«Bergverkstilsynet» i Nederland, SodM, forvalter regelverket for uttak av georessurser på vegne av departementet. Tilsynet hadde behov for en uavhengig ekspertvurdering av drift og sikkerhet ved lagring av CO2 i forbindelse med prosjektet Aramis.
Frakter CO2 fra Rotterdam-området til nederlandsk sokkel
Oppdraget gjelder søknader om lagringstillatelse fra prosjektet, som skal fange CO2-utslipp fra industri i Rotterdam-området, frakte CO2 i rør ut på nederlandsk sokkel og injisere den i to tomme gassfelt.
SINTEF ved avdeling for anvendt geovitenskap evaluerer dokumentasjonen Aramis har lagt fram på hvordan CO2 kan injiseres i de to trykkreduserte (depleterte) gassfeltene, og mulige konsekvenser av CO2 sin oppførsel i injeksjonsbrønner og i reservoarer.
– Slike konsekvenser kan være for eksempel risiko for lekkasje, hvordan lageret vil reagere på CO2-injeksjonen og driftsavbrudd, forteller seniorforsker ved Anvendt geovitenskap, Alv-Arne Grimstad.
30 års erfaring på CO2-lagring
Avdeling for anvendt geovitenskap har forsket på CO2-laring nå i snart 30 år, fra før Statoil så på reinjeksjon av CO2 fra Sleipnerfeltet som et alternativ til utslipp. Avdelingen dekker de fleste tema innen lagring, fra brønn til overvåking. SINTEF som helhet dekker hele CCS-kjeden fra fangst til lagring.
– For denne studien har vi fått støtte fra avdeling for prosessteknologi for strømningsmodellering i brønn og SINTEF Energi når det gjelder CO2-termodynamikk. Vi har tidligere gjort lignende studier i Porthos-prosjektet på oppdrag for SodM og for Aker Solutions, sier Alv-Arne Grimstad.
Regler for CO2-lagring nedfelt i CCS-direktivet
CO2-lagring er i EU regulert gjennom CCS-direktivet, som ble vedtatt i 2009. Direktivet er integrert i hvert lands lover og forskrifter og gir krav til reguleringer og tillatelser til geologisk lagring av CO2.
– Den som søker om lagringstillatelse må derfor dokumentere en rekke forhold som angår risiko og sikkerhet. Hele prosessen må analyseres nøye; alt fra injeksjon, overvåking, tiltak og plan for avslutning, forteller Alv-Arne.
Likhetstrekk mellom norsk og nederlandsk kontinentalsokkel
Både Nederland og Norge har kontinentalsokkel med både olje- og gassfelt, og utstrakte porøse, vannfylte geologiske lag. Det er derfor likhetstrekk mellom CO2-lagringsressursene, og i begge land er det snakk om å kombinere transport med skip og i rør.
– Men, for Aramis-prosjektet, er det snakk om å lagre CO2 i tømte gassfelt, mens i pågående prosjekter i Norge, slik som Langskip-prosjektet ser vi på lagring i vannførende formasjoner.
Nødvendig med lagring av flere hundre millioner tonn CO2 i Europa
Fangst og geologisk lagring av CO2 er en nødvendig teknologi for å få til null-utslipp fra industri og energiproduksjon. I Europa blir det i dag sluppet ut omtrent 5000 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år, i EU omtrent 3000 og i Norge omtrent 50 millioner tonn CO2-ekvivalenter per år.
For å nå EUs klimamål for 2050 vil det være nødvendig å lagre flere hundre millioner tonn CO2 per år i Europa. Til sammenligning vil det norske Langskip-prosjektet lagre inntil 1,5 millioner tonn per år i første fase av prosjektet, med planer om å utvide til minst 5 millioner tonn per år i senere fase.
– Oppdraget vi nå gjør for Nederland viser at SINTEF er anerkjent innen fagfeltet, og det kan bidra til å gi oss flere interessante oppdrag, avslutter Alv-Arne Grimstad.
