Siste nytt fra SINTEF: Arkiv 2026

En liten ubemannet båt som ligger i vannflata foran tråleren og skanner de øvre vannlagene, kan lose skipperen dit fangsten av det bittelille byttedyret raudåte er best.

Hvis bare fire prosent av Europas næringsbygg installerer en Thermal Box fra Trondheim, en boks på størrelse med et amerikansk kjøleskap, slipper Europa å bygge syv kjernekraftverk.

Hva er noe av det vanskeligste en robot kan gjøre, som ikke allerede er gjort? Møt Sashimi-Bot. Roboten som ser, forstår, griper og skjærer myke, glatte og deformerbare objekter. Uten å ødelegge dem.

Industrien står overfor utslipp det er krevende å få ned med dagens løsninger. Nå utvikler SINTEF og partnere ny teknologi som kan gjøre CO₂ til en ressurs i produksjon av kjemikalier og materialer.

Prosjektet SAFIRE skiller seg ut ved ikke å fokusere på hvordan kunstig intelligens (KI) kan optimalisere energisystemer, men heller undersøke hvilke risikoer KI kan innføre i kritisk infrastruktur.

Bruken av kunstig intelligens i norsk skole øker raskt. Ingen vet ennå hva utfallet blir, men i it-bransjen finnes det spor som skremmer.

Hva om verktøyene for vannkraftplanlegging kunne lære av erfaring, og samtidig hente mer ut av vannet i magasinene våre?

De er bittesmå, finnes naturlig i vann og kan gjøre oss mye mindre avhengige av importerte råvarer. Mikroalger er fremtiden.

Kunstig intelligens i gale hender kan påvirke folks politiske oppfatninger ved å spre et falskt bilde av virkeligheten. Manglende innsyn i tech-plattformene har blitt en trussel, advarer forsker.

Norge er blant verdens største bistandsgivere per innbygger, og et av landene med sterkest teknologimiljøer. Likevel brukes disse to fortrinnene sjelden systematisk sammen.

Byggforskserien viser hvordan man planlegger og utformer garderober for ansatte og publikum.

Antibiotika redder liv, men er også en global helsetrussel. Forsker Noëlie Maurin i SINTEF har en idé som kan bidra til å løse problemet: Å fjerne antibiotikarester før de når avløpet.

Økt sikkerhet og raskere omstilling. Drevet av dyp teknologi. Dette er SINTEFs hovedbudskap for Arendalsuka 2026.

Regjeringens ekspertutvalg for klimatilpasning leverte i dag sin sluttrapport med et tydelig hovedbudskap: klimaendringene vil merkes i alle deler av samfunnet, og tilpasning er et felles ansvar.

Det banebrytende Sea Zero-prosjektet viser at ved hjelp av seil, batterier, kontraroterende propeller og en rekke andre innovasjoner er det mulig å bygge et skip som kan seile uten utslipp i normal drift.

I Lofoten sirkler et redningshelikopter over et cruiseskip. Snart fires to personer og en stor bag ned på dekk. Deretter skytes en line over til kystvaktskipet som ligger rett ved. Cruiseskipet er klart til å taues. Heldigvis er det en øvelse for å...

Covid-pandemien viste oss at god ventilasjon kan forebygge smitte. Likevel vurderer myndighetene å senke kravene til inneklima i nye bygg.

– Vi har utviklet en type selvbeskyttende batterier som både har høy ytelse og bruker færre kritiske råmaterialer. Det er godt nytt for europeisk selvforsyning, sier forsker.

Hva skjer når du forstyrrer fiskens naturlige rytme? Bruk av lys i oppdrettsanlegg kan gjøre fisken stresset og føre til at den verken får sove eller utvikler seg som den skal. Ny forskning gjør det nå mulig å måle lys på fiskens premisser. Det kan...

Koordinert av SINTEF skal et nytt EU-finansiert prosjekt utvikle og produsere europeiske LMFP-II-grafitt battericeller som kombinerer høy ytelse med mindre bruk av kritiske råmaterialer.

