Resultatnedgang for SINTEF i 2022

Les SINTEF Års- og bærekraftsrapport 2022 her

SINTEF er en uavhengig, allmennyttig forskningsstiftelse. Ingen eiere kan ta ut utbytte eller skyte inn kapital, og alle overskudd investeres i ny forskning, kompetanseutvikling, oppstartvirksomheter, laboratorier og vitenskapelig utstyr.

Nedgang i driftsresultat skyldes i hovedsak reduserte utlysninger fra myndighetene innenfor IKT og digital-forskning, samt nedgang i forskningsaktivitet innenfor bygg og anlegg, som knyttes til konjunkturene. Den store satsingen for å få på plass Norsk havteknologisenter belaster regnskapet med 26 millioner i ekstraordinære kostnader. SINTEF påvirkes også av kostnadsøkningene i samfunnet, særlig lønn og energi. 

Overskudd nødvendig for å investere i forskning

I årene 2017-2021 har SINTEF hatt gode økonomiske resultater som har gjort det mulig å gjennomføre viktige investeringer. De siste seks årene har SINTEF investert 1,1 milliarder kroner i bygg, laboratorier og vitenskapelig utstyr. I 2022 er inntjeningen svakere enn det som over tid er nødvendig for å opprettholde nødvendige investeringer og vedlikehold. Netto driftsmargin i 2022 var 3,7 prosent. Målet er 5 prosent over en konjunktursyklus.

– I en tid med stort behov for omstilling trenger bedriftene tilgang til verdensledende forskningsmiljøer og laboratorier i Norge. Forskningsinstituttene har alltid vært den viktigste forskningspartneren til norske bedrifter. Stabile rammevilkår, utlysninger av forskningsprosjekter og tilstrekkelig inntjening er nødvendig for at vi skal fylle en slik rolle også framover, sier konsernsjef Alexandra Bech Gjørv. 

I 2022 investerte SINTEF 248 millioner kroner av egne midler, blant annet i nye maskin- og konstruksjonslaboratorier knyttet til Norsk havteknologisenter, SINTEF Battery Lab i Trondheim og ombygging av laboratorie- og kontorbygg i Forskningsveien i Oslo.

Den finansielle posisjonen er robust. Egenkapitalen på 3 216 millioner kroner utgjør 49 prosent av totalkapitalen.

God utvikling av oppstartsbedrifter

Utvikling av nye bedrifter fra egne forskningsmiljøer er en del av SINTEFs strategi for økt samfunnseffekt.  Ved utgangen av 2022 hadde SINTEF 19 oppstartsbedrifter i sin portefølje. Tre av disse kom til i 2022, mens to ble solgt. Totalt skjøt investorer inn 896 millioner kroner i selskapene i løpet av året, hvorav 67 millioner kroner fra SINTEF Venture-fondene.

Usikkerhet og svekkede rammebetingelser for næringsrettet forskning

2022 ble preget av krigen i Ukraina med påfølgende prisøkninger på energi, høy inflasjon og økende rentenivå, endrede verdikjeder og oppmerksomhet på sikkerhet. Samtidig må arbeidet med å redusere utslippene av klimagasser, stoppe utarming av natur og digitalisere samfunnet fortsette med full styrke. SINTEF har i denne situasjonen vært opptatt av å håndtere risiko og sårbarhet og å bidra enda mer kraftfullt til nødvendig omstilling i samfunnet.

Året ble også preget av betydelig usikkerhet rundt rammebetingelsene for næringsrettet forskning. I både 2022 og 2023 er bevilgninger til næringsrettede forskningsprogrammer redusert, og myndighetene signaliserer strammere forskningsbudsjetter framover. Forskningsmyndighetenes arbeid med den økonomiske styringen av Norges forskningsråd har medført midlertidig stans i en rekke tildelinger og reduserte utlysninger. I 2022 har dette særlig rammet utlysninger knyttet til IKT-rettet forskning.

Næringslivet er avhengig av utlysninger

92 prosent av SINTEFs inntekter hentes i åpen konkurranse, mens grunnbevilgningen fra staten bare utgjør åtte prosent. Tilsvarende institutter i andre europeiske land mottar 20-50 prosent i grunnbevilgning. En god framdrift i omstillingen av norsk næringsliv, og offentlig sektor, forutsetter at det utlyses tilstrekkelige midler fra Forskningsrådet til prosjekter som fremmer forskningssamarbeid mellom næringsliv og forskning. Dette er prosjekter som tildeles gjennom konkurranse.

