Ny forskning kan være godt nytt for folk som utvikler bukhinnekreft i framtida. For nanoteknologi kan gjøre cellegiften mer effektiv.
– Denne pasientgruppen trenger mer effektive behandlingsmåter, sier Astrid Hyldbakk som nylig fullførte sin doktorgrad ved Institutt for Fysikk ved NTNU. Hun er nå ansatt som forsker ved SINTEF Industri, avdeling for Bioteknologi og nanomedisin.
Bukhinnekreft
- Kreft i bukhinnen er en samlebetegnelse på svulster som oppstår i bukhinnen på grunn av spredning av kreftceller fra andre organer i buken.
- Vanligst er spredning fra kreft i blindtarm og tykktarm og fra indre kjønnsorganer hos kvinner.
Kilde: kreftlex.no
Kreft i mage- og tarmregionen sprer seg ofte til bukhulen. Bukhinnekreft er vanskelig å oppdage, og derfor utvikler kreften seg ofte langt før behandlingen kommer i gang. Dessverre virker behandlingsmetodene ofte også dårlig.
– Sene diagnoser og lite effektiv behandling gjør at bukhinnekreft ikke har gode prognoser for pasienten, sier Hyldbakk.
Cellegiften for kort i bukhulen
Folk med bukhinnekreft blir i dag oftest behandlet med kirurgi, og med cellegift som skal drepe det som måtte finnes igjen av kreftceller etterpå.
– Men cellegiften oppholder seg ofte for kort tid i bukhulen til å virke skikkelig, sier Hyldbakk.
I tillegg kan cellegiften spre seg til friske deler av kroppen, der den gjør skade og kan skape alvorlige bivirkninger. Men Hyldbakks forskning gir håp om bedre behandling.
Slik øker nanoinnkapslingen tiden legemiddelet (grønt) befinner seg i bukhulen (rosa), sammenlignet med når legemiddelet blir injisert fritt. Illustrasjon: Astrid Hyldbakk, BioRender
Får cellegiften til å virke lenger
– Når vi kapsler inn medisinen i bittesmå nanopartikler, kan vi få medisinene til å oppholde seg lenger i bukhulen. Dessuten kan vi spesialdesigne disse nanopartiklene sånn at de i større grad bringer medisinene til kreftcellene og ikke til friske celler, sier Hyldbakk.
Hyldbakk har studert denne metoden som del av sitt doktorgradsarbeid. Hun jobbet sammen med forskningsgrupper ved NTNU, SINTEF og Radiumhospitalet.
– Vi kapslet inn cellegiften i nanopartikler. Disse er omtrent 100 nanometer i diameter, eller én titusendels millimeter. Disse injiserte vi i bukhulen på mus og rotter, sier Hyldbakk.
Med andre ord er ikke dette noe som er klart til bruk for mennesker ennå. Men forsøkene til blant andre Hyldbakk er lovende.
Binder seg til svulstene og frigjør medisin
– Partiklene oppholder seg altså lengre i bukhulen og binder seg spesifikt til svulstene. Der vil de åpne seg og frigjøre cellegiften direkte til kreftcellene. Da når en større del av medisinene disse kreftcellene istedenfor det friske vevet. Det gir bedre effekt av giften, og reduserer bivirkningene, sier Hyldbakk.
Forskningsgruppene mener at det å levere cellegift ved hjelp av nanopartikler er en svært lovende ny strategi for å behandle folk som utvikler bukhinnekreft. Men mer forskning trengs.
– Nå må vi karakterisere og utprøve dette grundig for å sikre at behandlingen er både trygg og effektiv. Det er viktig før vi kan bruke denne teknologien på mennesker, sier Hyldbakk.
I fjor opprettet forskere fra SINTEF selskapet NaDeNo. Dette selskapet skal lede utviklingen fremover i samarbeid med SINTEF og Radiumhospitalet. Håpet er at de en dag skal greie å gjøre denne teknologien tilgjengelig også for pasienter.
Referanse: Astrid Hyldbakk, Karianne Giller Fleten, Sofie Snipstad, Andreas K.O. Åslund, Catharina de Lange Davies, Kjersti Flatmark, Yrr Mørch, Intraperitoneal administration of cabazitaxel-loaded nanoparticles in peritoneal metastasis models, Nanomedicine: Nanotechnology, Biology and Medicine, Volume 48, 2023, 102656, ISSN 1549-9634 https://doi.org/10.1016/j.nano.2023.102656
