Energiomstillingen er en global utfordring, men løsningene må tilpasses lokale forhold.
– Skal vi utvikle løsninger som kan benyttes på tvers av regioner, må de kunne tilpasses ulike behov, muligheter og barrierer. Teknologiutvikling må gå hånd i hånd med hvordan teknologien faktisk skal iverksettes, sier forskningsleder Amy Brunsvold-Hellemans i SINTEF Energi.
Amy koordinerer EU-prosjektet BioNETzero, som undersøker mulighetene og utfordringene knyttet til bruk av biomasse for regional utvikling og avkarbonisering.
Når biomasse vokser tar den opp CO2 fra atmosfæren gjennom fotosyntesen. Dersom CO2-en som frigjøres når biomassen brukes eller råtner, fanges og lagres permanent, kan resultatet bli netto fjerning av CO2 fra atmosfæren. Dette omtales som karbonfjerning eller negative utslipp («Carbon Dioxide Removal, CDR» på engelsk).
– I BioNETzero ser vi på løsninger som kombinerer bærekraftig biomasse med karbonfangst og -lagring, blant annet i kraftvarmeproduksjon. Per nå er dette den eneste praktiske og økonomisk levedyktige tilnærmingen som kan både redusere sektorens utslipp og fjerne store mengder CO2 fra atmosfæren, forklarer Amy.
Som en del av prosjektet gjennomføres tre regionale demonstrasjonsstudier: på Den iberiske halvøy, i Norden og i V4-regionen, som består av Polen, Tsjekkia, Slovakia og Ungarn. Regionene har ulike energisystemer, klimamål og samfunnsøkonomiske forutsetninger.
Fra kull til biomasse i Asturias
Et godt eksempel på hvordan biomasse kan inngå i en regional energiomstilling finnes i Asturias i Nord-Spania.
Kull har historisk vært en viktig del av energiforsyningen i regionen, samtidig som kullindustrien har gitt arbeidsplasser og verdiskaping. Det første kullfunnet i Asturias ble dokumentert i 1591.
Derfor handler omstillingen bort fra kull ikke bare om å erstatte én energikilde med en annen. Den handler også om å finne nye grunnlag for arbeidsplasser, verdiskaping og aktivitet i områder som har vært avhengige av gruvedrift.
Dette er utgangspunktet for den regionale strategien for en rettferdig energiomstilling i Asturias: La Estrategia de Transición Energética Justa de Asturias. Målet er å kombinere et mer avkarbonisert, diversifisert og effektivt energisystem med fortsatt økonomisk aktivitet i regionen.
Biomasse spiller allerede en viktig rolle i den strategien, som har som mål å øke andelen biomasse i energiforsyningen fra rundt åtte prosent i dag til elleve prosent innen 2030.
Ett viktig tiltak i dette arbeidet er å bygge om La Pereda-kraftverket slik at det kan bruke biomasse i stedet for kull. Kullfyringen ble avsluttet i 2024, og anlegget er planlagt satt i drift med biomasse i 2027. Når ombyggingen er ferdig, er planen at kraftverkett skal produsere rundt 400 000 MWh energi i året.
Biomassen skal komme fra skogsråstoff og rester fra skogsdrift, levert av lokale aktører. Ifølge planene kan omstillingen bidra til rundt 200 arbeidsplasser knyttet til forvaltning og håndtering av skogbasert biomasse.
Dermed handler biomasseprosjektet om mer enn å erstatte kull. Lokale ressurser skal også bidra til å fornye og skape ny aktivitet i områder som tidligere var preget av gruvedrift.
Biomasse som en del av Spanias grønne skifte
Biomasse har også vært en del av Spanias nasjonale energiomstilling.
I 2006 sto fornybar energi for 18,8 prosent av kraftproduksjonen, mens biomasse utgjorde 0,8 prosent. I 2024 hadde andelen fornybar energi økt til 55,9 prosent, mens biomasse utgjorde 1,5 prosent.
