Til hovedinnhold
Norsk English

Når kollegaen på byggeplassen er en cobot

Coboten skal utstyres med et kamerasystem som mottar lyssignaler fra hansken til en instruktør, her representert ved forsker Andrej Cibicik i SINTEF. Foto: SINTEF Manufacturing
Coboten skal utstyres med et kamerasystem som mottar lyssignaler fra hansken til en instruktør, her representert ved forsker Andrej Cibicik i SINTEF. Foto: SINTEF Manufacturing
Snart kommer bygningsarbeideren som verken trenger lunsjpause eller ferie. Coboter er roboter du jobber sammen med.

– Coboten er menneskets nye venn, sier forskningsleder Gabor Sziebig i SINTEF Manufacturing AS.

Fra før kjenner han godt menneskets «gamle» venn, roboten.

– Vår lange erfaring med industriroboter var nok grunnen til at SINTEF fikk rollen med å utvikle systemet for kommunikasjon mellom bygningsarbeideren og coboten i EU-prosjektet HumanTech, sier Sziebig.

Byggeplassen er en tøff arbeidsplass

Mens industriroboter gjerne har fast plass, klare rutiner og er behørig inngjerdet for ikke å skade noen, skal en cobot arbeide sammen med mennesker. Og miljøet den skal operere i er svært utfordrende.

Sammenlignet med en automatisert produksjonslinje i industrien er en byggeplass nærmest det motsatte; rotete, usystematisk, ulike aktiviteter skjer samtidig, mange personer og maskiner er i sving og byggeplassen forandrer seg hele tiden.      

Utvikler styringen

– Målet er at coboten skal styres enklest mulig. Foreløpig jobber vi med talekommandoer og lyssignaler. Jo mer intuitiv kommunikasjonen er, jo raskere og bedre kan cobotene implementeres på byggeplassen, sier Gabor Sziebig.

Denne roboten trenes til å skjønne talekommandoer og handle på bakgrunn av dem. Her øver den med å bygge lego. Foto: SINTEF Manufacturing

Systemet som utvikles av SINTEF skal integreres i en robot som er under bygging hos Baubot i Østerrike. Når roboten blir ferdig, omkring nyttår, fraktes den til Spania. Der skal den testes ut i et demonstrasjonsanlegg for en byggeplass som entreprenørselskapet Acciona har i Madrid. Dette skjer før påske. Japanerne er også interessert i coboten. Entreprenørgiganten Kajima skal utføre tester med en robot utstyrt med SINTEFs system. 

Mye å forbedre

Utviklingen av coboten inngår som en del av EU-programmet HumanTech som handler om å digitalisere byggeplassen for å gjøre den tryggere, grønnere og mer produktiv.

HumanTech spenner fra fjernstyring og programmering av enkle oppgaver til autonome roboter og coboter. Mottoet for programmet er menneskesentrerte og innovative teknologier.

I Europa sysselsetter bygg- og anleggsindustrien 18 millioner arbeidstakere, og næringen utgjør i gjennomsnitt ni prosent av landenes bruttonasjonalprodukt. De fleste virksomhetene er små, men giganter finnes. Det svenske entreprenørkonsernet Skanska omsatte for 180 milliarder kroner i 2022, mens Vinci i Frankrike er størst i Europa, fire ganger større enn Skanska.

Statistikk og analyser viser at byggeindustrien har mange utfordringer; treg tilpasning til ny teknologi, høy skadefrekvens, lav produktivitet og sviktende rekruttering av fagarbeidere.

…men utviklingen går raskt

Gabor Sziebig mener byggeplassene kommer til å endre seg ganske kraftig.    

– Mye har skjedd de siste fem årene. Ser vi fem år frem i tid, tror jeg de mest moderne byggeplassene vil være tilrettelagt for coboter. I første omgang er det naturlig å tenke seg at cobotene opererer på byggeplassen når arbeidsfolket ikke er der. Hvis menneskene jobber to skift, kan cobotene jobbe det tredje. Det starter med de enkle jobbene.

– Roboter som maler og flytter på jord finnes allerede. Norske bedrifter bruker bore-roboter. Coboter som inspiserer byggeplassen når arbeidsfolket ikke er der, er lett å forestille seg.

Sziebig ser for seg at coboter etter hvert vil operere sammen med bygningsarbeiderne og ingeniørene på byggeplassen. Det krever mekanismer som hindrer at coboten skader folk og eiendom.

Fra enkelt til avansert

Men før cobotene kan melde seg for alvor må det skje en bakenforliggende digitalisering.   

– I Norge er det i dag et krav om at alle nye offentlige bygg og anlegg skal ha bygningsinformasjonsmodellering (BIM). Det betyr at det må lages en komplett digital modell av prosjektet. Men digitaliseringen bør gå lenger, og gjelde alle bygg. For at coboten skal ha et godt grunnlag for å operere på byggeplassen, må modellen være nøyaktig og dynamisk slik at den følger progresjonen i byggeprosessen, forklarer forskningslederen.

Jo bedre kartlegging og systematikk, jo mer av arbeidet kan utføres av coboter. Sziebig mener kunstig intelligens er eget til å analysere omgivelsene rundt coboten.     

Lokke de unge

SINTEF-forskeren tror de unge har et helt annet utgangspunkt for å nyttiggjøre seg digitale løsninger enn den eldre generasjon bygningsarbeidere.

– I dag er det vanskelig å rekruttere fagfolk til bygg- og anleggsbransjen, særlig blant jentene. Det tror jeg vil forandre seg. De unge har hatt en digital oppvekst, og bransjen kan bli langt mer attraktiv for dem med økt digitalisering. Tunge løft og repetitive, skitne og kjedelige oppgaver kan cobotene ta seg av. 

Norge langt fremme

Gabor Sziebig mener dagens regelverk må tilpasses for å legge til rette for økt digitalisering.

– For eksempel har totalentreprenører begrenset innsyn i arbeidet som underentreprenører utfører. Det er uheldig. En effektiv utnyttelse av coboter krever uhindret informasjonsflyt. Norge ligger i tet i Europa på digitalisering i bygg- og anlegg, sammen med Finland og Sveits. Vi har gode forutsetninger for at cobotene kan komme og gjøre bransjen mer effektiv og jobben mindre kjedelig, farlig og slitsom.

Kontaktperson