Til hovedinnhold
Norsk English

Uklar begrepsbruk hemmer arbeidet med arbeidsmiljøet

Systematisk jobbing med psykososialt arbeidsmiljø er vanskelig når lederne ikke har nok kunnskap eller interesse, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Systematisk jobbing med psykososialt arbeidsmiljø er vanskelig når lederne ikke har nok kunnskap eller interesse, skriver artikkelforfatterne. Illustrasjonsfoto: Shutterstock
Mange sjefer synes de jobber bra med psykososiale arbeidsmiljøforhold. Mange ansatte er uenige i det, ifølge ny rapport. Ikke så rart, kanskje, for folk viser seg å definere begrepet ulikt.

I Dagens Næringsliv pågår nå en interessant debatt om hva arbeidsmiljø egentlig er. Kan arbeidsmiljø måles ut fra den sosiale effekten trivsel, slik advokat Ragnhild Bø Raugland hevder?

Eller er det slik at arbeidsmiljøet ikke utelukkende er den sosiale sfæren og aldri kan trekkes bort fra selve arbeidet, slik Margrethe Schøning og Sture Rolfheim-Bye fra STAMI – Statens arbeidsmiljøinstitutt skriver?

Funn fra en kartlegging vi i SINTEF nylig har gjort av norske virksomheters arbeid med sitt psykososiale arbeidsmiljø, støtter opp om synet til Schøning og Rolfheim-Bye.

Fredagskaffe alene holder ikke

Vi har oppsummert studien vår i seks råd til ledere og ansatte. Ett av dem er at tiltak knyttet til nettopp arbeidet må til for å løse sammensatte arbeidsmiljøutfordringer. Det holder ikke med fredagskaffe, quiz og sosiale happenings alene.

Men den viktigste forutsetningen for godt arbeid med psykososialt arbeidsmiljø, er ifølge funnene våre å bedre virksomheters forståelse av hva psykososialt arbeidsmiljø er. Studien vår viser at denne  forståelsen er forskjellig, og hos noen veldig begrenset.

Sier jeg psykososialt til gutta eller damene ute i produksjonen, vil 60 prosent ikke forstå begrepet”, sier en leder vi intervjuet.

Sprikende oppfatninger er en varselklokke

Men studien viser at også mange ledere synes dette er et vanskelig begrep – og at dette naturlig nok går utover arbeidet med å bedre arbeidsmiljøet i virksomheten deres.

I spørreundersøkelsen som inngikk i studien vår, forteller nær sju av ti deltakere at risikofaktoren “høye jobbkrav” gjør seg gjeldende i virksomheten deres – definert som tidspress, høy konsentrasjon og raske/kompliserte beslutninger.

Men ansatte rapporterer at risikofaktorene “lite tilbakemeldinger” og “ubalanse mellom innsats og belønning” er mer til stede enn det lederne gjør.

Samtidig så vi at arbeidsgiversiden synes de har psykososialt arbeidsmiljø på dagsorden i større grad enn det arbeidstakersiden bekrefter. Er grunnen at lederne jobber mer systematisk med dette enn det de ansatte er informert om? Eller tror lederne at de gjør mer på feltet enn de faktisk gjør?

Dette blir gjetninger. Men spriket i oppfatninger bør uansett være en varselklokke for lederne.

Ikke så rart at forvirring oppstår

Funnene våre er basert på dybdeintervjuer i 30 virksomheter og en spørreundersøkelse der 1558  representanter for arbeidsgivere og arbeidstakere i drøyt 1100 norske virksomheter deltok.

Vi forskere bruker begrepet psykososialt arbeidsmiljø ofte som en samlebetegnelse for organisering av arbeidet, de mellommenneskelige relasjonene, arbeidsinnholdet og opplevelsen av arbeidssituasjonen.

Andre, eksempelvis Arbeidstilsynet, opererer med et skille mellom “psykososialt arbeidsmiljø” og “organisatorisk arbeidsmiljø”. Kanskje ikke så rart da, at det blir forvirring der ute.

Lite systematisering

Alle virksomhetene i studien rapporterer at de har psykososiale risikofaktorer. Men kun halvparten sier at de har psykososialt arbeidsmiljø som del av det systematiske HMS-arbeidet.

Svarene blinker ut mange sider ved det psykososiale arbeidsmiljøet som vanskelig å jobbe med eller finne gode tiltak for: ledelse, psykisk sykdom, kulturforskjeller, stress, samhold/samarbeid innad i distribuerte virksomheter, personkonflikter mellom leder og ansatt pluss mellom ansatte.

I tillegg fremhever deltakerne i studien at mobbing og trakassering er utfordrende forhold som det er vanskelig å jobbe systematisk med og å finne gode tiltak mot.

Mangel på kunnskap og interesse

Flertallet av deltakerne synes det er vanskelig å vurdere om igangsatte tiltak rettet mot det psykososiale arbeidsmiljøet har bidratt til å redusere sykefraværet.

Flere sier også at det er vanskelig å få til systematisk jobbing med psykososialt arbeidsmiljø når ledelsen, på ulike nivåer, ikke har nok kunnskap om eller interesse for å jobbe med dette.

Vi så at den vanligste oppfatningen av psykososialt arbeidsmiljø er “trivsel”, som selvsagt kan være resultatet av et godt arbeidsmiljø. Men hva som skaper trivselen, og hvordan den er koblet til det konkrete jobbinnholdet på arbeidsplassen, er det mindre refleksjoner rundt.

Seks tips til ledere

Her er våre seks tips til ledere som strever med å lykkes på dette feltet:

  • Sørg for å få en rett forståelse av hva psykososialt arbeidsmiljø er
  • Velg kilder og metoder som gir kartlegging av de rette tingene hos dere
  • Jobb systematisk på flere nivå
  • Involver verneombud, tillitsvalgte og de øvrige ansatte
  • Sett inn arbeidsmiljøtiltak, ikke bare trivselstiltak
  • Vær tålmodig – ting tar tid

Det aller viktigste budskapet vårt er at alt arbeidsmiljøarbeid, også det psykososiale, handler om selve arbeidet. Kunnskapen om dette må styrkes i norske virksomheter. For det er tydelig at den ikke har nådd ut til alle.

Artikkelen ble første gang publisert i Dagens Næringsliv 18. januar 2023 og gjengis her med DNs tillatelse. 

Kontaktperson