Akkurat som domkirken selv, kan treet som skal brukes i de nye dørene bære på hemmeligheter. Derfor må forskere teste eika før dørene bygges.

En ny nordisk-baltisk allianse av ledende forskningsinstitutter (RTO-er) ble tirsdag offisielt lansert i Brussel. Målet er å styrke Europas totalforsvar og samfunnssikkerhet gjennom tettere samarbeid om kritiske teknologier og industriell kapasitet.

Nå er det avgjørende at Norge fortsetter å styrke sitt tette samarbeid med partnere i EU, innenfor forskning, teknologiutvikling og næringsliv. Det var hovedbudskapet da NTNU og SINTEF samlet toppledere fra norsk næringsliv, forskningsmiljøer og...

Forskerne lærer pakkemaskinen hva som er opp og ned på en snacksgulrot. Programmet kjøres på en liten, lokal pc – ikke på enorme servere i en sky langt unna. Målet: Å pakke kjapt, billig og pent – så vi som forbrukere fristes av kortreist, sunn...

Her er fem ting landslaget må mestre.

Med riktige investeringer, satsing og samarbeid mener Joachim Mathiesen, instituttleder ved Niels Bohr Instituttet, at et samlet Norden kan bli den tredje største aktøren for kvanteteknologi i verden.

Ubemannede skip navigerer selv og sier ifra når de trenger støtte fra navigatører på land. Men, slike skip trenger også et internasjonalt regelverk. Nå er første versjon på plass mye takket være norske forskere.

Forskningssenteret QSTAR er offisielt åpnet. Målet er å utvikle nye metoder for feilkorreksjon, algoritmer og programvare som er nødvendige for at kvantedatamaskiner skal bli pålitelige og nyttige.

Oslos nye vannforsyning krever robuste løsninger. Derfor fullskalatestes konsollene som skal bære rør og dekker i tunnelen.

Fordi de er usikre på om fysisk aktivitet vil øke symptomene, kan mange med ervervet hjerneskade bli mindre aktive. Nå gir forskning håp om at to enkle grep kan vise hver enkelt hvor mye man kan bevege seg uten å oppleve økt fatigue.

Klimatiltak som baserer seg på natur, styrker både nærmiljø, trivsel og folkehelse. Nå har forskere utviklet et nytt og gratis verktøy som hjelper norske kommuner til å ta i bruk slike løsninger.

Velkommen til siste møtepunkt i Forum for akselerert tilknytning av ladestasjoner, torsdag 11. juni fra kl 14.00 - 15.00.

SINTEF Prosessteknologisenter på Tiller får nå helt nye fasiliteter for utvikling og testing av grønne, bioteknologiske løsninger i større skala. I første omgang vil bygget bli brukt til testing av teknologi for å omdanne CO₂ til kjemikaliet aceton i...

Forsvaret vil ha lokal mat. Bøndene vil levere. Men regelverk, rammeavtaler og manglende logistikk stopper maten på vei til soldatene.

Nå kuttes det kraftig i kraftforsyningen til kraftfôret, takket være varmepumperigg som ingen før har testet ut. En bieffekt er enda høyere kvalitet på fôret som produseres.

Da SINTEF samlet forskning, industri og myndigheter til konferansen Energieffektiv fremtid i Trondheim, var budskapet tydelig: potensialet for energieffektivisering i Norge er enormt – nå må vi øke tempoet og hente det ut.

Et radikalt nytt vernesko-konsept tilpasser seg brukernes behov på ny måte. Det har gitt mindre belastning og økt komfort.

I regjeringens forslag til revidert nasjonalbudsjett foreslås det å øke den økonomiske rammen til Norsk havteknologisenter med totalt 886 millioner kroner. Forslaget innebærer at kostnaden for senteret forventes å øke fra ca. 11.5 til ca...

Bygningstype, solceller, elbillading, smarte varmtvannsberedere og fjernvarme. Hva har det å si for strømbruken og effekttoppene? Det kan være nyttig kunnskap når man skal dimensjonere strømnettet.

Hva skjer når vi faktisk tester bærekraftige løsninger – i virkelige vegprosjekter?

