Nytt køsystem for kraftnettet kan spare samfunnet for store summer

For noen er de sår i naturen, for andre smykker som viser sivilisasjon og velferd. Kraftlinjene vi har bygget opp, som har gitt oss lys, varme og industri. Men nå begynner deler av dette nettet å bli merket av tidens tann.

Men samtidig med at noe går ut på dato, ropes det på nytt. Så hvordan kan vi prioritere knappe ressurser rett når kraftnettet raskt passerer pensjonsalderen, samtidig som stadig flere vil koble seg på?

Det er her kraftbransjen og forskerne har gått sammen om å lage et nytt system for fornyelsesplanlegging. Målet er å kunne automatisere grovsorteringen sånn at det blir en overkommelig jobb å planlegge vedlikehold og utbytting av kraftnettets deler.

– Vi har ikke tid til å fornye rent aldersbasert, forklarer Øyvind Slethei i REN. 

Grovsortering av risiko

Modellen skal gi nettselskapene en rangert liste over hvilke linjer og master som har høyest risiko for svikt, og hva som bør prioriteres først. På et en helt ny måte.

Du har kanskje sett det på film: Smartingene som innser at hvis de setter sammen tilsynelatende irrelevant informasjon, så kan de finne løsningen. Lyden i bakgrunnen som forteller at her er det en kirkeklokke, og et passerende tog – og akkurat den kombinasjonen kan bare være ett sted. 

Denne typen tankegang kan også brukes til å finne ut akkurat hvor kraftmaster som trenger vedlikehold befinner seg. Utrolig? Ganske.

Mission possible

Slethei er prosjektleder for RIFOK – Risikobasert Fornyelsesplanlegging av kraftledninger, og forklarer at bransjen er presset fra flere hold. Det er nemlig ikke bare kraftnettet som nærmer seg pensjonsalder. Det gjelder også mange av de som jobber med planlegging i bransjen. Derfor må det tenkes smart.

– Vi må finne de prosjektene som gir mest igjen for pengene, fordi ressursene er veldig begrenset, sier han. 

Det er snakk om hundretusenvis av tremaster, og luftlinjer så lange at de kan trekkes halvannen gang rundt jorda, ved ekvator. Så hvor skal vi begynne? 

Det bygges mange meter kraftlinje hvert år. Her ser du hvor mye, og når byggingen skjedde. Mye nærmer seg pensjonsalder. I tillegg har vi i overkant av 13 000 km med  luftlinjer som ikke har et oppgitt byggeår. Kilde: NVE

Syr sammen sannsynlighetskart

Det finnes selvsagt allerede kart som viser hvor mastene står. Når så denne informasjonen kobles med alt vi vet om masten, kan vi begynne og få en oversikt over hvilke master som bør undersøkes nærmere og først: Det er byggeår og tekniske detaljer, værkart som forteller om slitasje, og arealkart som sier noe om hvilket jordsmonn mastene står i.

Alt dette kan så knyttes til avanserte beregninger for hvordan eksempelvis en trestamme degraderes av råte. 

Denne stolpen er angrepet av råte. Men bør den vekk først, eller kan den vente? Foto: SINTEF

Men det er ikke bare å koble sammen eksisterende informasjon. For gamle kart stemmer ikke alltid med terrenget.

Djevelen i norske detaljer

Luftnettets føtter i bakken er stort sett trestolper. Og tre råtner. Men hvor fort? Forskerne fant ulike modeller for dette, blant annet fra Australia. Men da de ble sammenlignet med titusenvis av norske råtekontroller, så viste det seg at de eksisterende modellene ikke var gode nok for prosjektet. En bieffekt av prosjektet er en ny modell for råteutvikling basert på enormt mye data.

– Eksisterende modeller for beregning av råtehastighet for tre er i stor grad basert på testdata fra staker på et testfelt. En strømstolpe står ikke bare på et jorde, den kan stå i en myr eller i et boligområde med asfalt rundt, sier SINTEF-forsker Tom Ivar Pedersen.

Forskerne justerte modellen sånn at den skulle passe for lutftledningstolper i norske forhold. Nå kan den bruke klima, arealtype, impregnering, alder og diameter til å anslå hvor svekket en stolpe sannsynligvis er, før noen har sett på den.

Droner kan ikke overta

Så kom spørsmålet: kan vi overlate inspeksjoner til droner? 

Forsker Tom Ivar Pedersen. Foto: SINTEF

Flere av nettselskapene har testet analyse av bilder fra droner, og Pedersen har intervjuet en del av dem til prosjektet.

– Bildegjenkjenning klarer å se at noe mangler, for eksempel en topphette. Men å vurdere om en sprekk i en stolpe er kritisk, sliter de med. Mange synes dronene er spennende, men de må fortsatt ha en person som ser gjennom alle bildene, sier han.

Dermed er det ikke så mye å spare der enda. Pedersen tror likevel at nøye merking av bilder over mange år vil gi et bedre grunnlag for å trene bildegjennkjenningsmodellene, men at det også er behov for andre typer modeller.

Viktig nytt verktøy i vedlikeholdsplanleggingen

Når dataene er kvalitetssikret, kommer sammensyingen av dem. Spørsmålet er bare hvordan informasjonen skal kobles sammen for å gi et mest mulig relevant bilde av sannsynligheten for svikt. Der nærmer de seg en modell som kan tas i bruk for sortering. Modellen tar også høyde for konsekvensene for folk hvis noe skjer, og ikke bare økonomi. Vi vil jo ikke at en kraftmast rett ved en barnehage skal gå overende. 

– Hvis en linje i et bebygd område er like dårlig som en linje i skogen, vil den i det bebygde området havne høyere på listen. Men er linjen i skogen mye dårligere, kan den fortsatt komme først, sier Tom Ivar Pedersen i SINTEF Energi. 

Strømbrudd er kostbart – også for nettselskap

Nettselskapene har allerede ansvar for og er pålagt å inspisere mastene og luftlinjene jevnlig. Den nye metoden er ikke en erstatning for dette, men gir et ekstra beslutningsgrunnlag for å beregne hvor og når det er nødvendig og lønnsomt å bytte ut eller vedlikeholde ulike deler.

– Det er ikke innsamlingen som er det vanskeligste. Det er å følge opp avvikene og sette sammen dataene, slik at vi faktisk kan bruke dem til gode beslutninger, sier prosjektleder Øyvind Slethei i REN.

Et strømbrudd går ikke bare ut over de som blir sittende i mørket. Når strømmen blir borte, trekkes selskapene i inntekt tilsvarende det avbruddet koster kundene. I 2020 utgjorde dette nesten en milliard kroner for hele landet, og selskapene som er med i RIFOK-prosjektet sto for 42 prosent av summen. Da gir det mening å finne stolper som ligger an til å svikte før det er for sent. 

Prosjektet avsluttes snart. Metoden de har utviklet skal bli til et såkalt RENblad, bransjens eget format for god praksis. Det er meningen at alle nettselskaper kan ta den nye fornyelsesplanleggingen i bruk så snart den blir tilgjengelig gjennom bransjens nettsted for retningslinjer: Retningslinjer og verktøy