Ungdommens forskernatt er et årlig arrangement i forbindelse med Forskningsdagene. Her inviteres videregående- og folkehøgskoleelever og deres lærere til NTNU og en kveld med vitenskapsaktiviteter, laboratoriebesøk og foredrag. Dette var den nittende Ungdommens forskernatt, og over 1 000 elever og lærere deltok.
Hydrogen: drivstoffet som kan løfte romskip
Gjennom hele kvelden fikk grupper av ungdommer besøke Norwegian Fuel Cell and Hydrogen Centre. De ble ønsket velkommen av forsker Katie McCay og ingeniør John Trygve Angvik (SINTEF Industri).
Dette senteret er et felles initiativ mellom SINTEF, NTNU og Institutt for energiteknologi (IFE). Målet er å stimulere norsk og europeisk innovasjon langs hele verdikjeden for brenselcelle- og hydrogen-teknologi.
Omvisningen startet med at ungdommene fikk vite om hydrogens potensiale som en energikilde. For eksempel kan overskuddsenergi fra vindturbiner eller solcellepaneler konverteres til hydrogen og lagres for senere bruk i stedet for å gå tapt.
Katie viste studentene en supertynn firkant som kalles en "protonbyttemembran" (PEM) brenselcelle, som består av en membran-elektrode-sammensetning (et polymerark med noen platina-baserte katalysatormaterialer på hver side) mellom to bipolare plater. Elevene fikk deretter se en stabel med brenselceller, som inneholdt 10 enkeltceller stablet oppå hverandre. John Trygve beskrev hvordan hydrogen og luft kommer inn på hver sin side av stabelen og blir konvertert til energi mens det passerer gjennom cellene. Siden avfallsproduktet er vann, har hydrogen mye potensiale som et nullutslippsdrivstoff for transport.
Videre på omvisningen fikk elevene se en ekte hydrogenbil, eid av Steffen Møller-Holst som er markedsdirektør i SINTEF Industri. Steffen forklarte at bilens motor fungerer på en lignende måte som brenselcellen ungdommene nettopp hadde sett i laboratoriet - bortsett fra at bilen inneholdt 330 brenselceller.
– Det var veldig inspirerende å se at så mange interesserte skoleelever som ønsket å bruke en fredagskveld på å lære om nullutslipps-energiproduksjon. Ungdommens forskernatt er et flott sted å vise frem arbeidet vi gjør, og det vil forhåpentligvis inspirere enda flere unge mennesker til å satse på forskning i fremtiden, sa Katie.
Hvordan kan vi redusere våre CO2-utslipp?
Mot slutten av kvelden holdt forskningssjef Ingrid Snustad (SINTEF Energi) et 20-minutters foredrag om CO2-fangst og -lagring (CCS) for en fullsatt sal med ungdommer og lærere.
CO2 har mange bruksområder, og planter trenger CO2 for å vokse. For mye CO2 i atmosfæren er imidlertid den viktigste årsaken til klimaendringer. Ingrid begynte foredraget sitt med å vise at selv om lærebøker fremdeles sier at det er 0,03 % karbondioksid i atmosfæren, er det virkelige tallet nærmere 0,04 %.
Deretter ga hun en kort innføring om CCS i Norge, og beskrev hvordan teknologien kan brukes for å avkarbonisere ulike industrier, inkludert sement og avfallsforbrenning. Begge disse industriene er en del av Langskip-prosjektet, som er den norske regjeringens første fullskala CCS-prosjekt og som skal tas i bruk neste år.
Ingrid fortsatte med å forklare de ulike måtene vi kan fange CO2 på. Hun snakket også om hvordan hun arbeider med CCS ved SINTEF, for eksempel ved å gjennomføre kontrollerte tester med frigjøring av CO2 under trykk for å forstå hvordan vi designer sikre og kostnadseffektive rørledninger.
– Jeg føler meg heldig som fikk delta på Ungdommens Forskernatt. Mange engasjerte ungdommer fikk høre om og oppleve et bredt spekter av forskningsaktiviteter, og noen valgte til og med å høre på meg snakke om CCS. Håper å se noen igjen av dem hos oss som sommerforskere eller nye kollegaer om noen år, sa Ingrid.
En stor takk til alle som deltok i årets Forskernatt! Unge mennesker i dag er morgendagens problemløsere, og det var flott å se dem engasjere seg i noen av forskningsaktivitetene som SINTEF er involvert i.
Vi sees neste år!
