Det høres nesten for godt ut til å være sant. Men forskningsarbeidene til Harald Justnes og Tobias Danner, begge fra SINTEF Community, har skapt betongmaterialer med egenskaper som var en fjern framtidsdrøm bare for noen år siden.
Medalje med bakside
Armert betong tok verden med storm som byggemateriale på tampen av 1800-tallet. Da fikk menneskeheten et rimelig byggemateriale som lar seg forme til omtrent hva som helst. Som Holmenkollbakken og Operahuset i Sydney.
På toppen av dette har betong lang levetid og lave vedlikeholdskostnader.
Baksiden av medaljen er at sement, "limet" i betongen, ikke kan lages uten at produksjonsprosessen avgir CO2. Sementproduksjon står derfor for åtte prosent av verdens menneskeskapte CO2-utslipp.
Betongbygg har dermed en tung ryggsekk å dra på i klimaregnskapet alt før de er bygd. Men nå kan denne børen krympes – blant annet ved hjelp av teknologien som SINTEF'erne Justnes og Danner har utviklet.
Pris for fremragende forskning
Onsdag 10. mai ble de to tildelt "SINTEFs pris for fremragende forskning" for sine bidrag.
Forskningsgjennombruddet de har stått for, er todelt.
- De har åpnet for en kraftig reduksjon i betongmaterialers klimafotavtrykk. Først og fremst ved å vise at deler av sementen i betong kan erstattes med brent blåleire, et materiale naturen er rikt på. Danner tok doktorgrad på bruk av brent leire som sementerstatning, med Justnes som veileder.
- De to har i tillegg påvist at stålarmering kan erstattes med armering av aluminium når brent blåleire erstatter minst 50 prosent av sementen i betong. For da får betongen en surhetsgrad aluminium tåler. Dette innebærer et farvel til korrosjonsproblematikk som har gjort forebyggende vedlikehold nødvendig så lenge betong trengte stål.
Allerede i bruk
Duoens ferske betongteknologi er allerede tatt i bruk her hjemme. Så langt på ei veibru over elva Grødøla i Sunndal kommune og i inngangspartiet til Geitbåtmuseet i trøndelagskommunen Heim. Begge deler viet oppmerksomhet av NRK, herunder innslag på Dagsrevyen.
Nå legges det opp til at løsningen skal brukes i et trappesystem fra Abels gate i Trondheim og opp bakken til kjemiblokkene ved NTNU som en del av Campus-prosjektet.
Hvor mange typer byggverk den nye betongen kan brukes på, er det for tidlig å si ennå, ifølge prisvinnerne. De opplyser at de vil gå noen runder med konstruktørene før de kan svare på det.
"Harald er stor i kjeften"
For litt siden holdt Justnes et foredrag for sin egen avdeling – med den morsomme tittelen "Harald er stor i kjeften".
– Der kom jeg med noen uvanlige påstander. Deriblant at betong som armeres med aluminium vil få uendelig levetid og ikke trenge vedlikehold. Det står jeg fortsatt for, sier Justnes.
Den nye betongen kan i tillegg minske CO2-utslippene fra betongbyggverk med opptil 80 prosent gjennom konstruksjonens levetid, ifølge de to prisvinnerne.
CO2-kuttene høstes på mange ulike måter – takket være at:
- Bruk av sement reduseres.
- Leire brennes ved lavere temperatur enn sementråstoffet kalkstein. Så mye lavere at varmen i teorien kan fremskaffes gjennom brenning av biobrensel.
- Materialbruk går ned fordi armering av aluminium minsker behovet for overdekning.
- Energiforbruk ved produksjon av armeringen synker, fordi resirkulert aluminium kan brukes.
- Byggverkenes levetid vil øke mens behovet for vedlikehold minimeres.
Takker samarbeidspartnere
De to prisvinnerne understreker at nært samarbeid med ulike industripartnere har vært en viktig suksessfaktor og takker dem for det. I tillegg gir de en stor takk til Forskningsrådet for uunnværlig økonomisk støtte.
Omtale i media
– Vi trenger smartere materialbruk (Fremtidens byggenæring)
Nærmer seg løsning for betong med aluminium-armering. Kan redusere CO2-utslippene med 80 prosent (Teknisk Ukeblad)
Betong med aluminiums-armering tar steget fra labben til byggeplassen. Vil gi mye lavere utslipp (Teknisk Ukeblad)
