Et forslag til konkretisering av satsingen vil foreligge høsten 2023. Samtidig offentliggjør de at design- og ferdigvareindustrien og reiselivsindustrien er nye satsinger de anbefaler næringsminister Jan Christian Vestre å gå i gang med.
Rådet, som ledes av Hydro-direktør Arvid Moss, har arbeidet sammen siden sommeren 2022 med å kartlegge eksportpotensial på oppdrag fra Nærings- og fiskeridepartementet. Tidligere har de offentliggjort råd om å starte eksportsatsinger på havvind og grønn maritim transport, så de har nå totalt gitt fem råd etter å i perioden ha mottatt mer enn 70 innspill som omhandler rundt 20 ulike sektorer i Norge.
– Prosessen frem mot anbefalinger av nye eksportsatsinger har synliggjort et bredt spekter av næringer med stort potensial for økt eksport. Dette vil ha betydning for verdiskaping og sysselsetting i Norge, sier Arvid Moss i en pressemelding fra NHO.
Les mer: Her er SINTEFs innspill til Nasjonalt eksportråd: Bioteknologi gir Norge store eksportmuligheter
Helseindustrien er svært kunnskapsintensiv
Den norske helseindustrien hadde ifølge Menon Economics en samlet omsetning på 65 milliarder kroner i 2021 og en produktivitet per ansatt på 1,9 millioner kroner. 42 prosent av denne omsetningen, 27 milliarder kroner, kom fra markeder utenfor Norge. Menon anslår at 22 milliarder kroner var i form av eksportinntekter, mens de resterende 5 milliardene var salg fra datterselskaper i utlandet.
Sammenlignet med alle andre næringer er helseindustri svært forsknings- og kunnskapsintensiv. I Menon-rapport 45/2022 har man undersøkt blant bedriftene strategier for økt produksjon og eksport av norsk helseindustri, hvor tre av fire bedrifter i den norske helseindustrien oppgir at de opplever at «forskningsmiljøene i Norge holder et høyt internasjonalt faglig nivå, og at det er lett å etablere samarbeid om forskning og innovasjon med disse miljøene». Særlig trekker man fram onkologimiljøet, med kjerneaktiviteten samlet i Oslo Cancer Cluster Innovation Park.
En samlet helseindustri står bak et felles innspill til Nasjonalt eksportråd. Det fremheves at norske forskningsinstitutter har lang erfaring og har spilt viktige roller i utvikling og industrialisering av norsk helseindustri. Mange av de viktige fremskrittene i nyere tid skjer når ulike fag og teknologier utnyttes effektivt sammen, slik som mikro- og nanoteknologier, bioteknologi, basale medisinfag og digitalteknologier som kunstig intelligens. Forskningsmiljøene, og særlig instituttsektoren, er satt opp for å kunne gi tilgang på muliggjørende kompetanse for industriutvikling i både oppstarts- og etablerte bedrifter.
– Norge har et sterkt medisinsk forskningsmiljø, og et økende antall selskaper med produkter under utvikling. Dermed er potensialet for å øke den norske produksjonen og eksporten av legemidler enormt, men avhengig av nasjonal kapasitet for testing, oppskalering og produksjon. Dette vil kreve statlig støtte til etablering av ny kostbar infrastruktur og tiltak for å støtte bedrifter som ønsker det etablere eller utvide sin produksjon i Norge, sier Håvard Sletta, som er leder for SFI Industriell Bioteknologi (SFI står for Senter for forskningsdrevet innovasjon).
Les mer: Her er hele innspillet fra helseindustrien: En livsviktig satsning
Vil kunne ha stor positiv effekt
Senteret ble opprettet i 2020 for å adressere industriell bioteknologi, som er den industrielle anvendelsen av moderne bioteknologiske metoder, enzymer og mikroorganismer for produksjon av et mangfold av varer. Disse varene kan være kjemikalier, mat- og fôringredienser, vaskemidler, tekstiler, energi og materialer – og legemidler, som er fokus for flere av industripartnerne i senteret.
– En norsk satsing på eksport av helseindustri vil kunne bidra til å styrke det internasjonale nettverket og markedstilgang for norske selskap. ArcticZymes Technologies er et selskap som selger enzymer til bruk innenfor forskning, diagnostikk og biofarmasøytisk produksjon, og selger utelukkende til et internasjonalt marked hvor avstand til markedene, markedstilgang og regulatoriske krav gjerne er generelle begrensinger, sier Olav Lanes, direktør for forskning og utvikling i ArcticZymes.
ArcticZymes holder til i Tromsø og bruker tilgangen til det marine Arktis til å identifisere nye kuldetilpassede enzymer til bruk i molekylær forskning, in vitro-diagnostikk og medisinsk behandling.
– Helseindustrien er en utpreget global industri, med aktører som samarbeider på ulike plan i et internasjonalt landskap, inkludert selger sine varer og tjenester over landegrenser. Ethvert fokus på de problemstillingene som dette medfører, spesielt når de geografiske, kulturelle og økonomiske avstandene blir store, vil kunne ha stor positiv effekt på norske helsebedrifter. Dette er spesielt viktig for mindre bedrifter som oss i Vectron Biosolutions, som har et svært begrenset nasjonalt salg og er avhengig av å eksportere sine tjenester og produkter, sier daglig leder Trond Erik Aune.
Selskapet han selv har grundet er basert på mer enn 30 års forskning og tilbyr en teknologiplattform for produksjon av proteiner. De retter seg mot både selskaper og forskningsmiljøer med behov for optimale mikrobielle produksjonsstammer for proteinene sine og har dermed et stort nedslagsfelt.
Infrastruktur, kompetanse, verdikjedetenkning og matchmaking
På spørsmål om hva som vil være viktige elementer i god plan for eksport av norsk helseindustri peker de på en rekke tiltak som bør være på plass.
– Vi må bli bedre på og legge til rette for innenlands infrastruktur og kompetanse på produksjonsteknologi, regulatoriske krav og kvalitetssikring, samt styrke det internasjonale nettverket av partnere. En må også legge til rette for større leverandørindustri og servicetilbydere for å dekke nisjer i ulike verdikjeder, sier Olav Lanes.
– For å lykkes med økt eksport for norsk helseindustri er det etter min mening viktig at virkemiddelapparatet, inkludert Innovasjon Norge, spesifikt jobber for å bistå eksporterende selskaper med problemstillinger knyttet til å etablere internasjonale nettverk og kundeflater, hvor vi får delta på internasjonale arenaer der man kan møte kunder og samarbeidspartnere. Virkemiddelaktørene må støtte innovasjonsprosjekter som har som formål å introdusere nye produkter internasjonalt, sier Trond Erik Aune.
