Se for deg dette: Et sykehus midt i en krisesituasjon. Pasienter ligger på operasjonsbordet. Leger og sykepleiere trenger tilgang til journaler og medisinske data. Men plutselig kollapser datasystemet.
Hvert sekund teller. Noen må få det til å virke igjen – raskt. Problemet er bare at ingen lenger forstår koden som styrer systemet.
Dette kan høres ut som en film. Men i en verden der KI i økende grad skriver koden for norske utviklere, er det ikke så usannsynlig som vi kanskje tror.
KI gjør jobben – men vi slutter å lære
Programvarekoding kan høres teknisk og fjernt ut. Men du møter det hver dag: når du kjøper en bussbillett i en app, betaler med Vipps eller åpner journalen din på helsenorge.no. Bak alt dette ligger det kode – lange rekker med instruksjoner som forteller datasystemene hva de skal gjøre.
KI kan skrive kode raskere enn de fleste mennesker, og det siste halvåret har utviklingen eksplodert. Resultatet er at verktøyene har blitt så gode at mange utviklere oppgir at de knapt skriver kode selv lenger.
For seniorutviklere er dette gull. Bak seg har de årevis med prøving og feiling som gjør at de raskt forstår om en kode vil fungere eller ikke. Litt som en erfaren håndverker som ser om et arbeid er gjort skikkelig, uten å måtte finne fram tommestokken. På den måten skaper erfaring pluss KI en kraftig kombinasjon.
For juniorutviklere er situasjonen en helt annen.
Hvis KI skriver koden fra starten av karrieren, mister de den viktigste treningen i faget. Litt som å lære å kjøre bil: Du blir ikke en god sjåfør av å bare sitte i passasjersetet. Når KI tar over øvingen, uteblir læringen. Dette ser vi svært tydelig i vår forskning.
Derfor er paradokset dette: Skal du bli god til å bruke KI i programmering, må du først lære å klare deg uten.
Kanskje trenger også IT-selskapene noe som ligner en lærlingeordning – en periode der utviklere faktisk må lære håndverket før KI får ta over.
Hvis ikke blir resultatet at vi får utviklere som ender opp med å godkjenne avansert KI-kode de selv ikke har ferdigheter til å forstå. Og det er da det begynner å bli skummelt.
Vil Norge overlate styringen til Big Tech?
For dette handler ikke om produktivitet i IT-bransjen. Programvare er kritisk infrastruktur. Sykehus, banker og offentlige tjenester er helt avhengige av at systemene fungerer. Hvis et sykehus plutselig mister tilgang til pasientjournaler, er det ikke bare irriterende – det kan være et spørsmål om liv og død. Når systemene svikter, trenger vi mennesker som faktisk forstår hva som skjer i koden. Hvis ikke gjør vi oss helt avhengige av teknologien – og av selskapene som lager den.
I dag kontrolleres mye av KI-teknologien av noen få amerikanske teknologigiganter. Hvis vi ikke lenger har folk som forstår systemene selv, hva gjør vi den dagen teknologien svikter, blir utilgjengelig – eller rett og slett skrus av? Vi ser at verdensbildet kan endre seg fort. Senest denne uka mistet brukere utenfor USA tilgang til noen av de mest avanserte KI-modellene fra det amerikanske selskapet Anthropic, da Trump-administrasjonen innførte nye restriksjoner nærmest over natta. Mister vi kunnskapen, mister vi viktig beredskapsevne.
Men hvorfor skal et IT-selskap her hjemme bruke tid og penger på å la en junior sitte og skrive enkel kode, når KI kan gjøre jobben på sekunder? KI gjør jo bedriften mer lønnsom – selv om det er nettopp i disse oppgavene at den viktigste læringen skjer.
Kanskje bør IT-bransjen se til håndverksfagene. En lærling på anleggsplass får ikke kjøre gravemaskinen første dag. Kanskje trenger også IT-selskapene noe som ligner en lærlingeordning – en periode der utviklere faktisk må lære håndverket før KI får ta over.
Norge må bruke KI – uten å miste kontrollen
Kunnskapsminister Kari Nessa Nordtun er skeptisk til å slippe løs KI i skolen for tidlig. Det er en bekymring verdt å lytte til. Hvis elever aldri lærer å lese og skrive for egen maskin, mister de ferdigheter de trenger resten av livet.
Samtidig har digitaliseringsminister Karianne Tung satt et ambisiøst mål om at Norge skal ta i bruk mer KI for å øke produktiviteten. Det er forståelig. Men lar vi KI gjøre hele jobben fra start, kan vi samtidig ende med å bygge ned kompetansen vi er helt avhengige av.
Derfor må vi være forsiktige med å la KI gjøre alt for oss. Også i IT-bransjen. For den dagen datasystemet på sykehuset kollapser, hjelper det lite at maskinen skrev koden – hvis ingen mennesker lenger forstår den.
Denne kronikken sto først på trykk i Dagens Næringsliv 30. august og gjengis her med avisens tillatelse.
