Norge skal gjennom Forsvarsløftet investere mer enn 1 800 milliarder kroner i materiell, teknologi og operative kapasiteter fram mot 2036. Disse historiske investeringene har som mål å styrke Norges forsvarsevne, sammen med våre allierte og det sivile samfunn.
Har vi kompetansen som skal til for å gjennomføre ambisjonene som ligger i Forsvarsløftet?
Evner vi å mobilisere hele bredden av teknologi-, industri- og kunnskapsmiljøene våre for å styrke norsk forsvar?
Investerer vi nok og klarer vi å omsette investeringene til varige verdier?
Dette sto på agendaen da SINTEF, NTNU, Forsvarets høgskole og UiT samlet sentrale aktører fra politikk, forsvarsindustrien og forsknings- og utdanningssektoren under Arendalsuka-møtet «Hvilke varige verdier skaper Forsvarsløftet for menneskene og virksomhetene våre?».
Nye krav til forskning og kompetanse
Forsvarsminister Tore O. Sandvik (Ap) innledet møtet med å beskrive det sikkerhetspolitiske bakteppet og hvilke forventninger regjeringen har til næringslivet og forsknings- og utdanningssektoren. Med økende geopolitisk uro, økt militær aktivitet i nordområdene og klimaendringer som påvirker sikkerhetsbildet, understreket han behovet for Forsvarsløftet.
Ministeren pekte på havområdene som særlig strategisk viktige områder, som følges nøye. Perspektivet strekker seg fra havbunnen til verdensrommet og dette stiller store krav til forskning og kompetanseutvikling:
– Når vi skal kjøpe nye fregatter – som skal vare i 30-40 år – så må vi ha forskning på hvordan de skal operere i ulike klimasammenhenger, vi må selvsagt følge våpenutviklingen, vi må følge hva som foregår i verdensrommet, (…) det er den sektoren i sivil og militær sektor som kommer til å vokse raskest de neste 10-15 årene, sa Tore O. Sandvik.
Det vil også være nødvendig med styrket forskningsinnsats for å sikre tilgang til kritiske materialer, og med våre sterke fagmiljøer innen blant annet havteknologi og materialteknologi har vi gode forutsetninger for å møte disse utfordringene, mente Sandvik.
Har vi kompetansen som trengs og hvordan utvikler vi den raskt nok?
Deretter ble det første panelet utfordret på hvordan utdannings- og forskningssektoren møter kompetansebehovene som følger av Forsvarsløftet. Dekan Saira Basit hevdet at Norge ikke utdanner de sterke teknologene som forsvaret trenger raskt nok og i det volumet som kreves for å gjennomføre Forsvarsløftet. Hun etterlyste en mer helhetlig plan, som også legger til rette for mer flerbruksteknologisk tenkning i totalforsvaret.
Prorektor Geir Egil Dahle Øien og prorektor Jørgen Berge ved UiT understreket at disse breddeuniversitetene allerede har sterke fagmiljøer innen flere av teknologiområdene Forsvarsløftet krever. Øien pekte samtidig på at investeringer i ny teknologi, løsninger, utstyr og materiell må følges av tilsvarende investeringer i kompetanse og kapasitet dersom satsingen skal gi langsiktig effekt.
Øien la videre vekt på at Forsvaret har særskilte behov som krever tettere samspill mellom forsvarssektoren og sivile utdanningsinstitusjoner. Dette forutsetter nye samarbeidsmodeller og løsninger, og trakk NTNU og Forsvarets høgskole sin pilot for et fireårige integrerte bachelorløp, som eksempel på en slik modell, hvor leder- og profesjonskompetanse kombineres med ingeniørutdanning. Dette ble understøttet av Berge, som også etterlyste bedre finansiering og godkjennelse av slike fireårige integrerte studieløp.
Se opptak av Arendalsarrangementet "Hvilke varige verdier skaper Forsvarsløftet for menneskene og virksomhetene våre?"
Et gap mellom næringsliv og akademia som må tettes
Videre i debatten viste statssekretær Eileen Fugelsnes til den nasjonale sikkerhetsstrategien, som slår fast at landet raskt må bygge opp forsvarsevnen, øke samfunnets motstandskraft og den økonomiske sikkerheten.