SINTEF utvikler optimeringsmodeller som modellerer kraftsystemet med all dets kompleksitet, detaljer og regler, slik at vannkraftressursene kan forvaltes mest mulig effektivt innenfor de rammebetingelsene som er satt – for både verdiskaping og...

Ammoniakk kan bli en utslippsfri arvtager til diesel. Så langt har den store utfordringen vært at systemet korroderer når ammoniakk skal omdannes til energi. Nå har forskere utviklet et nytt syltynt belegg som hindrer problemet.

Klesforbruket i verden er enormt. Men store deler av klesfibrene går tapt allerede før plaggene når butikken.

Behovet for batterier øker raskt i takt med elektrifiseringen av samfunnet. Nå viser ny forskning at utviklingen kan gå betydelig raskere.

At fisk spiser insekter og børstemark er ikke noe nytt. Men kan vi dyrke insekter til bruk i fiskefôr – når de fôres med matavfall? Ny forskning viser at dette kan være trygt, hvis det håndteres riktig.

Hvordan rigger vi kraftsystemet for en fremtid det egentlig ikke var designet for?

I jubileumsåret 2025 økte SINTEFs brutto omsetning til 4,6 milliarder kroner. Vår internasjonale omsetning nådde en milepæl da vi for første gang passerte en milliard kroner.

Det er ikke bare kinesiske bilprodusenter som forsker på nye typer batterier. I norske laboratorier prøves det ut nye materialer for å gjøre batteriene lettere, billigere og mer miljøvennlige.

Programmet for Energieffektiv Fremtid 2026 er klart. Konferansen samler de som jobber med energieffektivisering i norsk industri, og 21. mai får du teknologistatus fra leverandørene, driftsresultater fra sluttbrukerne og forskningsfronten fra SINTEF...

Ett år inn i arbeidet med kompetansesenteret CC-NorChip, har ballen begynt å rulle i Europa. - Alt dere jobber med innenfor mikroelektronikk og chip-teknologi er viktig for Norge, sa NTNUs prorektor for forskning og innovasjon.

Viltgjerder og viltoverganger koster – og de har varierende effekt. Nå har forskere undersøkt hva som skal til for å hindre at biler og tog kolliderer med dyr.

Sammen med en rekke europeiske partnere skal SINTEF bidra med å utvikle teknologi for et tryggere Europa med vår undervannsteknologi og vår maritime teknologi. Vi skal bidra til en ny standard for avanserte undervannsnettverk og få fart på overgangen...

Enorme mengder klær blir kastet, og nesten ingenting går til ombruk eller gjenvinning. Men med sensorer og kunstig intelligens kan tekstilavfallet sorteres så nøye at langt mer kan gjenvinnes – og bli til nye klær.

Et flytende offshore kraftverk med bølgeenergi-omformere, vindturbin og solcellepaneler må tåle høye bølger og sterk vind, samtidig som det skal produsere strøm. Dette testes nå hos SINTEF.

Norge har et reelt fortrinn i globalt teknologisamarbeid. Det største hinderet for å bruke det til varig utvikling er ikke mangel på teknologi, men måten innsatsen er organisert på.

Svalbards kulturarv og infrastruktur trues av økende tining i permafrost grunnet klimaendringer. Prosjektet PermaRICH samler eksperter for å vurdere risiko og gi råd om tilpasning og tiltak.

Om vi gjør de rette grepene, kan vi få mye mer ut av kabelnettet – uten å grave en eneste ny grøft. Kun et drømmescenario? Nei, fullt mulig, ifølge forskere.

Moderne seil på store skip blir stadig mer vanlig for å spare drivstoff – og dermed også klimaet. Nå ser et forskerteam på hvordan man får maksimalt ut av dem. Det er mer komplekst enn antatt.

Vanligvis er laksen stille. Men når den blir stresset, lager den en rar klikkelyd. Forskerne vet ikke hvordan. Så spesiell er lakseklikkingen at forskerne ikke engang vet om de lager lyden med hodet eller – ja, den andre enden.

Trondheim er demo-by for utvikling av nytt europeisk rammeverk.

