Til hovedinnhold
Norsk English

Nå skal oppdrettsnæringen bli god på gjenbruk av plast

Oppdrettsmerde i hardplast. Dette er en type plast som det må bli lettere å gjenvinne, mener forskere. Foto: Henrik Lund/AKVA Group
Oppdrettsmerde i hardplast. Dette er en type plast som det må bli lettere å gjenvinne, mener forskere. Foto: Henrik Lund/AKVA Group
Akvakulturnæringen kan gjøre mye for å skape sirkulære tiltak for sitt plastforbruk. Men kan det også lønne seg? Ja, mener forskere.

Akvakulturnæringen kan bidra til å redusere avfall og samtidig øke verdiskapingen gjennom å resirkulere industriell hardplast. Det slår et forskningsprosjekt fast.

Vi har sett på rammebetingelser, lover og regler, kunnskapsforhold og ikke minst dette med aksept. Dette er like viktig som selve teknologiutviklingen, sier SINTEF-forsker Sigrid Damman.

Konkrete råd til myndighetene

Å skape såkalte “sirkulære økonomier” er komplekst:

For det første må vi ha kunnskap om hvilke muligheter som finnes for å utnytte ressursene. Dernest kreves det stabile rammebetingelser. Det gjør at vi kan ta i bruk nye løsninger, men uten at det innebærer for stor risiko. I tillegg må lover og regelverk legge til rette for dette.

Derfor kommer forskerne med konkrete anbefalinger til myndigheter og bransjen. Forskningsprosjektet heter Pocoplast og handler altså om alle leddene i verdikjeden: Fra de som produserer plastkomponenter til de som leverer komponenter og tjenester til oppdrettsselskapene, som igjen leverer plastmaterialer som kan resirkuleres.

Forskerne i SINTEF har samarbeidet med syv partnere og utført en grundig analyse, som blant annet er basert på nærmere 30 intervjuer med ulike interessenter.

Her har vi sett på hva som foregår blant aktørene selv, men også prøvd å forstå hva som ligger av barrierer i eksisterende regelverk, forteller Damman.

Om POCOplast:

POCOplast er kortnavn for «Pathways to sustainable post-consumer plastics in aquaculture”. Pocoplast er et kompetanse- og samarbeidsprosjekt (KSP) som forsker på hvordan bedrifter innen akvakulturnæringen kan få en mer sirkulær plastbruk. Prosjektet, som er finansiert av Forskningsrådet, ble startet opp i 2020 og avsluttes høsten 2023.

Tøffere krav til industrien?

EU har allerede gjort en del endringer i lover og regelverk, og bidrar dessuten med økt støtte til forskning. 

Kanskje kan vi gå enda lenger ved å kreve innblanding av resirkulert materiale i industrielle plastprodukter. Det vil sette fart på utviklingen, men det kan også være skummelt å stille krav før man vet at det er god nok kapasitet for dette. Uansett bør vi få mer spesifikke mål for innblanding av resirkulert materiale, også når det gjelder industriell hardplast, mener Damman.

Plastavfall blir plastpellets – og dermed nytt råstoff. Foto: Henrik Lund/AKVA Group

Hun forteller at det er mange aktører som er interessert i å resirkulere plast og å utvikle nye produkter, men at de trenger mer oversikt over materialstrømmene.

Det er for eksempel avgjørende at de som skal bruke materialet vet at de får stabil tilgang og en jevn kvalitet. Og de som tar imot plast til gjenvinning må vite at det er nok etterspørsel, og trenger også forstå og kunne dokumentere at de leverer plast som tilfredsstiller kundenes behov.

Produsenten får mye større ansvar

Forskerne tror en ny ordning med utvidet produsentansvar blir viktig for å lykkes. I tråd med EUs direktiv om plastprodukter skal en slik ordning for plast fra fiskeri og havbruk komme på plass innen utgangen av 2024. Dette innebærer at produsentene får alt ansvar for hele produktets livssyklus.

Det er også snakk om å ta i bruk støtteordninger, det vil vil gjøre det lønnsomt å designe produkter som egner seg for gjenvinning. 

Rosinen i pølsa er at man kan skape nye produkter og arbeidsplasser i distriktene, basert på ressurser som tidligere ble klassifisert som avfall.

Det viktigste er å sette seg mål for materialgjenvinning, også når det gjelder hard plast. Dette vil gi mer forutsigbarhet, og dermed økt vilje til å investere i sirkulære løsninger, sier Damman – og legger til:

Vi trenger et tydeligere utsorteringskrav for plast – også hard industriplast. I dag er dette kravet definert som “plast egnet for gjenvinning”. Det er jo ikke helt entydig hva dette innebærer, sier forskeren.

Plastavfall har blitt til råstoff. Foto: Henrik Lund/AKVA Group

Aksept hos næringa – drahjelp av myndighetene

For å utvikle en sirkulær verdikjede for plast er det viktig å skape aksept for de nye løsningene.

Om næringen skal ta i bruk nye materialer og produkter må de ha tro på at de fungerer og er like sikre og robuste som dagens produkter, ifølge forskeren.

Hun mener det er viktig å få økt fokus på plastutfordringen i tillegg til andre bærekraftutfordringer i oppdrettsnæringen, og at normer og standarder utvikles i takt med de nye løsningene.

Foto: Henrik Lund / AKVA Group

Sist, men ikke minst er dialog med relevante myndigheter avgjørende. Det hjelper ikke med gode hensikter om ikke myndighetene også stiller seg bak slik at aktørene ser fordelene ved å bruke dem.

Bra for “alt”

Å skape en sirkulær økonomi rundt plastbruk i akvakulturnæringen er viktig av flere grunner.

For det første påvirker havplast økosystemet og er skadelig for planter og dyr i sjøen. Det vil også bidra til å redusere mengden mikroplast og nanoplast. Dessuten er sirkulære tiltak viktig for å redusere bruken av jomfruelig plast, slik at vi får mindre klimagassutslipp og global oppvarming. 

I tillegg vil det være miljøgevinster knyttet til at mindre plast blir brent eller plassert på deponi, hvor avrenning kan være et problem. Rosinen i pølsa er at man kan skape nye produkter og arbeidsplasser i distriktene, basert på ressurser som tidligere ble klassifisert som avfall, sier SINTEF-forskeren.

Kontaktperson