Fikk du ikke med deg viktige helsedebatten? Se den her!
Sommerens politiske storstue Arendalsuka går atter en gang mot slutten. Mandag 14. august inviterte SINTEF, NTNU og Trondheim kommune til arrangementet: «HelseBot og bedring?», som kastet lys over utfordringene som vil forme morgendagens helsevesen.
– I den fremtiden vi beveger oss inn i vil vi mangle 90.000 helsearbeidere. Det utgjør tre ganger befolkningen her i Arendal. Så hva betyr det at vi skal ta ansvar for egen alderdom? innledet kommunikasjonssjef i SINTEF Digital, Mala Wang-Naveen.
I lys av eldrebølgen og et presset helsevesen var bakgrunnen for tematikken helseministerens uttalelser om at hver og en av oss blir nødt til å ta mer ansvar for egen alderdom.
Er vi klare for en teknologisk helserevolusjon?
Som på mange andre områder i samfunnet pekes det på at svaret ligger i nye teknologiske løsninger.
– Vi digitaliserer på mange måter kanskje det siste store området i samfunnet: eldreomsorgen.
Det uttalte Johan Anstensrud, CEO i Sensio AS, som er blant Nordens største leverandører av velferdsteknologi.
For skal vi opprettholde et velfungerende helsevesen også i fremtiden, er det mye som tyder på at vi må bruke teknologien til å avlaste sykepleiere, leger og andre helsearbeidere.
– Vi har ikke nok institusjonsplasser og vi har heller ikke nok helsepersonell. Det er i realiteten i dag. Da må man bli boende hjemme lenger, og da blir spørsmålet hvordan vi kan legge til rette for det på en måte som både øker omsorgskapasiteten, samtidig som vi skaper trygghet og mestring, fortalte Terje Wistner, Avdelingsdirektør eHelse, KS.
Hva med fremtidens helsetilbud?
– Lønn til helsepersonell utgjør en veldig stor del av budsjettet. Vi må tørre å se hvordan den digitale teknologien kan gi nytte innen helse- og omsorg, påpekte Frode Strisland, seniorforsker og leder av SINTEFs konsernsatsing innen helse og velferd.
Samtidig frykter mange for den menneskelige kontakten sett i sammenheng med teknologisk utvikling i den nasjonale helsedebatten.
– Det er en bekymring rundt hva teknologien bringer med seg. Vi er nødt til å sørge for at det blir både og – at utviklingen rundt den teknologien vi etter hvert skal bruke, både hjemme og blant helsepersonell, må de få være med på å påvirke, uttalte Wenche P. Dehli, Helse- og velferdsdirektør i Trondheim kommune.
– Teknologi vil bidra til at vi kutter ut en del reiser hjem til folk, fordi det kan løses bedre teknologisk. Den utviklingen er i gang, og det vil fungere. Paradokset er at det tar bort den menneskelige kontakten som er veldig viktig. Vi må samtidig kunne si at vi skal bruke teknologi for å fremme bedre helsetjenester, uttalte Anstensrud.
For er det egentlig helsevesenets jobb å sørge for at våre eldre ikke blir ensomme?
– Ensomheten som beskrives her tror jeg er en stor bekymring, men vi må se på hvordan vi kan bruke frivillighet, pårørende og andre nettverk på en helt annen måte enn vi gjør i dag. Jeg tror ikke vi har råd til at helsepersonell sitter og demmer opp for en ensomhet blant eldre, poengterte Dehli.
Fikk du ikke med deg arrangementet? I så fall er det ingen grunn til å fortvile! Debatten fra Arendalsuka om utviklingen rundt fremtidens helsevesen ligger nemlig åpent tilgjengelig, og du finner den her.
Hva sier forskningen?
– Ofte er det gjennom de manuelle oppgavene at den menneskelige kontakten finner sted, uttalte Aud Uhlen Obstfelder, professor ved Institutt for helsevitenskap, NTNU.
Det er altså en risiko for at det blir mindre av den menneskelige kontakten gjennom utvikling av ny helseteknologi. Likevel kommer man ikke utenom utfordringene knyttet til rekruttering og bemanning av helsepersonell i Norge, og at deler av problematikken må løses på andre måter.
– Hva kan vi gjøre for å gi pasientene veldig gode tjenester, men samtidig frigjøre tid til menneskelig kontakt? Vi må være ambisiøse, vi er nødt til å tenke på hvordan vi kan gi tjenester som er gode og trygge, men som samtidig frigjør ressurser, fortalte Strisland.
Videre uttalte Obstfelder at de ser dedikerte helsepersonell som jobber under stort arbeidspress og en usikkerhet rundt om de makter å yte nok, slik at pasienter og pårørende opplever å få den hjelpen de har krav på.
– Vi er nødt til å lære av historien og vi trenger et felles språk mellom teknologi og helsetjenesten. Vi trenger dette språket for å tematisere sammenknytningene mellom teknologi, helse og omsorg, og på den måten kunne analysere konsekvensene.
Det er altså mange parter involvert innen helsetjenesten, noe som belyser et behov for effektiv samhandling.
– Det har tatt lang tid å bli enige om hvordan løsninger skal utformes. Det er mange aktører som skal bli enige og det er mye rundt det organisatoriske og tekniske som må ordnes. I tillegg har utfordringene vi snakker om i dag innen kommunal helsesektor vært veldig underfinansiert, la Strisland til.
Hva kan politikerne gjøre for å adressere utfordringene?
Han måtte vente litt, men til slutt fikk stortingsrepresentant for Arbeiderpartiet, Even A. Røed, ordet.
– Vi må prøve å komme oss utenom den tankegangen om at det blir enten eller, for det er veldig ofte der vi havner. Enten skal helseboten ta over, eller så skal vi ha enda mer helsepersonell. I stedet må vi sørge for at helsepersonell kan bruke kompetansen sin enda bedre, fordi de slipper å gjøre en god del manuelle oppgaver, påpekte Røed.
Panelet ga også uttrykk for viktigheten av å stå sammen i helsedebatten, deriblant når det kommer til innkjøp av teknologiske løsninger.
– Helsepersonellkommisjonen peker på at det er den kommunale helsesektoren som utgjør den store utfordringen. Og der har vi ikke de tunge infrastrukturene på innkjøp, farmasøytisk industri, medisinskteknisk utstyr og kapasitet som de regionale sykehusene har. Så jeg tror vi trenger litt politisk drahjelp til å forstå at hver enkelt kommune ikke kan løse utfordringene alene, fortalte Dehli.
Sluttordet i mandagens debatt i Arendal gikk til stortingsrepresentant Røed, som tydeliggjorde at vi er nødt til å sørge for at det er trygt å bo hjemme.
– I den offentlige debatten kan det høres ut som om alle vil bo på sykehjem, men det er helt feil. Det er motsatt, og da må vi finne løsningene som gjør det trygt å bo hjemme. Det tror jeg vi skal få til. Og det at vi planlegger enda bedre for alderdommen vår, er ingen stygg ting å si. Det gjør vi i alle livets faser.