Mye nettutbygging kan spares om vi installerer noen meter med rør i byer og tettsteder i stedet.

Byggforskserien viser hvordan man kan planlegge og bygge carporter og små garasjer på en trygg og hensiktsmessig måte.

Verdiskaping fra data kan styrke både industri og samfunn. 5. og 6. mai samles ledende aktører fra hele Europa for å få fart på datadrevet innovasjon og KI under Data Week 2026.

«Bevaringstraktaten» BBNJ er blitt hyllet som en historisk seier for havet. Men et spørsmål melder seg; hvem skal styre havforvaltningen fremover?

Nasjonalt senter for e-helseforskning og SINTEF markerte denne uken oppstarten av det splitter nye senteret for forskningsdrevet innovasjon (SFI) DigiVita – Centre for Personalized Digital Health Promotion.

Om du bor trangt, er det ikke nødvendigvis lett å lagre vann og tørrvarer til sju dager ved en krise.

I en stadig mer usikker verden, kan roboter allerede nå spille en viktig rolle i sikring og vedlikehold av kritisk infrastruktur.

I juni holder SINTEF kurs i praktisk bygningsfysikk i Bergen. Tema er fuktsikring av fasader og tak, med spesielt blikk på håndtering av regn.

Understellene til bunnfaste havvindturbiner veier tusenvis av tonn. Skal du installere de til havs finnes det bare rundt fem fartøyer i hele verden som kan løfte så tungt. Nå testes et helt nytt alternativ.

Byene fortettes, samtidig blir været mer uforutsigbart. Snøen faller, fryser og tiner mange ganger i løpet av en vinter. Det gjør snøhåndtering mer utfordrende for norske kommuner.

Ny teknologi og automatisering endret produksjonen radikalt. Nå løfter arbeiderne rundt 20 tonn mindre fisk – hver dag.

Den første førerløse båten som overvåker sjøkabler, er her. Europa vil fort trenge en armada av slike – og dermed også snarlige grep som forebygger krasj med andre fartøy.

Norsk industri sitter på noen av de største mulighetene for energieffektivisering i Europa. Men hva skal til for å realisere dem i praksis? 21. mai samler SINTEF Energi teknologileverandører, forskere, myndigheter og næringsliv på Energibygget på...

Kunstig intelligens gir gode svar om mental helse. Unge opplever at ChatGPT til og med svarer bedre enn fagfolk i helsevesenet.

Brann- og lydegenskaper oppfattes som de største utfordringene når man bygger i flere etasjer med tre. Nå vil bransjen definere preaksepterte løsninger for å øke konkurransekraften til trematerialer.

Det er litt plunder og heft når skip skal kobles til ladestasjoner til havs. Men med en ny magnetisk ladeplugg for båter – blir det omtrent som å sette en kopp i en koppholder.

Ved hjelp av reperasjon, gjenproduksjon og gjenbruk skal et nytt Grønn Plattform-prosjekt gjøre norsk elektronikkindustri mindre avhengig av kritiske råmaterialer og globale verdikjeder.

Er du klar for påskequiz? Får du 12 rette? Lykke til!

For tredje gang arrangeres nå konferansen Sensor Decade. Målet er å samle et «Team Norway», som vil stå sterkere i den globale konkurransen om teknologiutvikling og investeringer.

Ved hjelp av egenutviklede droner og avanserte sensorer kan forskere nå se både under snøen og ned i bakken. Målet er å redusere både samfunnsrisiko og naturinngrep.

Betong det aldri er stilt så høye krav til. Avvik som ikke får være større enn på millimeternivå. Til og med jordas krumning må tas hensyn til når verdens mest avanserte laboratorier skal bygges.

EDISON-prosjektet har samlet aktører fra byggenæringen for å finne ut hva som hindrer bedre bruk av data og smarte løsninger i bygg.

Store språkmodeller (LLM-er) endrer ingeniørfaget. De kan tolke omfattende rapporter, skrive dokumentasjon og generere kode på få sekunder. Men hva skjer når vi ber om kritiske ingeniørberegninger?

