Energitirsdag under Arendalsuka er en dag i regi av SINTEF Energi som er fylt med faglig påfyll og diskusjoner mellom forskere, bransjen og politikere rundt hvordan vi kan løse mange av de store energiutfordringene vi står overfor.
Både CO2-fangst (CCS) og teknologi for fjerning av historiske CO2-utslipp vil være viktige brikker for å nå klimamålene. Det samme er arbeidet med å sette strømnettet i stand til å håndtere elektrifiseringen, samtidig som industrien jobber for å spare på energien. I tillegg er mer forskningssamarbeid mellom forskningsinstitusjoner, kraftbransje, industri og myndigheter essensielt for å få fortgang i utvikling og implementering av ny teknologi.
CCS som alternativ til elektrifisering?
– Alle er stort sett enige om at det er viktig å avkarbonisere og dermed kutte CO2-utslipp, men er elektrifisering den eneste løsningen? Kan CO2-fangst (CCS) være et alternativ? Spør Mona Mølnvik, forskningssjef i SINTEF og direktør for Norwegian CCS Research Centre (NCCS).
Spørsmål som kommer under diskusjonen på Energitirsdagen, er om CCS blir for dyrt og om det er realistisk å få til dette innen 2030 og dermed bidra til å innfri Norges klimamål. Et annet spørsmål som stilles er hva som skal til for at industrien tar i bruk CCS på lik linje med elektrifisering som et klimatiltak.
Les mer om debatten og få lenke til streaming: Hva skal til for at CCS blir et reelt alternativ til elektrifisering?
Er strømnettet klart?
De siste tiårene har Norge hatt rikelig med strøm til enhver tid og til en overkommelig pris, men dette har endret seg dramatisk de siste to årene. Det er nå tydelig at vi kan få en anstrengt effekt- og energisituasjon i årene som kommer. Energikommisjonen har derfor lagt frem planer om "mer av alt – raskere".
– Strømnettet er elektrifiseringens ryggrad. Men hvis ikke strømnettet henger med, hvordan skal vi da kunne nå klimamålene, elektrifisere samfunnet og skape nye arbeidsplasser i industrien til en fornuftig kostnad? spør Gerd Kjølle, sjefforsker i SINTEF og direktør for Centre for Intelligent Electricity Distribution (CINELDI).
I debatten med bransje og politikere spør vi: Kan vi tillate oss å fortsatt være konservative i utbygging av nett? Eller må vi tenke nytt og kreativt på tvers av bransjer for å finne innovative løsninger på disse utfordringene?
Les mer om debatten og få lenke til streaming: Kraften til å elektrifisere: er strømnettet klart?
Kutt fra norsk sokkel
Olje- og gassutvinning i Norge står alene for over en fjerdedel av alle norske utslipp ifølge SSBs utslippsstatistikk.
– Vi når ikke klimamålene vi har satt oss uten å kutte utslipp fra norsk sokkel, sier Stefania Gardarsdottir, forskningsleder i SINTEF og direktør for forskningssenteret LowEmission.
Oljeplattformer trenger strøm, som i dag kommer fra gassturbiner som bruker gass fra olje- og gassproduksjonen. Elektrifisering av deler av sokkelen vil erstatte disse "mini-gasskraftverkene" med strøm fra land. Dette er allerede gjort på noen plattformer, og bidrar til å redusere norske utslipp ettersom strømproduksjonen på land er langt renere enn på plattformene. Equinor har beregnet at deres elektrifiseringsplan vil kreve 10–12 terawattimer (TWh).
– 10–12 terawattimer tilsvarer i underkant av 10 prosent av Norges samlede kraftforbruk i et normalår. I diskusjonen spør vi om dette er en god ide, og i så fall hva alternativene er, sier Gardarsdottir.
Les mer om debatten og få lenke til streaming: Hvordan kutte utslipp på norsk sokkel i en strømpriskrise?
Styrke havvindforskning og -samarbeid
– Norge har lenge vært ledende innen olje- og gassindustrien. Nå som vi skal bygge ut havvind i stor skala, må vi investere i å bygge kunnskap, forskning og teknologi på samme måte som vi har gjort for olje og gass, sier John Olav Tande, sjefforsker i SINTEF og direktør for forskningssenteret NorthWind.
I Ostende-deklarasjonen har nordsjøland, inkludert Norge, spesifisert mål om 300 GW havvind i 2050.
– Samarbeid mellom nordsjølandene er helt avgjørende for å lykkes med ambisjonene i Ostende-deklarasjonen. Et konkret tiltak for å sikre slikt samarbeid kan være etablering av et European Centre of Excellence innen forskning og innovasjon på havvind. Aktuelle tema er flytende havvind, storskala integrasjon og bærekraft. Dette er tema som er svært viktige for Norge, og hvor vi har sterk kompetanse og kan ta en ledende posisjon, sier Tande.
Et European Centre of Excellence vil samle ledende europeiske aktører innen havvind til felles innsats på utvikling av ny kunnskap, forskning og innovasjon, og kan tenkes på som en europeisk versjon av forskningssenter NorthWind.
Les mer om debatten og få lenke til streaming: Vind i seilene for norsk havvindforskning
Kan industrien spare Norge til kraftoverskudd?
Energikommisjonen konkluderte tidligere i år med at det må frigjøres 20 terrawattimer (TWh) av norsk energibruk ved energieffektivisering for å ha kraftoverskudd i fremtiden, i tillegg til økt kraftproduksjon. Kan norsk industri bidra her?
– I 2021 kartla vi i forskningssenteret HighEFF tapene i form av overskuddsvarme fra norsk industri til å være 20 TWh, cirka 10 prosent av Norges energibruk, sier Petter Røkke, direktør for HighEFF og forskningssjef i SINTEF.
I debatten med politikere, myndigheter og representant fra bransjen diskuterer vi hvordan vi skal få til dette og hvor fort det er mulig å få det til. Hva må forvaltning og politikerne bidra med?
Les mer om debatten og få lenke til streaming: Kan industrien spare Norge til kraftoverskudd?
Klimapositive løsninger: fjerning av tidligere CO2-utslipp
Nå er det en etablert sannhet at klimapositive løsninger, eller negative utslipp, er nødvendig for at vi skal nå klimamålene. Det holder ikke å bare kutte utslipp, vi må også hente tilbake gamle utslipp gjennom å fjerne CO2 fra atmosfæren.
– Fjerning av CO2 kan bidra til å nå klimamålene, men vi mangler foreløpig insentiver for å få det til, og på en skala som monner, sier Kristin Jordal, sjefforsker i SINTEF.
Som en avslutning av Energitirsdag under Arendalsuka, inviterer SINTEF og Bellona til debatt om hvilke tiltak og teknologier Norge bør satse på for å kunne utvikle kostnadseffektive løsninger for fjerning av historiske utslipp.
– Vi har også konkretisert noen råd til politikerne om hvilke tiltak vi bør satse på. Det fins teknologier allerede i dag for å fjerne CO2 fra atmosfæren, og nye ideer og teknologier er under utvikling, sier Jordal.
Hun vil presentere noen av de nyeste prosjektideene og teknologiene som SINTEF jobber med som kan hente tilbake CO2 fra atmosfæren for permanent lagring.
Les mer om debatten og få lenke til streaming: Negative ambisjoner - slik må vi fjerne CO2 for å nå netto null
