Alle fisker er avhengig av oksygen i sjøvannet. For lite oksygen i en oppdrettsmerd vil føre til tap av appetitt og redusert fiskevelferd. En merd er innhegningen i sjøen der fisken holdes.
Det er derfor et problem når enkelte anlegg stadig opplever at oksygennivået blir for lavt. Hvorfor skjer dette?
– Én ting er at fisken forbruker oksygen. Slik blir det lite igjen hvis det er dårlig gjennomstrømming av vann eller hvis fisken står for tett. Men det er også en rekke andre forhold som spiller inn, sier forsker Ingrid Ellingsen i SINTEF.
Sammen med blant andre kollega Pascal Klebert prøver hun å kartlegge hvordan oksygennivået påvirkes av ulike faktorer i omgivelsene rundt et anlegg.
Tilførsel av oksygen varierer
Konsentrasjonen av oksygen i et område påvirkes for eksempel av fotosyntese fra planter som produserer oksygen. Det kan også være påvirket av nedbryting av biomasse som forbruker oksygen.
Respirasjon fra andre fisker spiller også inn. Det samme gjør sjøtemperaturen, strøm, bølger, tidevann, tilførsel av ferskvann gjennom elver og utveksling mellom hav og atmosfære. Alt dette handler om tilførsel av oksygen i vannoverflaten.
Det er med andre ord et sammensatt bilde forskerne skal få oversikt over.
SINTEF har flere konsesjoner for forskning på Trøndelagskysten. Det gjør at forskerne kan gjøre forsøk under virkelighetstro forhold i det de omtaler som fullskala havlaboratorium.
Her foregår ordinær produksjon av oppdrettsfisk side om side med målinger og forsøk. På sikt skal de gjøre det mulig å utvikle ny teknologi for å løse oppdrettsnæringas ulike utfordringer.
I forskningsprosjektene ROXY og Oxygen Buholmen undersøker forskere fra SINTEF Ocean fiskens tilgang på oksygen.
Aktuell problemstilling
– Vi vet at lavt oksygennivå er en aktuell problemstilling for mange. Særlig i perioder med lite strøm eller stor oppblomstring av alger. Målet vårt er å gi næringa verktøy til å forstå mer av hva som skjer. Slik kan de i sin tur finne ut hva de skal gjøre med det, sier Ellingsen.
– Når oppdrettsnæringa går mot større anlegg med mer fisk i hver merd, blir pålitelige beregninger av oksygentilgangen viktigere enn før, påpeker kollega og havbruksforsker Hans Tobias Slette.
Han går detaljert til verks inne på anleggene og i de enkelte merdene.
– Vi måler oksygennivået på ulike punkter og bruker matematiske modeller for å finne informasjon også om det området som ligger mellom sensorene. Mens vi utvikler dette verktøyet, kontrollmåler vi for å se hvor godt vi treffer med estimatene våre. Målet er å finne ut hvor få målepunkter vi kan ha og fortsatt få tilgang på nok informasjon om variasjonene innad i en merd, sier han.
Fordi det kan være betydelige forskjeller på oksygennivået i en merd, er detaljert kunnskap nyttig dersom man vil være treffsikker når man setter inn tiltak.
Omorganisering kan løse utfordringer
– Hvis årsaken til det lave oksygennivået er at det faktisk er lite oksygen i vannet i hele området på den aktuelle dagen eller sesongen, hjelper det lite å ha pumper for å skifte ut vannet i merden, sier Ingrid Ellingsen.
Hun mener dette viser verdien av å ha et godt kunnskapsgrunnlag.
Derfor leter forskerne etter årsaker til det målingene viser. Hva er de sammenfallende omstendighetene de gangene oksygennivået blir svært lavt?
Naturen påvirker gjennomstrømmingen av vann. Men det gjør også plasseringen av hver enkelt merd i et anlegg. Der flere ringer ligger nokså tett sammen, kan vannet som strømmer gjennom en merd nettopp ha vært gjennom andre nøter i anlegget. Da kan det være lite oksygen igjen.
– Av og til kan det være aktuelt å organisere anlegget annerledes ut fra hva vi vet om tilgangen på oksygen. Oppdrettere har en del handlingsmuligheter her, påpeker SINTEF-forskeren.
Kan spare penger og redusere lidelse
Forskerne tar i bruk er rekke ulike metoder for å undersøke oksygenforholdene i havbruk.
De sammenholder ulike profiler for oksygeninnhold i vannet med kartlegging av bunnforholdene og målinger av turbulens, vind, bølger, strøm, temperatur og tidevann.
Slik får forskerne kunnskap som kan overføres også utenfor testanleggene.
– Dersom man kan anslå hvordan oksygennivåene vil bli på et nytt område før et anlegg blir etablert, vil det spare næringen for potensielle feilinvesteringer og fisken for unødvendig lidelse, sier Hans Tobias Slette.
Ingrid Ellingsen ser for seg at datagrunnlaget de nå samler inn kan brukes til å utvikle en varslingstjeneste a la Yr.
Denne saken var først publisert i Forskning.no, 16. november 2023.