Norske bedrifter ønsker å investere i forskning, men trenger gode forskningspartnere som kan ta ned risiko, sikre kvalitet og gjennomføring. Mange gode forskningsprosjekter blir ikke gjennomført fordi det utlyses for lite midler. Et eksempel er at tilslagsprosenten for søknader om innovasjonsprosjekter i næringslivet (IPN) var bare 11 prosent ved siste utlysning fra Forskningsrådet.

Vedtak om Norsk havteknologisenter er en milepæl

Ved behandlingen av revidert nasjonalbudsjett besluttet Stortinget å starte arbeidet med bygging av Norsk havteknologisenter, med en beregnet statlig investering på 8,2 milliarder kroner. Byggingen startet i 2022 med Statsbygg som byggherre, og skal etter planen sluttføres i 2028.  Senteret vil være avgjørende for Norge som havnasjon og for SINTEF og NTNUs evne til å beholde posisjonen som verdensledende forsknings- og utdanningsmiljøer for havnæringene.  

Oppdrag for 3.200 kunder

I 2022 gjennomførte SINTEF 6.772 store og små prosjekter for 3.217 private og offentlige oppdragsgivere.

SINTEF deltar også i store og langsiktige forskningssentre som delfinansieres av det offentlige etter åpen konkurranse. Sentrene gir betydelige muligheter til å skape innovasjon og miljøforbedringer gjennom samspill med norske og internasjonale kunder. SINTEF er med i 15 Sentre for forskningsdrevet innovasjon (SFI) og ni Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME). I 2022 ble FME-senteret HYDROGENi åpnet, med SINTEF som leder og flere enn 50 partnere fra industri og forskning. 

I tildeling fra ordningen Grønn plattform i 2022 kom SINTEF med i sju av elleve prosjekter. De fleste prosjektene har mange partnere.

God uttelling i EUs forskningsprogrammer

Internasjonal omsetning var 652 millioner kroner. Dette tilsvarer 16 prosent av SINTEFs totale omsetning. Det er levert oppdrag for kunder i 62 land.

Av internasjonale oppdrag utgjør EU-prosjekter 64 prosent. SINTEF er den klart største norske deltaker i EUs programmer for forskning og innovasjon. Uttellingen i rammeprogrammet Horisont Europa, som ble lansert i starten av 2021, er så langt meget god. Ved utgangen av året 2022 har SINTEF fått innvilget 90 prosjekter med inntekter til SINTEF på 846 millioner kroner. Den samlede verdien av disse EU-prosjektene er på 8,4 milliarder kroner. Det betyr at verdien av forsknings- og utviklingsprosjektene som Norge får tilgang til er ti ganger større enn den finansieringen som tildeles SINTEF direkte. 

Stortinget besluttet i statsbudsjettet for 2023 å bevilge 500 millioner kroner til ordningen Retur-EU, som er avgjørende for at norske forskningsinstitutter skal kunne satse kraftfullt på EUs forskningsarena. Det er svært viktig at dette følges opp i senere budsjetter, slik at instituttene får tilfredsstillende og forutsigbar kostnadsdekning i EU-prosjekter med stor betydning for omstilling av norsk næringsliv.

Vitenskapelig publisering

Den viktigste formidlingen av forskningsresultater skjer ved at ny teknologi og nye løsninger tas i bruk hos kunder og i samfunnet. Men vitenskapelig publisering vektlegges også høyt. I 2022 publiserte forskere fra SINTEF 1.133 vitenskapelige publikasjoner med fagfellevurdering og 1.949 rapporter. Andelen publikasjoner med internasjonalt medforfatterskap er over 45 prosent.

Vekst i antall ansatte i 2022

SINTEF har 2 185 fast ansatte, 39 flere enn ved forrige årsskifte. Tre av fire medarbeidere er vitenskapelig ansatte, og 61 prosent av disse har doktorgrad. 31 prosent av SINTEFs ansatte kommer fra i alt 81 land utenfor Norge, med størst andel fra Tyskland og Frankrike. SINTEF har medarbeidere på 14 steder og industriklynger i Norge, fra Tromsø i nord til Arendal i sør, med tyngdepunkt i Trondheim, Oslo og Raufoss. SINTEF lykkes godt i konkurransen om dyktige medarbeidere og scorer gjennomgående godt i undersøkelser om arbeidsplassers attraktivitet.

