I fjor høst ble Norges første fullautomatiserte anlegg for grønnsaksproduksjon satt i drift. I vår kom de første produktene i butikkhyllene.
– I dette anlegget er det ingen som berører salaten fra den blir sådd, dyrket og pakket, til den havner i butikkhylla og til slutt åpnes av kunden hjemme på sitt kjøkken, sier SINTEF-forsker Ottar Bakås.
Han og forskerkollegene har studert status og muligheter for automatisert, innendørs grøntproduksjon i Norge.
Anlegget drives av Himmelgrønt AS, et samarbeid mellom Coop Norge og teknologibedriften Avisomo, og er lokalisert like ved Gardermoen. Beliggenheten gjør at de kan spre varene raskt og effektivt til alle kjedens butikker rundt omkring i landet.
Nå har SINTEF analysert potensialet for videre automatisering i Norge.
– I dag er det fortsatt vanlig at mye gjøres av mennesker, men nå er teknologien kommet så langt at vi faktisk kan få gjort noe med de oppgavene som er manuelle, forteller SINTEF-forsker Aleksander Lillienskiold.
Kan dyrke hele året
– Vi har sett på hvilken automasjonsgrad som finnes i dag, og hva man kan forvente i framtiden, samt hva de behøver av teknologi framover, forteller Lillienskiold.
Prosjektet har fokusert på såkalt vertikaldyrking – innendørs dyrking i kontrollerte miljø hvor man jobber i høyden.
SINTEF-forskerne Aleksander Lillienskiold og Ottar Bakås har kartlagt og vurdert nye løsninger for automasjon i veksthus i Norge Foto: Håvard Egge
– Når man dyrker innendørs blir det mulig å produsere året rundt. Dermed trenger vi ikke importere fra utlandet. Og det er ingen sprøytemidler eller insekter, så når salaten kommer ut av prosessen kan den bare klippes og puttes rett i en pose, forteller Lillienskiold.
I Avisomo sitt anlegg bruker de roboter og automatisering til å gjøre alle oppgavene. I tillegg har de automatisk tilpasset lys, luft og vann for å skape best mulige vekstforhold.
Grønnsakene dyrkes i et hyllesystem med etasjer. Her settes ett frø i en enhet, så vokser røttene ned hvor de får god tilgang til næring via gjennomstrømmende vann. Planten vokser på toppen. I løpet av drøye to uker er de raskest voksende salatene klare.
– Vertikaldyrking skjer som oftest uten jord. Og ved en helautomatisk prosess, som ved Avisomo sitt anlegg er salaten heller ikke i kontakt med menneskehender. Slik fjerner man mange kilder som kan forverre produktet og reduserer risiko for sykdommer, sier SINTEF-forsker Ottar Bakås.
Slik jobbet forskerne:
- Kartlegging: Forskerne laget en bred oversikt over hvilke automasjonsløsninger som finnes for veksthus og innendørs grøntproduksjon – både internasjonalt og i Norge. Det gjelder roboter, sensorer, kameraer, styringssystemer, energiløsninger og digitale verktøy.
- Besøk og analyse: Forskerne var også ute i faktiske veksthus og vertikale anlegg i Norge og snakket med produsenter. Målet var å se hvordan automatisering fungerer i praksis – og hvor det stopper opp.
- Vurderte automasjonsløsninger for norsk grøntproduksjon: Teamet undersøkte også hva teknologien kan brukes til i praksis – som såing, flytting av planter, overvåking, høsting, pakking og energistyring – og samtidig vurdert hvilke løsninger som er realistiske under norske forhold, der anleggene ofte er mindre, energikostnadene høye og produksjonen mer variert enn i store utenlandske veksthus.
Reduserer matsvinn drastisk
Dette øker holdbarheten på salat og urter fra 2-4 uker til 12. Med andre ord en tredobling av levetiden.
– Dette har mye å si for butikkene. Det gjør at de kan tilby kundene grønnsaker med langt bedre holdbarhet. Dermed blir det mindre som må kastes, sier Bakås.
Mye lengre levetid i butikkhyllene gjør det også mulig å tilby flere salatprodukter.
