fra testing av livbåter til vedlikehold av skrog og motorer. Om alt er i orden, skriver de ut et sertifikat, og skipet kan fortsette operasjonen sin.

Ingen vil forsikre et skip som ikke har sertifikatene i orden. Og ingen skip får operere i havner om de ikke følger regelverket. Hvis ikke DNVs inspektør får gjort jobben sin, stopper internasjonal shipping opp.

Historiefortelling sprer kunnskap

Inspektørene er høyt utdannede eksperter, ofte med 10–20 års erfaring. De sitter på kunnskap ingen kan lese seg til eller se på en video. Kunnskapen deler de ved å bruke tid sammen, gjøre oppgaver sammen, diskutere sammen.

De deler historier som andre kan tolke sammen med dem. Slik evner de å overføre erfaringsbasert kunnskap mellom seg.

Dette er i pakt med forskningsresultater fra 90-tallet som viser at mye ny kunnskap og nye måter å jobbe på ikke sprer seg gjennom skrevne tekster som prosedyrer og instrukser. Den deles derimot ved at vi forteller hverandre historier. Og disse lever best når mennesker møtes.

Men på Teams uteble fortellingene

Hvorfor kan ikke slike leirbål brenne digitalt? Fordi samtalene det gjelder krever mye tolkning. Og nettopp dette ser det ut til at folk er mye mer villig til å gjøre fysisk enn virtuelt, ifølge det vi har observert i studiene våre.

I tillegg deltar mange mennesker samtidig rundt leirbålene, noe som viser seg vanskeligere digitalt.

I tråd med disse funnene leverte ikke DNVs skipskontrollører fortellinger på Teams.

Varianter av leirbålet gjenoppsto

I stedet fant de nye måter å opprettholde en variant av leirbålet på. De brukte bilturene til og fra skipene til å ringe hverandre og fortelle historier. Men de ringte kun kolleger de kjente godt og hadde jobbet mye sammen med.

De sa til oss at det er vanskelig å dele masse detaljer over telefon. Derfor ringer de kun dem som ikke trenger så mange detaljer. Altså kolleger de kjenner godt, som selv skjønner inspektørens verden og derfor ikke trenger å tolke historien for å forstå poenget.

Og hvor var de blitt kjent? Nettopp rundt leirbålet

Det store paradokset

Rundt all forskning på dette fagfeltet har et paradoks vokst frem:

Bedrifter flest anerkjenner at ansattes kunnskap er bedriftens viktigste ressurs. Samtidig investerer de tungt i nye digitale verktøy som skal støtte eksperter og arbeidere. Men studien vår viser altså at digitale møteverktøy kommer i veien for den tause kunnskapen. Da bør bedriftene se hvilken risiko de løper.

Skal digitalisering lykkes, må vi anerkjenne utfordringene det gir. Blant annet at digitale verktøy som Teams og Zoom kveler leirbål. Dette anerkjente DNV ved å få inspektørene tilbake til møtebordet.

En viktig vei til suksess er å akseptere digitale teknologiers svakheter og tilpasse seg deretter. Bare slik bevares bedriftens viktigste ressurs: de ansattes kunnskap.

Artikkelen ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 29. januar 2023 og gjengis her med DNs tillatelse.

Utforsk fagområdene

Kontaktpersoner