Felles rapport om bærekraft, økonomi og virksomhetsstyring

For første gang publiserer SINTEF en samlet års- og bærekraftsrapport, med informasjon om bærekraft, økonomi og virksomhetsstyring samlet i én rapport.

I 2019 besluttet styret at FNs 17 bærekraftsmål er førende for virksomheten. SINTEFs viktigste bidrag til bærekraft leveres gjennom forskning og innovasjon i samarbeid med kunder og partnere.

Årsrapporten viser at mer enn 95 prosent av brutto omsetning kan knyttes til spesifikke bærekraftsmål. En vesentlighetsanalyse fra 2021 viser at SINTEF kan gi spesielt store bidrag til kunder og samfunnet innenfor følgende seks forskningsområder: Klima og ren energi (FN-mål 7 og 13), Livet på land og i vann (mål 14 og 15), sirkulær økonomi (mål 12), grønn innovasjon, ansvarlig forbruk og produksjon (mål 9 og 12), helse (mål 3) samt infrastruktur og mobilitet (mål 9 og 11).   

Rapporten omtaler eksempler på forskning knyttet til alle disse områdene og beskriver også konkrete etiske dilemmaer der ulike bærekraftsmål kan komme i konflikt med hverandre.

Miljøeffekter fra egen virksomhet

SINTEF arbeider kontinuerlig for å identifisere og redusere negative miljøeffekter av egen virksomhet. I 2022 ble energiforbruket i egen bygningsmasse redusert med seks prosent, de siste fem årene samlet med 23 prosent. Etter modernisering av laboratorie- og kontorbygget i Forskningsveien 1 i Oslo tilfredsstiller det snart 70 år gamle bygget passivhus-standard, og energibruken er halvert.

Pandemiårene har vist at reiseaktivitet kan reduseres betydelig. I 2022, som har vært et tilnærmet normalår, er CO₂-utslipp fra flyreiser redusert med 43 prosent sammenlignet med 2019 (siste normalår før pandemien).

Fremtidige muligheter og utfordringer

Verden må lykkes med en radikal omlegging av energi- og matforsyning, logistikk og forbruksmønster, for å dempe globale klimaendringer og ivareta naturmangfold. Demografiutvikling og kriser har også vist nødvendigheten av smarte og sikre samfunn, med sirkulær økonomi, digitalisering, brukertilpassede tjenester og nye løsninger for helse og mobilitet. SINTEF er en sterkt ettertraktet partner for næringsliv og offentlig sektor for å finne løsninger på disse utfordringene.

Med svært lave grunnbevilgninger blir offentlige utlysninger dimensjonerende for det forskningsbaserte omstillingsarbeidet som de teknisk-industrielle instituttene kan bidra inn i. Det er sterkt press på rammevilkår og utlysninger fra Norges forskningsråd. Statsbudsjettet for 2023 ga betydelige kutt i næringsrettet forskning, blant annet innenfor energi, grønn plattform og IKT, og det er gitt signaler om stramme forskningsbudsjetter i årene som kommer. Dette påvirker våre kunders handlingsrom til å engasjere seg i forskning og innovasjon.

I 2022 la regjeringen fram en revidert langtidsplan for forskning og høyere utdanning. Her varsles en gjennomgang av det norske forskningssystemet og en strategi for å heve næringslivets forskning og utvikling til to prosent av BNP. SINTEF vil prioritere å bidra med kunnskap og analyser til politikkutforming som utløser økning i næringslivets investeringer i forskning. En slik økning er nødvendig for å lykkes med grønn og digital omstilling.

Finansielle hovedtall for SINTEF 2017-2022 (konserntall)

^*) Driftsresultat er påvirket av ekstraordinære poster (engangseffekter), med følgende summer:

2017: +46 mill kroner pga. oppløsning av EU-avsetning.

2018: +16 mill kroner pga. ekstra inntektsføring av EU-støtte.

2019: -18 mill kroner pga. endring av prinsipp og økt mertidsavsetning.

2020:  -19 mill kroner knyttet til flere regnskapsposter i pluss og minus. I tillegg kommer ekstraordinær inntekt på 45 millioner kroner i form av ekstraordinær grunnbevilgning.

2021: Netto engangseffekter er lik 0, men det har vært ekstrakostnader knyttet til Ocean Space Centre, samt oppløsning av noen avsetninger som utgjør +/- 15 MNOK.

2022: -26 mill kroner gjelder ekstrakostnader knyttet til Norsk havteknologisenter