Skrevet av: Marikken Høiseth, forsker i SINTEF og førsteamanuensis i design ved NTNU, Bjørnar Hafell, fylkestannlege i Trøndelag Fylkeskommune, Cecilie Yttervik Robertsen, folkehelsekoordinator i Trøndelag fylkeskommune,
Randi Krog Eftedal, forskningsrådgiver ved Kompetansesenteret Tannhelse Midt (TkMidt), Hege Nermo, forsker ved Tannhelsetjenestens kompetansesenter i Nord-Norge (TkNN) og førsteamanuensis II ved UiT,
og Silje Bøthun, designer og forsker i SINTEF.
To av tre av dagens 18-åringer har hatt karies. Mange får sitt første hull i løpet av ungdomstiden. Tannhelsepersonell og forskere er samtidig bekymret for nye utfordringer knyttet til munnhelsen. Det er en markant økning av syreskader på unge tenner. Syreskader kjennetegnes ved et irreversibelt tap av tann-emalje, i hovedsak forårsaket av inntak av sure drikker.
Treffer ikke målet?
Det kan virke som om det forebyggende arbeidet som utføres, ikke treffer dagens unge.
God munnhelse er mer enn fravær av sykdommer i munnen. Munnhelsen er en grunnleggende del av hvordan vi føler oss og fungerer. De fleste munnsykdommer kan heldigvis forebygges gjennom gode vaner vi etablerer i ung alder:
• Tannpuss to ganger om dagen
• fluortannkrem
• jevnlige besøk til tannklinikk
• regelmessige måltider med et lavt sukkerinnhold, og
• vann som tørstedrikk.
Helsekommunikasjon
Budskapet virker enkelt, men kan være vanskelig å innlemme i livene våre fordi kunnskap alene ikke er nok. Munnhelsen påvirkes gjensidig av vår øvrige helse og livssituasjon. Og det finnes store sosiale ulikheter, som er synlig allerede i barne- og ungdomsårene. Tannstatus er en av tydeligste sosiale markørene vi har i Norge i dag.
I forsknings- og innovasjonsprosjektet #Care4YoungTeeth<3 jobber vi med å finne nye muligheter og tiltak som kan støtte og motivere ungdom til gode munnhelsevaner. Ungdom, tannhelsepersonell, designere og forskere utvikler og prøver ut løsninger sammen. I #Care4YoungTeeth<3 undersøker vi for eksempel egenskaper i munnhelseprodukter og helsekommunikasjon som foretrekkes av ungdommer. Eller hvordan dialogbaserte møter mellom ungdom og fagfolk på og utenfor tannklinikk kan kombineres med enkle påminnelser om munnstell i hverdagen.
Prosjektet skal bidra til å forbedre alle ungdommers munnhelse, uavhengig av sosial, kulturell, geografisk eller økonomisk bakgrunn.
Felles utforming
Det er viktig at slikt helsefremmende arbeid, som er prosessen som gjør mennesker i stand til å øke kontrollen over egen helse, utformes i fellesskap. Målet med alt helsefremmende og forebyggende arbeid er å gi mennesker høyere livskvalitet og bedre muligheter for å mestre utfordringer og belastinger de utsettes for. Og det dreier seg om mer enn å hindre sykdom og skade. Det handler om å styrke mennesker og bidra til at helsen blir en ressurs i hverdagen. Dermed er slikt arbeid et viktig ledd for å oppnå sosial utjevning i folks helse.
Mange av ungdommene vi jobber sammen med, er opptatt av å styrke unges selvtillit gjennom å ta vare på munnhelsen sin. De peker også på at det er viktig å jobbe med forebygging på ulike arenaer der barn og unge oppholder seg.
Målet med alt helsefremmende og forebyggende arbeid er å gi mennesker høyere livskvalitet og bedre muligheter for å mestre utfordringer og belastinger de utsettes for
Viktige arenaer
For å nå alle, må vi repetere budskapet med jevne mellomrom, på ulike måter og i møte med ulike personer. Tannklinikken er én viktig arena. I tillegg kan hjem, skole, fritidsaktiviteter og sosiale medier være viktige hverdagsarenaer som spiller på lag.
La oss tenke nytt om helsefremmende arbeid. Vi mener at fremtidens helsetjenester kan utformes gjennom tettere samspill mellom fagfolk, innbyggere i alle aldre og relevante arenaer – slik at helsefremmende løsninger kan nå ut og møte befolkningen der de er i hverdagen og livet.
