SINTEF har gjennomført en kartlegging av psykososialt arbeidsmiljøarbeid blant norske virksomheter på oppdrag fra NAV og STAMI. Kartleggingen svarer på tre hovedproblemstillinger:
- Hvordan er kunnskapen om psykososialt arbeidsmiljøarbeid blant norske virksomheter?
- Er psykososialt arbeidsmiljøarbeid på dagsorden og hvor høyt prioriteres det blant norske virksomheter?
- Hvordan arbeider norske virksomheter med det psykososiale arbeidsmiljøet?
Kartleggingen baserer seg på datamateriale fra 56 intervju i 30 virksomheter og en spørreundersøkelse besvart av 1153 norske virksomheter, med innsamling av data fra januar til juni 2022.
Resultatene viser at psykososialt arbeidsmiljø oppleves som et bredt og delvis komplisert begrep blant norske virksomheter. Store virksomheter bruker begrepet i større grad enn små. Flertallet oppfatter det som noe i retning av "hvordan ikke-fysiske forhold" er på jobb. Det er også en sterk kobling mellom psykososialt arbeidsmiljø og sosiale forhold som trivsel i virksomhetenes forståelse av begrepet. Flertallet mener det er et positivt ladet ord, men det er stor variasjon i om det oppleves som lettfattelig eller vanskelig å forstå. Trivsel, trygghet, god kommunikasjon, mellommenneskelige relasjoner, og fravær av mobbing, trakassering og seksuell trakassering, er gjengangere i hva virksomhetene legger i begrepet psykososialt arbeidsmiljø. Men også enkeltindividets psykiske helse er en forståelse en del legger i begrepet.
Virksomhetene kartlegger sitt psykososiale arbeidsmiljø ved bruk av mange ulike metoder og arenaer/kilder. Samtidig er det stor variasjon i hvilken grad virksomhetene har satt dette i system og i hvilken grad de bruker informasjon fra de ulike kildene systematisk i arbeidsmiljøarbeidet. Virksomhetene bruker også eksterne kilder og aktører for å få kunnskap om psykososialt arbeidsmiljø og 71 prosent oppgir at de får konkret bistand i arbeidsmiljøarbeidet sitt. Mange virksomheter oppgir at psykososialt arbeidsmiljø er på dagsorden, men under halvparten sier at arbeidet er godt planlagt og systematisert. 65 prosent av virksomhetene oppgir å prioritere psykososialt arbeidsmiljø på lik linje med andre arbeidsmiljøfaktorer. Resultatene indikerer at det er noe mindre kunnskap om psykososialt arbeidsmiljø og at det prioriteres i mindre grad i de bransjene som er preget av risikofaktorer knyttet til sikkerhet og ulykker. Henvendelser til leder og svar fra arbeidsmiljøundersøkelser, henvendelser til verneombud og tillitsvalgte er de kildene virksomhetene oppgir å benytte mest for å gjøre prioriteringer i arbeidsmiljøarbeidet. Virksomhetene arbeider med det psykososiale arbeidsmiljøet, men det er uenighet mellom arbeidsgiver- og arbeidstakersiden på hvor systematisk og helhetlig dette arbeidet er. Nær halvparten av alle virksomhetene rapporterer at de har psykososialt arbeidsmiljø som en del av det systematiske HMS-arbeidet. De fleste er enig i at samarbeidet mellom ledelsen og tillitsvalgte/verneombud er av stor betydning for arbeidet med det psykososiale arbeidsmiljøet.
En del virksomheter ser ut til å ha en reaktiv tilnærming til psykososialt arbeidsmiljø og fokuserer i mindre grad på forebygging, det er først når det blir problemer man tar tak i det. Trivselstiltak og tiltak for å styrke det sosiale fellesskapet dominerer fortsatt når de oppgir hva de konkret gjør, det er få som oppgir gode psykososiale arbeidsmiljøtiltak. Virksomhetene trenger økt kunnskap om de konkrete innholdselementene i psykososialt arbeidsmiljø og sammenhengen med organisatoriske arbeidsmiljøfaktorer.