Tunge forskningsmiljøer skal lede nytt forskningssenter for mer bærekraftig bruk av naturen. BlueNature blir ett av fire nasjonale sentre opprettet av regjeringen.

Regulering og klimamål skaper en stadig større etterspørsel etter bioenergi, men teknologien, verdikjedene og systemintegrasjonen er umodne og krever svar som bare forskning kan gi.

Mens Norge bygger nytt i rekordfart, står kulturhistoriske bygg og råtner. Forskere vil ta dem i bruk i stedet.

Isolasjonsgassen som brukes i koblingsanlegg er 24 300 ganger verre for klimaet enn CO₂ — og et norsk forskningsprosjekt leder arbeidet med å erstatte den.

Ved opprusting i Arktis blir også kulden en fiende, særlig for soldater fra varmere land. Smarte klær som leser av kroppens tilstand og varmer opp brukerne kan bli redningen.

Skal du selge bolig eller pusse opp? Byggebransjens våtromsnorm gir oppdaterte råd om tilstandsanalyse og undersøkelser av våtrom.

For å nå klimamålene må vi rehabilitere store deler av bygningsmassen. SINTEF og Autility lager nå en plattform som gir rådgivere og gårdeiere beslutningsgrunnlaget de trenger for å planlegge og investere i grønne oppgraderinger.

Forskere jobber med å forstå hvordan magnetstrømmene fra sola brer seg under jordskorpa når nordlyset danser over himmelen. Målet er å temme dets mørke tvilling og forhindre skader på strømnettet vårt.

Kommunene flytter ressurser i psykisk helsearbeid fra voksne til barn og unge for å øke lavterskeltilbudet. Nå advarer forsker mot å prioritere ned omsorgen for de med alvorlige lidelser.

Sikkerhetssystemer mot ulykker offshore møter målbare krav, deriblant til reaksjonstid. Krav til cybersikkerheten bør utformes likedan.

Samspill har stått sentralt i Construction City-prosjektet. Nå lanserer Construction City Cluster og SINTEF en rapport som samler erfaringene og gir bransjen konkret innsikt i hvordan tettere samarbeid kan styrke prosesser og resultater.

Å bruke lokale kiselalger i stedet for soya og fiskemel fra Latin-Amerika vil gi et billigere og mer bærekraftig laksefôr. Dessuten øker det selvforsyningsgraden vår.

Mye av det som brukes til biogass i dag, burde ikke gå dit i utgangspunktet. Biogass er en løsning kommet for å bli, men vi må samtidig unngå at vi sender for mye den veien.

Med finansiering på over 200 millioner kroner fra EU har prosjektet NORHyWAY som mål å mangedoble produksjonen av grønt hydrogen innen 2030. Prosjektet kan utløse investeringer på omtrent 11,4 milliarder kroner.

Støy er et miljøproblem både utenfor og inne i bygninger. Tiltak som reduserer støy, kan ha stor effekt på vår livskvalitet.

Forskere har bygd en drone som går på hydrogen. Det gir oss mulighet til å fikse strømbrudd raskere og erstatte farlige helikopteroppdrag.

Et nyutviklet plastmateriale av samme type som brukes i bleier til spedbarn, kan samle rent og trygt drikkevann fra luft.

Mindre kystfiskefartøy kan nær halvere energiforbruket dersom dagens lengdebegrensninger erstattes med regulering basert på lasteromsvolum. Dette kan åpne opp for det grønne skiftet i kystflåten.

En ny og KI-basert lydmåler kan skille mellom gravemaskiner og måkeskrik. Slikt er det vanskelig å få kunstig intelligens til å forstå.

Etterspørselen etter datasentre øker raskt. Nå skal et nytt prosjekt undersøke hvordan de kan utvikles med lavere effekttopper, bedre utnyttelse av overskuddsvarme, smartere nettilknytning og mindre belastning på miljøet.

SINTEFs spinoffselskap Nadeno Nanoscience er tildelt inntil 110 millioner kroner (ti millioner euro) i støtte fra EUs finansieringsprogram EIC Accelerator. Dermed kan selskapet starte klinisk utprøving av sin teknologiplattform for levering av...

