Til hovedinnhold
Norsk English

Hvem skal få tilgang til nettet, og hvem skal få kraften?

Strøm er i ferd med å bli et knapphetsgode. Hele Norge skal elektrifiseres – industri, transport, bygg, datasentre og nye næringer roper etter mer kraft. Men når etterspørselen øker raskere enn både produksjon og nettkapasitet, oppstår et grunnleggende spørsmål: Hvem skal få tilgang til nettet, og hvem skal få kraften?

En ny rapport fra NTNU og SINTEF, lansert under Arendalsuka, går inn i nettopp dette dilemmaet, med datasentre og kraftforedlende industri som eksempel.

Kampen om kraften

Under arrangementet Hvem skal få energien? la forskere fra NTNU og SINTEF fram en ny rapport som peker på flere dilemma. Norge har historisk hatt kraftoverskudd, og har derfor ikke måttet velge mellom hvem som skal få tilgang til nettet. Nå er situasjonen i endring. Over 14 500 MW står i dag i kapasitetskø hos Statnett, og over halvparten av dette er datasentre.

– Ingen ønsker at utviklingen skal bremses, men når det tar tid å bygge ut både ny produksjon og nytt nett, tvinges det frem et behov for å prioritere, sier Ellen Krohn Aasgård, forskningssjef i SINTEF Energi.

Hun mener dagens køordning, der plassen i køen langt på vei avgjør hvem som slipper til, gjør at viktige hensyn faller utenfor. Rapporten bruker datasentre og kraftforedlende industri som eksempler for å belyse valgene Norge står foran. Dagens køordning avgjør langt på vei hvem som får kraften, uten å fange opp alt som har verdi for samfunnet.

– Med markedet og førstemann til mølla mister vi noe av helhetsvurderingen. Vi må spørre hva datasentre gir av verdi utover å behandle data, og hva industrien betyr for norsk og europeisk beredskap, sier Aasgård.

Ulik verdiskaping per kraftenhet

Asgeir Tomasgard, professor ved NTNU og en av rapportens hovedforfattere, trekker frem at det norske kraftsystemet historisk ikke har tvunget fram en prioritering mellom ulike bruksområder.

Datasentre har høyere betalingsvilje for strøm i dag fordi flere av tjenestene de leverer har høy verdi i markedet, men mye av denne verdiskapingen skjer globalt snarere enn lokalt.

– Det vi peker på som løsning, er å bygge mer kraftproduksjon, også nær forbruket, bygge mer nett og energieffektivisere. Det er det samme vi har snakket om i en årrekke. Det som er interessant med rapporten, er at vi setter tiltakene opp mot dilemmaene vi kommer opp i dersom vi ikke gjør noe, sier Tomasgard.

Konsesjon også for forbruk?

Flere opposisjonspartier har tatt til orde for et konsesjonssystem for å håndtere den enorme pågangen fra særlig datasentre, mens regjeringen foreløpig har motsatt seg dette. Aasgård mener et slikt system bør vurderes:

– Jeg tenker det burde være et konsesjonssystem også for nytt stort forbruk, fordi det da bedre vil speile det konsesjonssystemet vi har på produksjonssiden. Forbruk og produksjon bør henge sammen, alt handler om å finne balanse i systemet, sier Aasgård.

– Jeg tror det vil bli vanskelig å utforme, for det er mange og delvis motstridende hensyn å ta. Så det blir ikke enkelt, men det betyr ikke at vi ikke skal gå i den retningen, sier hun.

Rapporten viser også på at kraftmarkedet i praksis aldri har vært helt næringsnøytralt: en rekke særordninger og subsidier, som redusert elavgift, CO₂-kompensasjon og konsesjonskraft, påvirker allerede hvordan kraften fordeles i dag. Spørsmålet om hvem som skal få energien, er dermed allerede delvis besvart gjennom historiske og politiske valg, ikke bare av markedet selv.

 

«Hvem skal energi?»-panelet inkluderte konserndirektør teknologi Håvard Moe (Elkem), administrerende direktør Kristine Steidel (Microsoft Norge), konsernsjef Rosalie Poen (Lyse), statssekretær Marte Haabeth Grindaker (Ap, Energidepartementet) og stortingsrepresentant Mirell Høyer Berntsen (SV). Ordstyrer var Ellen Viseth, journalist i Teknisk Ukeblad.

Kontaktperson