Hverdagen har tradisjonelt sett ikke vært lett for den vanlige klippfiskoperatøren. Slitasjen på kroppen er hard.
– Hvis du kikker inn i produksjonslokalene til en klippfiskbedrift, ser du at de som jobber der løfter fisk for hånd hele dagen. Og det er tungt. Faktisk er det beregnet at en arbeider alene løfter 20 tonn hver arbeidsdag. Med noe variasjon avhengig av fisken som produseres. Det sier seniorforsker i SINTEF Nordvest, Jannicke Fugledal Remme.
– Faktisk er det beregnet at en arbeider alene løfter 20 tonn hver arbeidsdag.
Hun har ledet tre FHF-finansierte prosjekter som nå løfter tonnevis av fisk av skuldrene til flittige arbeidere. Det ble markert med åpen dag hos eier og styreleder i Scanprod, Arild Giske. For han er ikke redd for å dele kunnskap og erfaringer.
— Vi er ikke så mange klippfiskprodusenter, så vi må samarbeide, sier han.
Det blåste liten kuling da han på en vårlig marsdag åpnet dørene til Scanprods produksjonslokaler på Valderøya nord for Ålesund. Scanprod spesialiserer seg på produksjon av klippfisk. De nye mekaniske løsningene i produksjonslinjen har økt kapasiteten i produksjonen betydelig og gitt bedre ergonomi.
— Det er på høy tid at klippfiskindustrien effektiviserer arbeidsprosessene, sier han.
Trommelen separerer fisken og rister av saltet. Det sparer arbeiderne for tid og såre fingre og muskler. Foto: Herman Lersveen, Screen Story, FHF
Fra hånd til bånd
Tradisjonelt har klippfiskproduksjon bestått av svært hardt manuelt arbeid som utfordrer arbeidsmiljøet. Prosessen inkluderer mange oppstykkede arbeidsprosesser. Ofte jobber to og to operatører sammen, og har til nå gjort det meste for hånd.
De får tilkjørt en 700 kilo tung pall med fisk, og starter med å separere fisken og fjerne overflødig salt. Mye av saltet som brukes for å konservere fisken havner da på gulvet som blir sleipt og glatt.
Deretter stables brett med fisk over i høye tørkerivogner, som flyttes inn i tørka. Når fisken er ferdig tørket, skal den sorteres, pakkes og eksporteres.
Andre former for fiskeproduksjon har lenge hatt automatisert drift. Det sparer operatørene tid og krefter. Nå er tiden endelig kommet for å ta i bruk moderne produksjonsmåter i det som er en konservativ næring, mener Arild Giske.
Når fisken er ferdig separert og saltet er børstet av, legges filetene på et tørkebrett. Foto: Herman Lersveen, Screen Story, FHF
I det 6000 kvadratmeter store lokalet til Scanprod har de modernisert produksjonen med betydelige gjenvinster. Blant de som har hatt viktige roller i utviklingen av innovasjonene er Scanprod, Optimar – som leverer automatiserte fiskehåndteringssystemer.
Med på laget er også Hpack – som leverer automatiseringsløsninger for både landbasert industri og maritime næringer og er spesialisert på palleteringssystemer. Sammen har de gjort nybrottsarbeid på tre viktige områder for klippfiskindustrien:
- Utviklet et automatisk innmatingssystem i form av en palleheis som mater produksjonslinjen med paller av saltet fisk. Dette frigjør både tid og behovet for en ekstra truck. Det er beregnet at dette sparer arbeidskostnadene med 60-70 prosent.
- Utviklet et omleggingssystem i form av en perforert roterende trommel som separerer fisken og renser bort saltet. Dette har alene gitt 40 prosent økning i effektiviteten fordi operatørene ikke lenger må splitte og riste fisken. Nå kommer den klar til å legges på tørkebrettet.
- Utviklet mekanisk stabling av tørkebrett på tørkerivogner i form av et stablesystem kalt Stack4U. Her er det også oppnådd betydelige effektiviseringsgevinster og redusert fysisk belastning for operatørene.
Mekanisk stabling av tørkebrett med nye Stack4U. Foto: Herman Lersveen, Screen Story, FHF
Tøffe tider krever smarte løsninger
Norge har produsert og eksportert klippfisk siden 1600-tallet. Nordmøre og Sunnmøre er tradisjonelt kjerneområde for klippfiskproduksjon. Næringen, som anslagsvis består av 8-10 produsenter, selger i overkant av 80 000 tonn klippfisk i året. Og det meste går utenlands.
— Portugal spiser like mye klippfisk på en dag som vi gjør i Norge på ett år, forteller Giske.
Det er tøffe tider for industrien på grunn av liten tilgang særlig til torsk. Kvotene er historisk lave. Da gjelder det å utnytte flere typer hvitfisk som blant annet sei, brosme og lange.
— Mindre arter betyr gjerne mer arbeid per kilo, men effektivisering vil bidra til at Scanprod står sterkere i utfordrende tider, tror Jannicke Fugledal Remme.
Fikk hjelp med tungt byråkrati
Forskere ved SINTEF Nordvest har ledet prosessen og vært med på å teste, utbedre og modifisere løsningene underveis.
— Uten SINTEF Nordvest hadde ikke dette vært mulig. Det er et voldsomt byråkrati som SINTEF har hjulpet oss med. De har også kommet med mange gode, faglige innspill underveis, sier Giske.
Viktige brikker i prosjektarbeidet. Jannicke Fugledal Remme, SINTEF-Ocean, Helge Eiken, Hpack, Lorena Gallart Jornet, FHF, Arild Giske, ScanProd. Foto: Herman Lersveen, Screen Story, FHF
Redusert ressursbruk og en lettere arbeidshverdag for de som jobber i produksjonen er gode nyheter for både arbeidsgiver og arbeidstaker. Så langt har over tre millioner kilo fisk fått en lettere vei til tørka.
Daglig leder Helge Eiken i Hpack i Ålesund, synes det har vært kjempegøy å være med å ta klippfiskbransjen inn i fremtiden.
— Alt som har med innovasjon og utvikling å gjøre er det som driver oss fremover. Vi har brukt Arild Giskes ideer og jobbet med hvordan vi skal få ideene ut i markedet.
De opplever at flere klippfiskprodusenter er interesserte i det som nå er utviklet og satt i drift.
Vinn-vinn for alle parter
Innovasjonene har ikke bare økt effektiviteten og kapasiteten i produksjonen, den har endret hele arbeidsdagen til operatørene til det positive. Utvikling av palleheis, trommel med saltsamler, samlebånd og automatisk inn- og utmating av tørkebrett, har bidratt til at tiden for omlegging av én palle er halvert, til fem-seks minutter.
Det er godt å slippe å slå løs disse manuelt. Foto: Herman Lersveen, Screen Story, FHF
— Omlegging av klippfisk har lenge vært en tidkrevende og tung prosess. Dette er endelig i ferd med å endres, sier Remme.
— Vi har gjort mange forandringer og tilpasninger underveis i prosessen. Men ingen har gitt seg og det er nok en av hovedingrediensene for at prosjektene har lyktes, sier hun.
Nå er alle maskinene på plass hos Scanprod, og selv om de enn så lenge er i prøvedrift, så er det helt uaktuelt å gå tilbake til vanlig helmanuelt arbeid.
— Det er nesten som om vinbonden i Frankrike skal gå tilbake for å tråkke på druene, sier Giske og drar på smilebåndet.
