Veiprising trekkes nå fram som det mest samfunnsøkonomiske grepet når det gjelder trafikk. Veiprising betyr at prisen beregnes ut ifra hvor langt, hvor og når på døgnet man kjører og hvor mye kjøretøyet forurenser.
Konklusjonen kommer fra konsulentselskapet Menon Economics, som har studert effektene av 46 forskningsprosjekter innen trafikk. De har også gjennomført dybdeanalyser av fire spesielt vellykkede satsinger. Blant disse skiller prosjektet for veiprising seg tydelig ut: løsningen alene står for rundt 90 prosent av potensialet.
Alle prosjektene er finansiert gjennom Forskningsrådet.
Avhenger av politiske beslutninger
Menon anslår at teknologiutviklingen kan gi en samfunnsøkonomisk verdi på mellom 6,9 og 40,3 milliarder kroner fram mot 2040. Gevinstene kommer først og fremst gjennom:
- Redusert kø
- Bedre trafikksikkerhet
- Lavere utslipp
- Muligheter for eksport av norsk teknologi
Men utfallet avhenger i stor grad av om Norge og andre land velger å innføre satellittbaserte ordninger for veiprising. Rapporten understreker at usikkerheten er betydelig, fordi de største gevinstene ligger flere år fram i tid og avhenger av politiske beslutninger.
Fakta om prosjektet Tag4All:
Prosjektet Tag4All - Veiprising for massemarkedet fikk støtte gjennom Pilot-T-ordningen i 2022. Målet har vært å utvikle løsninger som kan gjøre det praktisk og økonomisk mulig å innføre moderne veiprising i stor skala.
Prosjektet bygger videre på flere års samarbeid mellom SINTEF, Q-Free og Statens vegvesen, blant annet gjennom totalt to foregående prosjekter i Forskningsrådet; GeoSUM og GeoFlow.
Forskningsrådet har siden 2011 bevilget rundt én milliard kroner til transportforskning gjennom ulike programmer.
Fra forskning til markedsklar teknologi
Teknologien er utviklet for å kunne ta i bruk satellittbasert posisjonering og digitale løsninger som gjør det mulig å prise kjøring mer presist og rettferdig enn dagens bompengesystemer. Slik kan avgiftene i større grad knyttes til når, hvor og hvordan veiene brukes.
– Å bidra i utviklingen av denne teknologien sammen med en viktig norsk industriaktør, Q-Free, har vært inspirerende. At teknologien nå har nådd et modenhetsnivå som gjør den klar for markedet er svært givende, og vi håper å se flere land ta den i bruk etter hvert, sier forsker Petter Arnesen i SINTEF.
Til neste år skal løsningen testes ut i stor skala sammen med andre transportteknologier i prosjektet Grønnby.
Kan endre transportsystemet
Menons gjennomgang viser at mange prosjekter allerede har gitt gevinster gjennom reduserte kostnader og nye produkter, mens andre fortsatt befinner seg i en tidlig fase. Veiprisingsprosjektet er altså blant de med størst potensial.
Menon peker på at teknologien kan bidra til mer effektiv bruk av veinettet, redusere belastningen i rushtiden og gi myndighetene et mer målrettet virkemiddel for å nå klima- og transportpolitiske mål.
Samtidig kan kommersialisering av løsningene gi grunnlag for økt verdiskaping og eksport fra norske teknologibedrifter.
Dersom teknologien tas i bruk, kan altså forskningen gi gevinster som langt overstiger de opprinnelige investeringene. Det gjør prosjektet til et av de mest lovende eksemplene på hvordan norsk transportforskning kan skape verdi for samfunnet.
Finansieringsordning ga økt kompetanse
Den andre delrapporten fra Menon viser at finansieringsordningen Pilot-T; en tilskuddsordning til smarte transportløsninger, har finansiert 40 prosjekter med totalt 337 millioner kroner mellom 2018 og 2024.
Evalueringen konkluderer med at Pilot-T har vært særlig viktig for å bygge kompetanse, utvikle nye produkter og styrke samarbeidet mellom næringsliv, forskningsmiljøer og offentlige aktører.
Dette er Pilot-T:
Pilot-T er en felles satsing mellom Forskningsrådet og Innovasjon Norge, finansiert av Samferdselsdepartementet. De to organisasjonene har forvaltet hver sin del av ordningen:
- Forskningsrådet finansierer FoU-prosjekter med behov for ny kunnskap, forskning, testing og pilotering.
- Innovasjon Norge støtter mer markedsnære innovasjonsprosjekter som er nær kommersialisering og verdiskaping.
SINTEF har vært den klart mest brukte forskningspartneren i ordningen, mens Statens vegvesen og NTNU også har deltatt i en rekke prosjekter.
– Finansieringen av disse trafikkprosjektene har gitt en langsiktighet og bygget den tilliten blant prosjektpartnerne som skal til for å løfte idé til produkt, konkluderer SINTEF-forskeren.
Kilder: Effekter av transportforskning (delrapport 1) og Effekter av transportforskning – Resultater av Pilot T (delrapport 2)
