– Disse sensorene er viktige både for kunnskap og næringsliv, og det vil komme mange spinoff-anvendelser vi ennå ikke vet om, sier SINTEF-seniorforsker Angela Kok.
Hun sikter til de avanserte kameradetektorene som utvikles og produseres ved SINTEF MiNaLab.
Seniorforsker og arrangør Angela Kok forteller konferansedeltakere om arbeidet som gjøres ved SINTEF MiNaLab. Foto: Ole Magnus Kinapel.
Aktiviteten som hun og kollegene gjør i hjertet av Oslo Science City er ikke så godt kjent i Norge, men sensorene herfra finnes inne i en mengde vitenskapelig utstyr – både her hjemme og internasjonalt.
Man kan på mange måter si at dette er toppidrett på vitenskapsfronten, rettet mot et marked med ekstremt høye kvalitetskrav.
Og resultatene er til å juble over.
Muliggjør store vitenskapelige gjennombrudd
For ved hjelp av strålingssensorer kan man se og avbilde for eksempel røntgen-, UV- og partikkelstråler. Slikt som i utgangspunktet er usynlig for oss mennesker.
Det har bidratt til store vitenskapelige gjennombrudd, som i oppdagelsen av Higgs-bosonet og karakterisering av proteinstrukturen til COVID-viruset. Begge disse ble gjort med sensorer produsert ved SINTEF MiNaLab.
Kok er vant med at folk hører «stråling» og automatisk forbinder det med noe farlig.
– Men i dag er stråling ekstremt viktig for helse, sikkerhet, og vitenskap, forklarer hun.
Eksempelvis vil ulike grunnstoff avgi karakteristisk røntgenstråling når man bestråler materialene, og dette kan brukes som en rask og effektiv måte for å måle sammensetningen av et materiale. Dette er teknikker som brukes i alt fra å studere kunst, arkeologi til moderne gruvedrift, både ved bruk av håndholdte instrumenter, men også i store laboratoriefasiliteter.
Det vil også bli veldig viktig fremover i å etablere gode systemer for materialgjenvinning, i tillegg til at denne teknologien er inne i mobiltelefonene våre – og gjør det mulig for deg å knipse bilder når som helst.
Samtidig kan strålingssensorer bidra til utviklingen av protonterapi, som er en mer presis og skånsom måte å behandle kreft.
Det er med andre ord enorm variasjon av bruksområder, og markedet er verdensomspennende.
Samlet eksperter fra NASA, CERN og Stanford
I sommer var SINTEF, Universitetet i Oslo og det norske firmaet IDEAS vertskap da over 300 toppforskere fra hele verden samlet seg til konferansen iWoRiD – som denne gangen var lagt til den norske hovedstaden.
Over 300 deltakere samlet seg i Forskningsparken for den prestisjetunge iWoRiD-konferansen, som i år ble arrangert av SINTEF, IDEAS og Universitetet i Oslo. Foto: Ole Magnus Kinapel.
– Det var imponerende at så mange ville komme hit, sier Kok.
Mellom 30 og 40 prosent av de besøkende hadde tatt turen fra land som Japan, Sør-Korea og Australia, samtidig som tungvektere fra forskningsmiljøer i Frankrike og Tyskland var sterkt til stede. På listen over deltagere var det også forskere fra NASA, CERN og Stanford – alle for å diskutere nye muligheter og utvikling av høyst avanserte sensorer.
At alle samlet seg i Norge, vitner om en lys fremtid for norsk sensorteknologi.
– Konferansen er veldig anerkjent i miljøet som driver med dette, så det var en ære at SINTEF ble spurt om å være vertskap. Jeg tror ikke det finnes noen bedre mulighet til å vise frem kompetansen vår, smiler Kok.
Konferansen ble organisert av Dirk Meier fra IDEAS, Ketil Røed fra UiO, Marco Povoli fra SINTEF, Angela Kok fra SINTEF, Gunnar Maehlum fra IDEAS, Nicolas Lietaer fra SINTEF og eventplanlegger Lisa Byeheim. Foto: Ole Magnus Kinapel.
Trenger folk og finansiering
Men for at vi som nasjon skal lykkes videre på denne fronten, er de tre arrangørene skjønt enige om at det trengs både folk og finansiering.
– Vi trenger flere med denne kompetansen, sier Heidi Sandaker.
Hun er fysikkprofessor ved Universitetet i Oslo og leder for de norske forskningsprosjektene tilknyttet CERN (NorCC).
– Det er et fagfelt som er i stor utvikling, så akkurat nå er det veldig spennende. Kanskje er det som med nanoteknologi for 20 år siden, at vi er i et skjæringspunkt hvor vi kan få nye gjennombrudd. Da tror jeg det er viktig at Norge er med, noe vi har gode forutsetninger for, sier Sandaker.
Hun får støtte fra Dirk Meier, som er CTO i IDEAS – et selskap som gjør næring av denne teknologien.
Han kommer selv fra Tyskland, og er klar på behovet for kompetanse utenfra, blant annet i form av studenter som ønsker arbeidserfaring og i form av samarbeid med internasjonale prosjekter.
– Begge må legges til rette for, også fra politisk hold, sier Meier. Og legger til:
– Vi i IDEAS har sett med bekymring på flere av endringene i høyere utdanning. Foruten studentenes situasjon, har Norge også måttet trekke seg fra flere europeiske programmer, hvor blant andre IDEAS skulle være partnere, grunnet finansieringskutt. Slike programmer fører til at norske selskaper sikrer store kontrakter, og gjennomganger av tallene viser at for hver krone brukt i Norge får man mange kroner tilbake i internasjonale salg. Disse pengene går Norge nå glipp av, forteller Meier.
For de tre arrangørene er disse elementene avgjørende for at Norge skal klare å ta en enda sterkere posisjon innen dette fagfeltet internasjonalt. Som SINTEFs Angela Kok sier:
– I dag har vi etablert oss som verdensledende grunnleggere, pioner og leverandør av strålingssensorer ved hjelp av nasjonalt og internasjonalt nettverk og samarbeid, selv om vi er kun en liten gruppe. Utvidet nasjonalt samarbeid, utvikling av kompetanse hos folk og infrastrukturer er nødvendig for å beholde vår prestisjetunge posisjon. Samtidig er det store muligheter for å vokse og bidra enda mer i fremtiden og muliggjøre gjennombrudd i industri, helse, og vitenskap.
