Til hovedinnhold
Norsk English

Store variasjoner i prosjektering av brannsikkerhet i bygg med solceller

Bildet viser takkonstruksjonen bak BIPV-modulene på ZEB-laboratoriet. Foto: SINTEF
Forskningssenteret FRIC har undersøkt hvordan brannrisikoen forbundet med solcelleinstallasjoner på bygg blir ivaretatt i det norske regelverket, samt i prosjekteringen av enkeltbygg.

Brannsikkerheten til et bygg som er utstyrt med solceller avhenger i stor grad av hvordan brannsikkerheten til solcelleanlegget vurderes av de forskjellige aktørene under prosjekterings- og konstruksjonsprosessen.

Forskere tilknyttet forskningssenteret FRIC har derfor sett på hvordan det norske funksjonsbaserte regelverket i kombinasjon med manglende retningslinjer og standarder påvirker brannsikkerheten for solcelleinstallasjoner, og derfor også brannsikkerhetstiltakene som blir valgt.

Både bygningsintegrerte (BIPV) og utenpåmonterte (BAPV) installasjoner er med i undersøkelsen.

– Må vurderes i alle byggeprosjekter

Studien gir innblikk i hvordan prosjektering av brannsikkerhet for solcelleinstallasjoner på bygg håndteres i Norge. Den er også et bidrag til utvikling av dybdekunnskap om temaet, som også kan være til nytte for andre land med lignende byggeforskrifter.

– Solcelleanleggenes påvirkning på brannsikkerheten må vurderes i alle byggeprosjekter hvor slike energisystemer etableres, sier Brynhild Garberg Olsø, som er seniorrådgiver i SINTEF og en av forfatterne bak studien.

Mangel på kunnskap om brannrisiko og nødvendige brannsikkerhetstiltak

Forskerne har blant annet benyttet fem case-bygg for å synliggjøre forskjeller i prosjektering og praktiske løsninger, og hvilke faktorer som påvirker valgene som gjøres. I tillegg er det gjennomført intervjuer for å kartlegge hvordan brannsikkerhet knyttet til solcelleinstallasjoner håndteres av ulike interessenter i løpet av byggeprosessen.

Resultatene viser at det er store variasjoner i prosjektering av brannsikkerhet og gjennomføring av brannsikkerhetstiltak knyttet til solcelleinstallasjonene.

Årsaken til disse variasjonene kan være manglende kunnskap om brannrisiko og nødvendige brannsikkerhetstiltak for PV-installasjoner, graden av brannteknisk kjernekunnskap og erfaring med brannteknisk analyse av særskilte forhold hos ingeniører som utarbeider brannsikkerhetsdokumentasjonen. Det kan også være mangel på relevante teststandarder for å dokumentere brannegenskapene til solcellemoduler, og mangel på standardiserte testmetoder for å kunne undersøke hvordan solcelleinstallasjonene som en helhet påvirkes ved brannpåkjenning.

Dette styrer i hvilken grad PV-installasjoner vektlegges i prosjekteringen

Hovedfaktorene som er funnet å påvirke i hvilken grad PV-installasjoner får den nødvendige oppmerksomheten i brannsikkerhetsprosjekteringen er:

1) Om bygget var det første i sitt slag, det vil si et pionérbygg.

2) Om bygningen er prosjektert før eller etter innføringen av eget kapittel om solcelleanlegg i den nasjonale elektrotekniske normen NEK 400 i 2018.

3) Brannrådgiverens kunnskaps- og erfaringsnivå. Dette avgjør i hvilken grad branntekniske ingeniørverktøy som analyser og beregninger er implementert og riktig benyttet. Det er stor variasjon i detaljeringsgrad i prosjekterings- og installasjonsfasene.

4) Graden av integrering av solcellesystemet i bygget (BAPV eller BIPV). Det ser ut til å være større fokus på brannsikkerhet ved bygningsintegrerte solceller, selv om begge installasjonsmåtene medfører en endring i brannrisiko.

Nødvendig med oppmerksomhet rundt temaet

Høgskolen på Vestlandet (HVL) har nylig annonsert at de legger ned den eneste mastergradsutdanningen for brannsikkerhet i Norge på grunn av for få søkere, og at vi med dette antakelig vil få enda færre brannrådgivere som har den riktige formelle kompetansen.

Det jobbes imidlertid med en omstrukturering for å opprette en digital mastergradsutdanning i brannsikkerhet som et alternativ til den samlingsbaserte masteren, men løsningen er avhengig av økonomisk støtte fra Direktoratet for høyere utdanning og kompetanse. 

– Hvis fagfolk som jobber med prosjektering av brannsikkerhet ikke har tilstrekkelig teoretisk bakgrunn for å utføre brannsikkerhetsanalysen som et funksjonsbasert regelverk åpner for , kan dette bidra til å svekke den generelle brannsikkerheten i bygget , sier Garberg Olsø.

– Vi trenger mer oppmerksomhet rundt brannprosjektering knyttet til solcelleanlegg i alle faser av et byggeprosjekt. Dette bør initieres av industrien og støttet av myndigheter og forskning, sier hun.

En vekt på å utvikle relevante teststandarder og retningslinjer vil muliggjøre en større andel i markedet for solcelleinstallasjoner, samtidig som det opprettholdes et tilstrekkelig og enhetlig brannsikkerhetsnivå, ifølge studien.

Les mer: Factors Affecting the Fire Safety Design of Photovoltaic Installations Under Performance-Based Regulations in Norway

Dette er FRIC

Fire Research and Innovation Centre (FRIC) er et forskningssenter startet i 2019, som et svar på utfordringen med at brann hvert år fører til store skader – både i form av omkomne og skadde mennesker, og i form av tapte verdier. Målet er å øke den brannfaglige kunnskapen for å bidra til optimale valg og utvikle bedre løsninger som gir økt brannsikkerhet i bygninger. FRIC styrker samarbeid, langsiktig kompetansebygging og kunnskapsspredning innenfor brannområdet.

Flerfaglig samarbeid er en forutsetning for utvikling av gode løsninger i senteret. FRIC ledes av RISE Fire Research i Trondheim, med NTNU og SINTEF som forskningspartnere. Senteret har partnere fra brann og redning, offentlig virksomhet, rådgivende ingeniører, produsenter av byggevarer og bygningsinstallasjoner, samt eiendomsutvikling og -forvaltning. En viktig partner er Trøndelag brann- og redningstjeneste (TBRT), som representerer en sentral målgruppe for forskningen.

FRIC er finansiert av partnerne og Forskningsrådet. Midlene fra Forskningsrådet inkluderer blant annet en betydelig gave donert av Gjensidigestiftelsen som del av "Det store brannløftet".

Utforsk fagområdene

Kontaktperson