Malingssystemer for våtrom skiller seg fra andre vanntettingssystemer ved at overflaten fungerer både som membran og eksponert overflate.
For å dokumentere ytelse og egnethet i europeisk marked benyttes EAD 030352-00-0503 (European Assessment Document). Dette beskriver prøvings- og vurderingsmetoder for flytende, påførte vanntette systemer til våtromsgulv og/eller -vegger. Dokumentet danner grunnlaget for utarbeidelse av en SINTEF Teknisk Godkjenning eller en ETA (European Technical Assessment) og senere CE-merking.
EAD-en omfatter både tradisjonelle membransystemer som dekkes av fliser eller andre slitelag, og såkalte paint kits (malingssystemer) som brukes uten separat slitelag. For malingssystemene stilles det egne krav og prøvingsmetoder fordi eksponeringen og forventet levetid er annerledes enn for skjulte membraner.
Hva er et malingssystem etter EAD-en?
Et malingssystem omfatter vanligvis primer, malingsbelegg og armeringsduk, samt systemspesifikke detaljer for gjennomføringer, skjøter og overganger. Samlet skal dette sikre nødvendig tetthet og funksjonalitet. Systemet påføres direkte på vegg og fungerer som den synlige overflaten i våtrommet.
Mens vanlige våtromsmembraner i EAD-en har en forventet brukstid på 25 år, har malingssystemer en forventet brukstid på 10 år Dette er på grunn av høy eksponering for slitasje og rengjøring.
Testes som komplett konstruksjon
Prøvingsmetodikken bygger på at hele systemet testes som én konstruksjon, ikke som enkeltprodukter. Dette innebærer at primer, membran, armering, bånd og øvrige komponenter monteres slik produsenten foreskriver, før prøvingene utføres.
Målet er å dokumentere at systemet:
- hindrer vanninntrengning i bakenforliggende konstruksjoner
- tåler bevegelser i underlaget
- opprettholder vedheft mot underlaget
- motstår vann
- tåler mekanisk påvirkning gjennom brukstiden
- er enkelt å rengjøre
Vanntetthet
Vanntetthet er den mest grunnleggende egenskapen for et malingssystem. Prøvingen gjennomføres ved at ferdige prøvefelt eksponeres for vann over en definert periode. Etter eksponeringen undersøkes konstruksjonen for lekkasjer, fuktgjennomtrengning og andre tegn på svikt i systemet. Det legges særlig vekt på områder med gjennomføringer, som ofte er kritiske for vanntettheten. For veggkonstruksjoner er det utviklet egne prøvingsmetoder som er beskrevet i vedleggene til EAD-en.
Sprekkoverbyggende evne
Våtromskonstruksjoner kan utsettes for bevegelser i underlaget. Derfor testes membranens evne til å opprettholde tetthet når underlaget sprekker eller deformeres. Prøvingen utføres ved kontrollerte åpninger eller bevegelser i underlaget samtidig som systemets vanntetthet vurderes. Denne egenskapen er særlig viktig ved skjøter mellom materialer og i områder med risiko for rissdannelse.
Heftfasthet (bond strength)
Systemets vedheft til underlaget må dokumenteres. Prøvingen gjennomføres typisk som avtrekksforsøk, der kraften som kreves for å løsne belegget måles. Resultatet viser om systemet har tilstrekkelig feste til den aktuelle underlagstypen.
Ripebestandighet
For malingssystemer som fungerer som sluttbehandling og eksponert overflate, er ripebestandighet en viktig egenskap. EAD-en inneholder en egen prøvingsmetode for vurdering av motstand mot riper og mekaniske skader. Resultatene gir informasjon om overflatens robusthet ved normal bruk, rengjøring og vedlikehold. Systemet må ha tilstrekkelig motstand mot mekaniske påvirkninger slik at beleggets beskyttende funksjon opprettholdes, og at det ikke oppstår lekkasje eller svikt i systemet, selv etter prøving ved streifslag.
Tetthet ved gjennomføringer
En stor del av lekkasjeskadene i våtrom oppstår rundt rørgjennomføringer og sluk. EAD-en har derfor detaljerte prøvingsmetoder forrørgjennomføringer i vegg og hjørner og andre kritiske detaljer.
Disse prøvingene utføres både på stive og fleksible underlag og skal dokumentere at systemet opprettholder tetthet selv ved bevegelser og langvarig fuktpåvirkning.
Motstand mot temperaturpåvirkning
Prøvingsobjektet utsettes for temperaturbelastninger som simulerer variasjonene et våtrom kan oppleve gjennom levetiden. Etter eksponeringen kontrolleres blant annet tetthet, overflateintegritet og vedheft.
Mekanisk slitasje
Særlig for malingssystemer er slitestyrke en viktig egenskap. Prøvingen vurderer hvordan overflaten påvirkes av mekanisk belastning som tilsvarer normal bruk gjennom den forventede levetiden.
Prøveunderlag og detaljer
EAD-en skiller mellom prøving på stive underlag, som betong og sementbaserte plater og fleksible underlag, som enkelte platekonstruksjoner og lettvegger.
Dette er viktig fordi påkjenningene på membranen varierer betydelig mellom ulike konstruksjonstyper. Flere av vedleggene i EAD-en beskriver komplette prøvingsoppsett for vegger, inkludert bevegelige skjøter, hjørner og gjennomføringer.
Dokumentasjon og klassifisering
Resultatene fra prøvingene brukes som grunnlag for SINTEF Teknisk Godkjenning eller en ETA. Dokumentasjonen beskriver hvilke egenskaper systemet har oppnådd, hvilke underlag som omfattes og hvilke begrensninger som gjelder for bruk. Godkjenningen fungerer dermed som et harmonisert vurderingsgrunnlag som gjør det mulig å sammenligne ulike produkter i Europa.
For å oppnå SINTEF Teknisk Godkjenning må produktet eller systemet dokumenteres opp mot relevante krav i TEK17. Godkjenningen skal også omfatte vurderinger av miljøpåvirkning og branntekniske egenskaper.