Det finnes samtidig et potensial for videre vest gjennom bedre utnyttelse av restbiomasse fra eksisterende næringer, blant annet fra olivenolje- og vinproduksjon.
Biomasse kan dessuten bidra til energiberedskap og redusert avhengighet av importerte energikilder. Spania har blitt mer avhengig av importerte fossile energikilder etter utfasing av kull, mens fornybare energikilder kan bidra til økt energiselvforsyning. For biomassepellets er Spania allerede nettoeksportør.
Erfaringene fra Asturias viser dermed hvordan biomasse kan inngå i en bredere regional omstilling – fra avkarbonisering av energisystemet til nye arbeidsplasser og lokale verdikjeder.
Men hva kan Norge lære av dette?
Biomassepotensial i Norge – går vi glipp av en glimrende mulighet?
Norge har et betydelig potensial for bioenergi. Det samlede potensialet er anslått til minst 40 TWh i året, hovedsakelig fra skogbasert biomasse som hogstavfall og returtrevirke.
Samtidig utnyttes bare en del av dette potensialet i dag.
Forskningsleder Kathrin Weber leder bioenergigruppen ved SINTEF Energi. Hun mener Norge har gode grunner til å ta i bruk mer av biomasseressursene, og at dette kan skje på en bærekraftig måte.
For eksempel, biomassens fleksibilitet og lagringsmuligheter gjør den til en viktig del av et robust energisystem. Omtrent 80 prosent av strømforbruket i norske husholdninger går til oppvarming. Hvis Norge opplevde et omfattende strømbrudd, slik som det som rammet Spania og Portugal i 2025, kan biomasse bidra til å opprettholde varmeforsyningen gjennom de kalde vintrene: både i enkelte boliger gjennom vedfyring, og bredere samfunnet gjennom fjernvarming eller kraftvarming.
Et annet bruksområde er produksjon av biokull. Når biomasse omdannes til biokull gjennom pyrolyse, bindes karbonet i en stabil form som kan lagres over lang tid. Det betyr at produksjon av biokull også kan kobles til karbonfjerning. Biokull dominerer markedet for karbonfjerning, og sto for 90 prosent av alle karbonfjerningskreditter i 2024.
Men karbonfjerning er ikke den eneste fordelen av biokull.
Biokull kan brukes til å håndtere miljøgifter, blant annet såkalte «evighetskjemikalier» (PFAS), som bare kan fjernes gjennom termiske prosesser som pyrolyse.
I tillegg kan biokull kan erstatte fossilt karbon i visse industrielle prosesser. Dette er særlig relevant i deler av metallindustrien, som står for ca. 10 prosent av landets klimagassutslipp på grunn av bruk av fossilt karbon i produksjonsprosessene.
– Dersom ressursene forvaltes på en bærekraftig måte, kan biomasse bli et viktig bidrag til både energiberedskap, utslippskutt og ny verdiskaping i Norge. Teknologiene er skalerbare, internasjonalt anerkjente og allerede kommersielt tilgjengelige. Vi kan gjøre dette samt ivaretar naturressursene våre for å beskytte biologisk mangfold og styrke naturlige karbonlagre, sier Kathrin.
Fra spanske erfaringer til norske muligheter
På samme måte som i Spania kan biomasse spille en viktig rolle i regional utvikling i Norge. Økt og bærekraftig bruk av biomasse kan bidra til energiberedskap, avkarbonisering, karbonfjerning og lokal verdiskaping.
Selv om de spanske løsningene ikke kan overføres direkte til Norge, understreker de betydningen av å se teknologi, naturressurser, infrastruktur og lokale samfunn i sammenheng når nye løsninger skal utvikles og tas i bruk.
BioNETzeros første regionale arrangement fant sted i Spania i november 2025, og dannet grunnlaget for denne artikkelen. En stor takk til prosjektets spanske partnere, Carbon Science and Technology Institute (CSIC-INCAR) og Fundación Ciudad de la Energía (CIUDEN), som var vertskap for arrangementet.