Mange av de store strømbryterne er fylt med svovelheksafluorid (SF₆) – en drivhusgass som er hele 24.300 ganger kraftigere enn CO₂. Men en norsk og finurlig løsning kan gi oss et klimavennlig alternativ.

Fiskeri- og havbruksnæringen er storforbrukere av plast. Det er plast både i fôrslanger, nøter og tau – og vasking av oppdrettsnøter kan være en synder. Men forskning viser at det er mulig å redusere utslippene med enkle metoder.

Når verdens land har vedtatt et felles rammeverk for å forvalte den delen av havet som ingen eier, starter arbeidet med å omsette ambisjonene i praksis. Og det arbeidet kan ikke gjøres uten data fra havet.

Settefiskproduksjonen må skreddersys etter ulike livsstadier og etter ulike produksjonssystemer settefisken skal settes ut i, hvor folk, fisk og teknologi i tillegg må fungere i et godt samspill.

Vibrasjoner i bakken finnes overalt. De oppstår når biler passerer, når maskiner er i drift eller når jordskorpen beveger seg. For de fleste av oss er dette usynlige krefter. For forskere representerer de imidlertid noe langt mer spennende: en ubrukt...

SINTEF har inngått et langsiktig partnerskap med AstraZeneca Norge, sammen med Oslo Universitetssykehus, Universitetet i Oslo og Oslo Science City. Partnerskapet samler hele verdikjeden for forskning og innovasjon, og skal sørge for at det går...

Forskere har utviklet et solcellesystem som bruker speil til å konsentrere solenergien. I tillegg til strøm produserer det varme til et anlegg som skal fange karbon fra industrielle utslipp.

Hvert år utføres hundrevis av sjøredningsaksjoner langs kysten, både i Norge og Danmark. Under tøffe forhold redder frivillige og profesjonelle redningsmannskaper mennesker og utstyr.

Med kunstig intelligens og ny teknologi skal et nytt prosjekt forbedre europeisk lufthavnteknologi. Ny tildeling på 140 millioner kroner sikrer norsk tilstedeværelse i EUs ledende luftfartssatsing.

Når klimaendringer øker risikoen for flom og andre ekstreme hendelser, blir det stadig viktigere å identifisere klimatilpasningstiltak som gir størst samfunnsøkonomisk nytte.

Med økt press på Arktis blir sikker vannforsyning en sentral del av beredskapen. Nå undersøker forskere hvordan Isdammen kan rustes for framtidens utfordringer.

Europeiske kystområder er under økende press. Forskere jobber med å identifisere løsninger som kan snu denne trenden og hjelpe lokalsamfunn med å tilpasse seg klimaendringene.

Et glasstak består av komplekse systemer med profiler, isolerruter og drenering, og krever derfor helhetlig planlegging fra tidlig prosjektfase.

Ett av Norges største produksjonskjøkken lager 2500 måltider hver dag. Fokus på matsvinn, enkle verktøy og identifisering av avvik viser at det er mulig å redde 300 måltider hver måned gjennom donasjon.

Det gjøres store kunnskapsinvesteringer i dyp teknologi i Norge. Et av de fremste fagmiljøene innen dype teknologier finner du på MiNaLab, som næringsministeren besøkte denne uken.

Jobber du med ventilasjonssystemer i næringsbygg? Da vil vi gjerne høre fra deg.

Det nye programvareselskapet SINTEF Ocean Software opprettes for å samle og fokusere SINTEF Oceans spisskompetanse innen simulering og analyseverktøyet SIMA, for maritime og flytende konstruksjoner.

Vi trenger en mer brukerbasert tilnærming i byutviklingen, om ikke biltrafikken bare skal fortsette å øke i Trondheim.

UNCDF og SINTEF går sammen for å utforske hvordan dristige konsepter kan bli til praktiske løsninger – på tvers av teknologi, politikk, finans og samarbeid.

Et nytt EU-finansiert prosjekt vil støtte Europas energiomstilling ved å utvikle robuste og utslippsfrie energisystemer gjennom å forbedre elektrolyseteknologi for hydrogen.

