Derfor blir ikke boligene billigere

Byggekostnadene har skutt i været de siste årene. Det rammer ikke bare bransjen, men også private og offentlige byggherrer. Mange steder i landet er det nå vanskelig å bygge med fortjeneste, fordi kostnadene overstiger markedspris. Prosjekter settes på vent, samtidig som regjeringen har en ambisjon om 130 000 nye boliger innen 2030.

Ikke siden rett etter krigen har det blitt bygget færre boliger i Norge. Prisene øker særlig i pressområder, og for førstegangskjøpere og unge familier er terskelen for å komme inn på markedet skyhøy. Dette har store konsekvenser for samfunnet vårt.

Bør få konsekvenser for den politiske debatten

Når prosjekter blir dyrere og boligprisene stiger, kommer forslagene raskt: Vi må bygge enklere. Vi må redusere kravene. Vi må lempe på teknisk standard. Men er det egentlig her de største kostnadsdriverne ligger?

I en av våre pågående studier peker erfaringene fra bygge- og eiendomsnæringen i en annen retning. Mange av de som arbeider med dette til daglig, ser ikke svekkede tekniske krav som veien til lavere kostnader.

Heller ikke bærekraftstiltak oppfattes som en stor kostnadsdriver. Men det pekes på et betydelig potensial for effektivisering av måten vi gjennomfører byggeprosjekter på. Det bør få konsekvenser for den politiske debatten.

Jakten på syndebukkene

TEK17 blir ofte utpekt som syndebukk når vi diskuterer byggekostnader. Men de siste årene har byggenæringen også opplevd sterk prisvekst på materialer, høyere renter, økte lønnskostnader og stadig mer komplekse prosjekter. I et slikt bilde er det ikke gitt at svekkede krav vil gi vesentlige besparelser.

Samtidig vet vi at krav som reduserer energibruk og utslipp, kan gi bedre innemiljø og mer solide bygg, og skape verdier over tid. Vi vet også at byggefeil koster samfunnet mellom 10 og 30 milliarder årlig. Kostnader må derfor vurderes gjennom hele byggets levetid, ikke bare på dagen bygget står ferdig.

Oppmerksomheten bør heller rettes mot plan- og byggesaksprosessene. Enorme ressurser brukes på omkamper, forsinkelser og dispensasjoner. Mange prosjekter bruker år på å komme gjennom systemet, hver måned øker kostnadene.

Politikernes viktigste rolle

Lokalpolitikere spiller en avgjørende rolle i utviklingen av lokalsamfunn. Men påvirkningen bør komme på riktig tidspunkt. Den viktigste påvirkningen av arealbruk, byutvikling, kvalitet og samfunnshensyn hører hjemme i planprosessene. Det er der de overordnede valgene tas, og de politiske prioriteringene bør avklares.

Når planene er vedtatt, bør ambisjonen være å gjennomføre dem, og ikke åpne for stadig nye runder med politiske vurderinger i den enkelte byggesak. Jo flere dispensasjoner og særbehandlinger som gis, desto mer tid, risiko og kostnader legges til.

Næringen må også rydde i eget hus

Det er likevel for enkelt å legge hele ansvaret på myndighetene. Byggenæringen har et betydelig potensial for å forbedre egen produktivitet. Standardisering, økt digitalisering, bedre samhandling, tidligere involvering av aktører og mer effektiv prosjektgjennomføring kan bidra til lavere kostnader og mindre ressursbruk.

Mange prosjekter er fortsatt preget av lite effektiv tidsbruk, og det foregår fortsatt lite kunnskapsdeling og læring mellom prosjekter. Det gjør at feil gjentas og gevinster uteblir. Hvis byggekostnadene skal ned, må både offentlige og private aktører bidra.

Våre anbefalinger

I studien vår peker vi på tre områder med særlig potensial for å redusere kostnadene: enklere og mer forutsigbare plan- og byggesaksprosesser, økt standardisering og bedre samhandling i prosjektene, samt mer systematisk bruk av digitalisering, kunstig intelligens og erfaringsoverføring.

Dette kan redusere feil, forsinkelser og unødvendige kostnader – uten at vi må gå på kompromiss med kvalitet eller bærekraft.

Debatten om byggekostnader bør fra nå av handle mindre om å svekke krav til kvalitet og bærekraft, og mer om å øke forutsigbarheten og redusere unødvendig tidsbruk ved planlegging og oppføring av bygg. Slik kan vilkårene for bygg- og eiendomsbransjen bedres, noe som vil komme oss alle til gode.

Denne kronikken ble først publisert på E24 og gjengis her med tillatelse.