Kunstig intelligens påvirker allerede hvordan vi utvikler industri, leverer helsetjenester og styrker samfunnssikkerheten. Når Europa og Norge peker ut teknologiområder som blir avgjørende for framtidig verdiskaping og konkurransekraft, står KI helt sentralt.
Men hva betyr det egentlig for Norge?
Har vi kompetansen som trengs? Evner vi å utvikle teknologien selv? Og hvordan kan vi sikre at norske virksomheter skaper verdi i en tid der investeringene i KI øker dramatisk internasjonalt?
Dette var spørsmålene som sto på agendaen da SINTEF, NTNU, Tekna og Forskningsrådet inviterte til arrangementet «KI på kanten» under Arendalsuka.
Norge må finne sin plass i verdikjeden
Professor Magnus Jahre ved NTNU åpnet møtet med å forklare hva kunstig intelligens egentlig er. Teknologien er ikke ny, men utviklingen av datakraft og modeller har gjort KI tilgjengelig for langt flere enn tidligere.
Samtidig står vi overfor en utfordring: Mengden data vokser raskere enn evnen vår til å utnytte dem. For Norge handler derfor ikke spørsmålet bare om å ta i bruk KI-verktøy utviklet av andre; det handler også om å bygge kompetanse, forskning og innovasjon som gjør oss i stand til å utvikle teknologien selv.
Jahre advarte mot at Norge blir en passiv bruker i et marked dominert av andre land, og mener Norge har gode forutsetninger for å lykkes med egenutvikling – med sterke forskningsmiljøer og erfaring fra avansert teknologiutvikling.
– Innen KI er det ingen plass i verdikjeden vi i Norge ikke kan gjøre noe. For å lykkes må vi prioritere, og inngå flere strategiske partnerskap og samarbeid; en mulighet der er for eksempel European Chips Act, hvor Norge kunne meldt seg på enda mer enn de gjør i dag, sa Jahre under debatten.
Se opptak av Arendalsarrangementet "KI på kanten":
Fra beredskap til bedre helsetjenester
Diskusjonen viste videre hvordan kunstig intelligens allerede tas i bruk på flere ulike områder.
Bjørn Tore Markussen, IKT-direktør i Forsvaret, fortalte hvordan Forsvaret ønsker å bruke KI som et sentralt verktøy for å styrke den operative evnen. Teknologien må fungere også i situasjoner der internett eller annen kritisk infrastruktur ikke er tilgjengelig. Forsvaret har derfor satt i gang en omfattende satsing på kunstig intelligens og bygger opp kompetanse som skal styrke beredskapen i årene framover.
Også innen helse skjer utviklingen raskt.
Jon Espen Ingvaldsen fra Medbric fortalte hvordan selskapet bruker kunstig intelligens til å håndtere informasjon fra pasientmøter. Målet er bedre dokumentasjon, mer effektive arbeidsprosesser og mer tid til pasientene.
Ingvaldsen pekte på samspillet mellom forskning, myndigheter og næringsliv som en viktig årsak til at norske løsninger også lykkes internasjonalt. Medbric, som sprang ut av et forskningssamarbeid mellom Universitetet i Oslo og NTNU, er ett eksempel på hvordan forskning kan utvikles til nye tjenester og samtidig skape grunnlag for næringsutvikling.
Kampen står om kompetansen
Et gjennomgående tema i debatten var at konkurransen om de dyktigste hodene kan bli vel så viktig som teknologien selv.
Tim Sørensen Bernløv fra Tekna Student pekte på at studenter allerede er blant de mest aktive brukerne av KI. Samtidig reiser teknologien nye spørsmål om læring, utdanning og framtidens arbeidsmarked.
Toril Hernes, prorektor for forskning og innovasjon ved NTNU, viste til at regjeringen har styrket satsingen på kunstig intelligens og gitt NTNU en øremerket bevilgning på 50 millioner kroner for å styrke forskningsmiljøer og utvikle nye talenter.
– Det er behov for både styrket teknologikompetanse og anvenderkompetanse. En ting som er helt sikkert er at der kampen kommer til å stå, er om de kloke og dyktige hodene. Og at vi får tak i disse folkene, blir helt avgjørende, forklarte Hernes.
Elisabet Haugsbø fra Tekna stemte i. Norge har sterk kompetanse, mente hun, men trenger flere mennesker med denne kompetansen. Derfor må flere studenter inspireres til å velge realfag og teknologiske utdanninger.
Mari Sundli Tveit i Forskningsrådet mener vi har tatt viktige steg, og at KI er overalt, noe som både gir store muligheter og utfordringer. Dette gjør at vi må bygge kompetansen som gjør at vi kan ta teknologien i bruk på en ansvarlig og verdiskapende måte.
Samarbeid som konkurransefortrinn
Så, hvordan kan Norge skape størst mulig verdi av satsingen på kunstig intelligens?
Flere av deltakerne understreket betydningen av samarbeid mellom forskning, næringsliv og offentlig sektor. Trond Runar Hagen i SINTEF Digital løftet fram KI-sentrene som et eksempel på hvordan dette skaper resultater. Gjennom sentrene samarbeider hundrevis av aktører om konkrete problemstillinger, der næringslivet bidrar med utfordringer og testing, mens forskningen bygges rundt behov samfunnet faktisk har.
Flere av deltakerne pekte på at en særskilt styrke ved det norske innovasjonssystemet er tilliten mellom aktørene. Når forskningsmiljøer, næringsliv og offentlig sektor kan dele kunnskap og samarbeide om utfordringer, blir det mulig å utvikle løsninger raskere.
Men tillit forutsetter også ansvar.
Kunstig intelligens må forvaltes på en etisk og forsvarlig måte dersom teknologien skal få den tilliten som kreves for bred anvendelse.
Et nasjonalt veivalg
Skal KI bli et nasjonalt konkurransefortrinn, må Norge både ta teknologien i bruk og bidra til å utvikle den. Det var et tydelig budskap fra scenen: De største verdiene skapes ikke av teknologien i seg selv, men av hvordan vi bygger kunnskap, kobler miljøer sammen og omsetter forskning til løsninger som samfunnet har behov for.
Kanskje viktigst av alt handler det om å ta en aktiv rolle i utviklingen av teknologien som vil forme samfunn og næringsliv i årene som kommer.
