SINTEF har bidratt inn i arbeidet gjennom seniorforsker Atle Harby ved SINTEF Energi, som har vært medlem av utvalget. Gruppen, ledet av Ingrid Hjort (BI), ble oppnevnt av regjeringen i juli 2024. Oppdraget har vært å fremskaffe kunnskap om de samfunnsøkonomiske konsekvensene av klimaendringene i Norge, og om hvordan samfunnet kan legge til rette for tilpasning som er samfunnsøkonomisk lønnsom.
SINTEF Energi var i februar vertskap for et todagers utvalgsmøte i Trondheim, der forskere fra SINTEF og samarbeidende fagmiljøer ga faglige innspill om blant annet flomdemping, samfunnsøkonomiske analyser og klimatilpasning i utsatte sektorer.
– Arbeidet med samfunnsøkonomiske vurderinger av klimatilpasning har vært krevende og samtidig veldig spennende, med en vinkling jeg ikke har vært vant til. Det er interessant å se at det også på dette området er betydelige forskningsutfordringer og stort behov for å jobbe tverrfaglig, sier Atle Harby.
Tilpasning er en avveining
Et gjennomgående budskap i rapporten er at klimakonsekvensene ikke bestemmes av klimaet alene, men av hvordan samfunnet responderer. Tilpasning er en avveining: manglende tilpasning kan bli dyrt, men det er også kostbart å investere i tilpasning. Utvalget peker samtidig på en fordelingsdimensjon, der eksisterende økonomiske forskjeller påvirker hvem som har mulighet til å redusere skadevirkninger eller utnytte nye muligheter.
Mye klimatilpasning er privatøkonomisk lønnsomt og vil derfor skje av seg selv, framholder utvalget. Men barrierer som manglende informasjon, uklar ansvarsfordeling, målkonflikter og svake insentiver kan likevel føre til dårlige valg for samfunnet som helhet.
– Rapporten viser at alle deler av samfunnet vil merke klimaendringene, og at alle må gjøre en betydelig innsats for tilpasning. Vi peker også på at uten bedre koordinering, mer kunnskap og helhetlig planlegging vil vi neppe klare å tilpasse oss på en optimal måte, sier Harby.
Kraftsektoren er godt rustet
For kraftsektoren er konklusjonen forsiktig optimistisk. Utvalget vurderer at sektoren har gjennomgående god kunnskap om konsekvenser og løsninger, og at dagens institusjonelle rammer legger til rette for at den vil tilpasse seg klimaendringene i egen regi.
– Kraftsektoren er godt vant til å håndtere både hardt vær og klimaendringer, og vil stort sett klare å tilpasse seg et annet klima på egen hånd. Mer tilsig vil isolert sett gi økte inntekter, mens skader og ulemper i forbindelse med mer ekstreme værhendelser vil øke utgiftene, sier Harby.
Framskrivingene i rapporten viser at klimaendringene vil gi økt vannkraftproduksjon som følge av større tilsig. I et middels scenario ved midten av århundret anslås produksjonsøkningen til om lag 1,3 %. Utslaget er likevel begrenset sammenlignet med de årlige variasjonene i tilsig, og kraftprisen påvirkes av en rekke forhold som vil trolig bety mer enn endringer i tilsiget.
Anbefalinger til beslutningstakere
Blant utvalgets anbefalinger er å styrke finansieringen av forskning på de økonomiske virkningene av klimaendringer, å etablere bedre systemer for innsamling og deling av data om klimarelaterte skader, og å bygge opp et nasjonalt system for evaluering og læring etter alvorlige klimahendelser. Utvalget anbefaler også å styrke det regionale forvaltningsnivåets rolle, og å gå bort fra å koordinere tilpasning etter ett bestemt utslippsscenario, til fordel for et temperaturmål kombinert med usikkerhetsanalyser og stresstesting.