– Forskning viser at jo mer man tilbyr av en varelinje, jo mer kjøper kundene. Ergo kan dette ha positiv helseeffekt på befolkningen, sier Lillienskiold.
Kan løse bemanningsfloke
En annen fordel med automasjon er at dersom roboter høster, så trenger man ikke en kjempestor arbeidsstokk.
– Dermed vil det kunne løse bemanningsutfordringer. Det er jo mangel på denne type arbeidskraft i Norge, sier Lillienskiold – og legger til:
– Dessuten vil jobbene få færre tunge og farlige oppgaver, som er bra fra et HMS-perspektiv. I tillegg vil oppgavene bli mer varierte, som forhåpentligvis vil gjøre det mer attraktivt å jobbe med grøntproduksjon.
Salaten vokser med kontrollert lys, temperatur og vanntilførsel. Helt uberørt av menneskehender. Det gjør at den får ekstra lang holdbarhet. Foto: Coop Norge/Avisomo
Denne type vertikaldyrking egner seg også for annet grønt, som bær, tomat og agurk. Nå tror forskerne flere vil ta i bruk teknologien.
– Framover håper vi å kunne bruke tid på å forstå hvordan automatisering kan bidra til at dette blir en vekstmodell som i større grad kan rulles ut i Norge, sier Bakås.
Hvilken løsning passer best hvor?
Forskerne har sett på hvordan både norske og internasjonale grøntaktører bruker automasjon til oppgaver som før gjordes manuelt. Og ser på hva som kan være aktuelt for ulike norske aktører framover.
I tillegg til Avisomo har forskerne besøkt fire andre norske aktører som produserer grønt. Disse er ikke fullautomatiserte, men har en blanding av automatisering og manuelt arbeid.
– Hvilken automasjonsgrad som passer vil variere. Det er også et spørsmål om investeringer. Derfor tror vi det blir viktig å utvikle løsninger hvor samme utstyr kan brukes til flere produksjonstrinn, sier Bakås.
SINTEF-forskeren tror en sentral faktor for at dette skal lykkes, og være økonomisk bærekraftig, er å kunne skalere i volum.
– Gjerne med flere produksjonsanlegg rundt omkring i landet, sier Bakås, og forteller at det finnes flere norske aktører med ambisiøse planer for å vokse og bygge flere vekstanlegg.
Menneske og maskin: SINTEF har kartlagt hvordan teknologi som roboter, maskinsyn og digitale styringssystemer kan brukes i norsk grøntproduksjon. Illustrasjon: Ottar Bakås /KI-generert, Microsoft Co-pilot
En fersk FFI‑rapport peker på matforsyningen som en av Norges største sårbarheter i krise og krig.
– Derfor er lokal og automatisert grøntproduksjon også viktig for beredskap og totalforsvar, sier Bakås.
Automatisering er et veiskille
Uansett må norske aktører i større eller mindre grad belage seg på å ta i bruk automasjon, tror forskerne.
– Vi står ved et veiskille. Det blir nok et være eller ikke være for mange. Vi håper at vår forskning kan fungere som et veikart for aktørene som kan hjelpe dem å se hva slags løsninger som finnes og kan passe for hver enkelt, sier Lillienskiold.
SINTEF har også jobbet med et lignende prosjekt rettet mot kjøtt som heter AutoMeat.
– I begge prosjektene ser vi på om vi kan overføre kunnskap om automasjon fra fiskeindustrien, som har vært raskere med å ta i bruk denne typen teknologi, forteller Lillienskiold.
Prosjektet ledes av SINTEF, med datainnsamling i samarbeid med grøntnæringen (Farm Society, Viken Østre, Onna, Avisomo, Coop, Mære landbruksskole) og AgriTech Nordic Nettverket. Prosjektperioden er 2025–2026, og finansieringen kommer fra Forskningsmidlene for jordbruk og matindustri (FFL/JA – 279591) med egeninnsats fra SINTEF.
Dette er forskernes viktigste konklusjoner:
- Her kan du lese rapporten i sin helhet: AutoGrow – Automatisering i veksthus for bærekraftig norsk grøntproduksjon
