Vi vet at såkalte naturbaserte løsninger er godt egnet til å håndtere overvannet. Gjenåpning av bekker, grønne tak, permeable dekker og grønne infiltrasjonsløsninger er gode eksempler.
Samarbeidsprosjektet SUrbArea utvikler metoder og verktøy kommunene kan bruke for å velge de tiltakene som gir størst samfunnsøkonomisk effekt.
–Verktøyene skal beregne direkte skadekostnader, indirekte markedskostnader og ikke-markedsmessige virkninger, av flom og av tiltakene som settes inn, sier prosjektleder Edvard Sivertsen i SINTEF.
Med ikke-markedsmessige virkninger menes for eksempel estetiske kvaliteter, rekreasjonsmuligheter og økt trygghetsfølelse. Altså alt som ikke har en direkte prislapp.
For å beregne direkte skadekostnader brukes blant annet forsikringsskadedata og kostnader for gjenoppbygging.
Hva er vi villige til å betale for?
De ikke-markedsmessige virkningene undersøkes ved hjelp av en innbyggerundersøkelse.
Målet er å kartlegge hva folk er villige til å betale for naturbaserte løsninger og hvilke faktorer som vil være avgjørende. Hvordan verdsettes for eksempel økonomisk trygghet, eller det å slippe å bekymre seg for skader? Og i hvilken grad bidrar de ulike tiltakene til økonomisk trygghet eller trygghet mot skader?
Undersøkelsen kartlegger også i hvilken grad folk setter pris på miljøkvalitetene ved åpne bekker og beplantning. Hvor mye betyr nye rekreasjonsmuligheter og estetiske kvaliteter i nærmiljøet?
– Erfaringsmessig er folk veldig opptatt av nærmiljøet sitt og villige til å betale ganske mye for forbedringer som påvirker dem direkte, sier Henrik Lindhjem i Menon Economics, som er ansvarlige for undersøkelsen.
– Det at vi nå undersøker er betalingsvilligheten for trygghet i kombinasjon med miljøkvaliteter, er nytt. Svarene vil bli særlig interessante i lys av klimaendringer som kan gi mer regn og overvannsskader.
