Veksten i havbruksnæringen gjør at etterspørselen etter fiskefôr øker raskt, samtidig som dagens produksjon gir et betydelig miljøavtrykk. Bransjen importerer råvarer som soya og vegetabilske oljer, noe som gjør produksjonen sårbar. Det er derfor et stort behov for nye, mer bærekraftige marine fôrråvarer som kan produseres lokalt.
Nå kan en bitteliten ressurs som mikroalgen være løsningen.
- Disse små organismene finnes naturlig i vann, og utgjør selve fundamentet i mange økosystemer, sier seniorforsker i SINTEF Ocean, Tom Ståle Nordtvedt. Resultatene fra prosjektet Mikrofôr indikerer at de også kan spille en rolle i fremtidens fôrproduksjon.
Mikroalger er encellede organismer som bruker sollys, CO₂ og næringssalter for å vokse. De kan dyrkes hele året og har ofte langt høyere produktivitet per areal enn tradisjonelle jordbruksvekster. Det finnes titusenvis av ulike arter mikroalger. De har store variasjoner i innhold av makro- og mikronæringsstoffer og andre bioaktive forbindelser. Noen arter er særlig rike på omega 3 fettsyrer, andre på pigmenter eller essensielle aminosyrer. Nettopp denne fleksibiliteten gjør mikroalger interessante som fôrråvare. Kiselalger er en av de mest sentrale mikroalgegruppene.
– I Mikrofôr har vi funnet frem til kiselalger som har høyt proteininnhold med gunstig aminosyreprofil og omega3-fettsyrer (EPA og DHA) som er spesielt viktige for fisk og helse, sier Nordtvedt.
Kan få ned CO₂-utslipp
Til tross for stort potensial, er mikroalger ennå ikke en mye brukt fôrråvare. En av årsakene til det er oppskalering og industrialisering. Produksjon i stor skala krever investeringer og optimaliserte prosesser.
– I Mikrofôr utvikler vi nå kunnskap om hvordan fôret kan produseres for å sikre best mulig opptak av næringsstoffer, samt hvordan mikroalger påvirker vekst og kvalitet på laksen, forteller forsker i SINTEF Ocean, Solveig Uglem.
Ved smelteverket Finnfjord AS har de dyrket mikroalger i et kontrollert miljø i en spesialdesignet bioreaktor. Mikroalger benytter CO2 for å vokse. På denne måten har Finnfjord utviklet en innovativ løsning som både reduserer deres årlige CO₂-utslipp på rundt 300 000 tonn CO₂ og produserer en råvare som kan brukes i fremtidens fiskefôr.
Administrerende direktør i Finnfjord, Geir-Henning Wintervoll, håper de kan fortsette produksjonen og er i dialog med potensielle kunder. Men, det er ikke bare, bare å kommersialisere dette på en, to, tre.
– Vi må være sikre på at prosjektet er lønnsomt før vi kan investere i milliardklassen, sier Wintervoll.
For ham er dette prosjektet viktig for å vise hvordan Finnfjord hører hjemme i et utslippsfritt samfunn.
Ulike testmetoder
I Mikrofôr har de testet ulike prosesseringsmetoder for å påføre algen i fôret og ulike innblandinger av mikroalger.
– Vi har produsert fôr både til lakseyngel og større fisk. Gjennom to forsøk har vi undersøkt vekst, fiskevelferd og kvalitet. Ingen av forsøkene viste systematiske forskjeller i vekst eller utvikling hos laksen og det er positivt. Det viser at bruk av mikroalger i fôret ikke påvirker veksten negativt sammenlignet med tradisjonelt fôr, sier Nordtvedt.
Startfôringsforsøket startet rett etter at plommesekken var brukt opp og varte frem til fisken var litt over 50 gram. Fisken ble fôret med to fôr fra Skretting tilsatt mikroalger, null og fem prosent, og et kontrollfôr. Påvekstfôret er produsert av Nofima. Forsøksoppsettet besto av tre faser, en stimulifase, en mellomfase og en sluttfase.
I stimulifasen ble fisken delt i tre grupper og fôret med tre dietter:
- kontrollfôr, fem og ti prosent alger
- I midtfasen fikk alle gruppene kontrollfôr uten alger
- i sluttfasen fikk alle en diett med ti prosent kiselalger
Opptil til prosent innblanding av kiselalgen i startfôret for laks reduserte ikke vekst eller påvirket tarmhelsen. Fisk som fikk fem til ti prosent alger vokste like godt som kontrollgruppen, noe som tyder på at slike nivåer tolereres godt i tidlig fase.
Forsøkene med fisk i påvekstfasen inkluderte som i startfôringsforsøket også en kontrollgruppe og to grupper med ulik innblanding av alger i fôret. Fisken ble fôret fra en startvekt på rundt 60 gram og fulgt frem til cirka 750 gram. Underveis ble det gjennomført uttak på flere tidspunkter for å følge utviklingen, og det ble gjort omfattende analyser av både vekst, fiskevelferd og filet¬kvalitet.
Det ble ikke funnet merkbare forskjeller mellom gruppene på noen måletidspunkt i vekt (g), lengde (cm), kondisjonsfaktor (K-faktorforinntak) eller fôrutnyttelse. Fisken hadde generelt høy velferdsscore og tarmhelse i alle gruppene.
– Fileter fra fisk fôret med mikroalger er analysert når det kommer til kvalitet, næringsinnhold og metaller. Resultatene viser små forskjeller i farge, men antyder bedre spenst i filetene hvor fisken har fått mikroalger i fôret. Det ble ikke registrert forskjeller i smak under smakstestene, sier Uglem.
Analysene for hovednæringsstoffer viste mindre og usystematiske variasjoner, der fileter fra fisk som hadde fått fem prosent mikroalger hadde noe lavere vanninnhold og høyere fettinnhold, mens proteininnholdet var lavest i denne. Når det gjelder metaller, var nivåene stort sett like. Fisk som fikk ti prosent mikroalger hadde noe mer jern og særlig jod, men nivåene av uønskede metaller som kadmium, kvikksølv og bly var svært lave.
– Nå skal vi gjennomføre en bærekraftsanalyse av fôret tilsatt mikroalger. Oppdrettsnæringen er positive, og trekker særlig frem det faktum at vi ikke ser noen negative effekter i startfôringsfasen som positivt, sier Nordtvedt.
Før nye råvarer kan brukes i fiskefôr, må de gjennom grundig testing og dokumentasjon. Resultatene fra Mikrofôr tyder på at kiselalger dyrket på et smelteverk i Senja kommune kan være trygge både for fisken og for oss som spiser den.