Sykepleiere blir stadig overbelastet. Spesielt i sykehjem og i hjemmetjenesten. Det viser resultatene fra den siste sykepleierundersøkelsen.

På land tar det tid. På vannet kan det gjøres raskt. Hagbart Skage Alsos og forskerkollegene i SINTEF finner ut hvordan det går an å bygge flytende havner.

I KI-senteret aiD går 70 partnere fra norske bedrifter, offentlig sektor og forskning sammen for å gi oss kunstig intelligens som virkelig nytter. I ryggen har de regjeringen og deres milliardsatsing på området.

Europas største prosjekt for utslippsfri hydrogenbasert tungtransport styrker samarbeidet for å rulle ut 125 hydrogendrevne lastebiler i seks europeiske land. De første er forventet i operativ drift allerede i 2026.

Å rehabilitere bygninger gir raske klimagevinster og styrker den sirkulære økonomien.

Når European Robotics Forum holdes i Stavanger i mars, samles aktører fra hele Europa for å forme forskningsfronten og sette retningen for den videre utviklingen av robotikk og kunstig intelligens.

NTNU og SINTEF etablerer nå, sammen med en rekke industripartnere, SFI FAST – Future Aluminium Structures, et nytt forskningssenter som skal gjøre det mulig å bruke langt mer resirkulert aluminium i biler, energi-infrastruktur og store konstruksjoner...

Produksjonsanlegg for mat blir grundig vasket og desinfisert. Men rengjøringen greier ikke alltid å ta knekken på alle bakteriene.

En SINTEF- og BI-ledet artikkel i Science ber samfunnet ta grep for å forsvare seg mot mer avansert påvirkning fra KI.

Når gradestokken synker til -20, merker vi elbileierne det raskt på lommeboka. Men handler det bare om at vi kjører med varmen på full guffe? Og hva kan vi gjøre for å spare batteriet best mulig?

Alenefiske er Norges farligste yrke. En ny sikkerhetsalarm kan redde liv ved at den automatisk stopper båten og varsler Kystradioen og nærliggende fartøy.

Når Europa nå henter inn de beste til å utvikle kvanteteknologi, er SINTEF og Norge med på laget.

Hybride biler har gjort suksess. Nå kommer flybransjen etter og tester ut kombinasjonen elektrisitet og drivstoff.

En nylig bærekraftstudie fra ZeroKyst-prosjektet har undersøkt om norske fiskefartøy realistisk kan ta i bruk batterielektriske løsninger og hydrogen-brenselcelleteknologi for å oppnå nullutslipp.

Det skjer en liten revolusjon i fiskebransjen. Fersk frosset fisk kan tines på en ny måte. Det gjør at du alltid kan få blodfersk mat fra havet – selv om du bor hundrevis av mil unna.

Norge har over 450.000 hytter, og hvert år bygges det ca. 4.000 nye fritidsboliger. Men hvor mye brukes de? Smarte energimålere kan gi en god indikasjon.

Nye betongtypar skal få ned utsleppa i byggenæringa. Målet er at all betong skal vere karbonnøytral innan 2050, men kanskje klarer ein det lenge før den tid.

Hva om CO₂ fra industrirøyk ikke bare var et utslippsproblem, men en verdifull ressurs? Nå har forskere og industriaktører gått sammen for å undersøke hvordan mikroalger kan bli en ny, bærekraftig ressurs i norsk havbruksnæring.

Forsøk utført i FRIC (Fire Research and Innovation Centre) viser at varmeisolasjonsprodukter av polyisocyanurat (PIR), trefiber og cellulose kan gi god brannbeskyttelse for vegger og tak av lette trekonstruksjoner, i kombinasjon med ulike typer...

Kvanteteknologi gir oss tidenes sjanse til å skape nytt næringsliv. «Lær av EU» er det korte svaret på hvordan vi bør gripe den.

Ville det ikke vært supert om du bare kunne ta et bilde av deg selv med mobilen, og fikk laget klærne du ønsket –  i akkurat riktig størrelse og passform? Løsningen er på vei.