Norges nasjonalhelligdom Nidarosdomen skal få nye dører. De tre store portalene på katedralens vestfront skal utstyres med dører i sommereik fra Danmark, malt røde på utsiden og dekorert med beslag og ornamentikk i smijern.
Dørene designes av den danske kunstneren Fredrik Tydén og skal bygges i verkstedene til Nidaros Domkirkes Restaureringsarbeider (NDR).
Men det er ikke bare å gå ut i skogen og hogge en hvilken som helst eik og håpe på det beste. Dette treslaget er nemlig spesielt rikt på tanniner, også kjent som garvesyre. Og denne syra angriper smijernet som skal monteres på dørene. Den kan også misfarge treoverflaten.
De nye dørene skal erstatte dagens grå grandører på Nidarosdomens vestfront. Foto: Kathrine Nitter
Noen trær inneholder mer tanniner enn andre, avhengig av blant annet voksested og klima, alder og hvilken del av treet vi snakker om.
Dører med langtidsgaranti
Hvert dørblad vil bli rundt seks meter høyt, og det vil veie godt over et tonn. Det er altså ikke en helt vanlig ytterdør vi snakker om, og kvaliteten må være best mulig.
– Det er viktig når det skal lages dører som skal ha levetid på flere hundre år, sier forskningsleder Lars Gullbrekken.
Han jobber med byggematerialer i SINTEF, som har fått i oppdrag av NDR å analysere syrenivået i eika, for å sikre at kun de aller beste delene blir brukt og at man kan finne riktig behandling av døroverflaten.
Her freser seniortekniker Øystein Holmberget i SINTEF prøver av eika som skal brukes i de nye dørene til Nidarosdomen. Foto: Jonny Tverdal
– Syreskader vil framstå som svart «rust» på treverket, og det er et mål at dørene skal forbli røde, forklarer han.
Testes i laboratoriet
Forskningsleder Anna Nordborg og forsker Julia Halang er nå i gang med å analysere eikebitene på massespektrometri-laboratoriet til SINTEF i Trondheim.
– Nidarosdomen er jo et signaturbygg for Trondheim, så dette er veldig spennende å få være med på. Det er et viktig bygg, og da er det fint å kunne bidra til at dørene varer lenge, sier Nordborg.
For å finne tannin-nivået ekstraheres først tanninene fra eikeveden med alkohol, for å få dem over i en løsning som kan analyseres. Deretter tilsettes et fargestoff som reagerer med tanninene, slik at man kan se mengden.
Tanniner fungerer som et naturlig forsvar mot sopp, bakterier og planteetere. De bidrar også til å styrke treets struktur og gjøre det mer motstandsdyktig mot nedbrytning.
SINTEF-forsker Julia Halang tester eika på laboratoriet. Foto: Ingvild Haugnes Aune
– Det vil alltid være en viss mengde tanniner i eik, men når vi vet nivået, kan vi få greie på hvilken behandling som fungerer best. Eventuelt kan man behandle smijernet, slik at de to materialene ikke reagerer med hverandre, forklarer Nordborg.
I tillegg har SINTEF testet strekk- og trykkfastheten til jernet som skal brukes i de smidde hengslene.
Et nybrottsprosjekt
Både smijern og eik er velkjente og tradisjonsrike byggematerialer. Det er imidlertid mindre vanlig å kombinere dem på den måten som er planlagt i Nidarosdomen.
– Jeg synes det er kjempestas at NDR og teknologimiljøet i Trondheim finner sammen for å finne ny kunnskap om gamle metoder og tradisjonelle materialer, sier Marie Louise Anker, som er fagdirektør for kulturminnevern i NDR.
– Arbeidet med de nye dørene til Nidarosdomen er et nybrottsprosjekt, der vi kombinerer middelalderkilder og historiske erfaringer med dagens mest avanserte analysemetoder. Målet er å være trygge på at løsningene vi velger, skal vare «i evigheten».
Hvordan så de opprinnelige dørene ut?
Dagens enkle, gråmalte grandører ble laget som en midlertidig løsning i forbindelse med 900-årsmarkeringen for Olav den helliges død i 1930. Det som var ment å vare i en kort periode, har altså blitt stående i et helt århundre.
Domkirken har vært utsatt for flere store branner (blant annet i 1328, 1531, 1708 og 1719), som ødela mye av det opprinnelige interiøret og inventaret. Vestfronten ble betydelig ombygd og senere gjenreist på 1800- og 1900-tallet, og de middelalderske dørene var allerede borte da restaureringen startet.
Likevel kan vi si noe om hvordan dørene mest sannsynlig så ut, basert på europeisk katedraltradisjon og spor i murverket.
Kanskje var den engang omtrent slik? Denne døren tilhører en kirke i London, bygget i gotisk stil. Foto: istock/ Chunyip Wong
De var antakelig laget av kraftige eikeplanker, slik som i andre gotiske katedraler i Nord-Europa. De kan ha hatt smijernsbeslag, både funksjonelle og dekorative. Dette er i tråd med norsk middelaldertradisjon og med spor av hengsler og innfestinger i steinrammene.
Vestfronten hadde tre portaler som i dag, og hver av disse ville hatt tunge, tofløyede tredører. De var trolig mørke i fargen, enten tjærebehandlet eller naturlig aldrende eik.
Middelalderens kirkedører var ofte rikt utsmykket med kristne symboler, men det finnes ingen beskrivelser av utsmykningen på Nidarosdomens opprinnelige dører.
Middelalder møter moderne poesi
Nå blir dørene igjen rikt dekorert, med respekt for kulturhistorien. Ved kåringen av vinneren av den kunstneriske konkurransen i fjor, sa juryleder og kunstfaglig rådgiver Ida Højgaard Thjømøe følgende:
– Fredrik Tydéns vinnerforslag utmerker seg ved å forene gotikkens rike formspråk med et samtidig, poetisk uttrykk. Forslaget viser en gjennomtenkt kombinasjon av ornamentikk, symbolikk og håndverksmessig kvalitet.
Skal være ferdig til Nasjonaljubileet i 2030
De nye dørene skal produseres i samarbeid mellom Tydén og håndverkere fra NDR.
De er planlagt ferdigstilt i til Nasjonaljubileet i 2030, som markerer at det er tusen år siden slaget på Stiklestad. Her døde vikingkongen Olav Haraldsson, senere kjent som Olav den hellige. 1030 ble en milepæl for riksdannelsen og kristningen av landet, og fremveksten av Norge slik vi kjenner det.
Om du besøker Nidarosdomen i 2030 og går inn fra vestsiden, vit at du har gått gjennom Norges kanskje grundigst testede dører. Takket være moderne teknologi og laboratorier, vil generasjoner etter deg kunne gjøre det samme.
