Vi vet at såkalte naturbaserte løsninger er godt egnet til å håndtere overvannet. Gjenåpning av bekker, grønne tak, permeable dekker og grønne infiltrasjonsløsninger er gode eksempler.
Samarbeidsprosjektet SUrbArea utvikler metoder og verktøy kommunene kan bruke for å velge de tiltakene som gir størst samfunnsøkonomisk effekt.
–Verktøyene skal beregne direkte skadekostnader, indirekte markedskostnader og ikke-markedsmessige virkninger, av flom og av de ulike tiltakene som settes inn, sier prosjektleder Edvard Sivertsen i SINTEF.
For å beregne direkte skadekostnader brukes blant annet forsikringsskadedata og kostnader for gjenoppbygging. For indirekte markedskostnader brukes Menons ITEM-modell (The International Total Effect Model).
Hva vil vi betale for?
De ikke-markedsmessige virkningene skal undersøkes ved hjelp av en innbyggerundersøkelse.
Målet er å kartlegge hva folk er villige til å betale for naturbaserte løsninger og hvilke faktorer som vil være avgjørende. Hvordan verdsettes for eksempel økonomisk trygghet, eller det å slippe å bekymre seg for skader? Og i hvilken grad bidrar de ulike tiltakene til økonomisk trygghet eller trygghet mot skader?
Undersøkelsen skal også kartlegge i hvilken grad folk setter pris på miljøkvalitetene ved bekkeåpning eller beplantning. Hvor mye betyr nye rekreasjonsmuligheter og estetiske kvaliteter i nærmiljøet?
– Erfaringsmessig er folk veldig opptatt av nærmiljøet sitt og villige til å betale ganske mye for forbedringer som påvirker dem direkte, sier Henrik Lindhjem i Menon Economics, som er ansvarlige for undersøkelsen.
– Det at vi nå undersøker betalingsvilligheten for trygghet i kombinasjon med miljøkvaliteter, er nytt. Svarene vil være særlig interessante i lys av klimaendringer som kan gi mer regn og overvannsskader.
Fire kommuner med overvannsutfordringer
I løpet av våren har prosjektdeltakerne besøkt områder i Asker, Nordre Follo, Sandnes og Stavanger. De representerer tettbygde områder med ulike overvannsutfordringene. Nå skal partnerne i prosjektet sammen foreslå naturbaserte løsninger som svarer på disse utfordringene. Metodene utviklet i prosjektet skal så brukes til å vurdere effekten av løsningene.
– For at vi skal kunne se om tiltakene har effekt, så må de være av en viss størrelse. Vi vil for eksempel vurdere bekkeåpning og endring av gater til miljøgater med trær og regnbed, sier Edvard Sivertsen.