– Som da i praksis betyr at vi skal øke verdiskapingen vår, og da er det helt klart at UA-sektoren, altså kunnskap og forskning, og for så vidt også utdanning gjennom kompetanse, er grunnpilaren for at dette her skal skje, sa statssekretæren.
Hun påpekte videre at teknologi- og kunnskapsintensive bedrifter er blant de raskest voksende i de globale markedene, og at Norge ikke er langt nok fremme i denne utviklingen. Derfor har regjeringen prioritert teknologiutvikling innen blant annet kunstig intelligens, kvanteteknologi og andre fremvoksende og disruptive teknologier i budsjettet for forskning og høyere utdanning.
Hun understreket samtidig at utfordringen i Norge er avstanden mellom næringsliv og akademia. Det er behov for å styrke kunnskapen og kontakten, inkludert å etablere en langt tettere kobling mellom Forsvaret og kompetansen som finnes i universitets- og høyskolesektoren.
Saira Basit la til at de ulike teknologiområdene først blir interessante for Forsvaret når vi snakker om anvendelse i militære operasjoner. Det er dermed behov for en tettere kobling med sivile institusjoner. Fugelsnes oppfordret deretter Forsvaret til å gi tydelige innspill til departementet om hvilken kompetanse som er nødvendig, for å kunne dimensjonere utdanningstilbudet. Hun viste også til det kommende statsbudsjettet, som vil inneholde et eget kapittel om kompetanse og at regjeringen vil arbeide mer systematisk med å identifisere framtidige kompetansebehov.
Akademia, næringsliv og myndigheter: En avgjørende allianse
Andre og siste panel diskuterte hvordan Forsvarsløftet kan gi størst mulig og varig effekt for Norge. Et gjennomgående tema var også her behovet for et tettere samarbeid mellom myndigheter, akademia og næringsliv.
Morten Brandtzæg i Nammo viste til dagens fokus på industriell kapasitet og teknologi i Forsvaret. Han understreket at investeringene som nå gjøres må omsettes til varig kompetanse, ny teknologi og eksportmuligheter. For å få til dette må industrien være det tredje hjørnet i trekanten sammen med akademia og myndighetene. Han mente også at vi må viske ut skillet mellom militær og sivil utdanning og kompetanse, slik at samfunnet som helhet får dekket de kompetansebehovene vi står overfor.
Konsernsjef Alexandra Bech Gjørv pekte på at de store investeringsbehovene og det teknologiske kappløpet vi nå ser, både i forsvarssektoren og i det sivile samfunnet, også representerer betydelige muligheter. Dersom vi tenker smart, kan investeringene gi betydelig stimulans til sivil sektor. Hun trakk frem start-upen Maritime Robotics som et eksempel på hva som er mulig å få til gjennom et tett samarbeid mellom akademia, næringsliv og virkemiddelapparatet. Hun viste også til kartleggingsprosjektet KVAST, som dokumenterer høy internasjonal konkurransekraft innen sensitive teknologier.
Bech Gjørv pekte videre på at SINTEF allerede har en rekke kommersialiseringsideer klare for forsvarsanvendelser. Men, for å gå fra idéstadiet til investerbare løsninger, må samarbeidet styrkes.
– Vi trenger nettverk og kompetanse, vi trenger arenaer hvor vi kan forstå kundens behov, det er det ikke noen tvil om, så trekantsamarbeidet mellom FFI, forsvarsindustrien og departementet må ekspanderes, for at vi skal ordentlig skjønne hva som trengs, sa Alexandra Bech Gjørv.
Gode virkemidler og tilgang på kapital er også viktige forutsetninger for å lykkes. Erfaringene fra SINTEF viser at bedrifter ofte trenger egne innovasjonsprosjekter og investorer som kan støtte utviklingen i tidlig fase.
Forsvarsminister Tore O. Sandvik understreket avslutningsvis at Forsvarsløftet først og fremst handler om å styrke Norges sikkerhet i en tid der Europa må ta et større ansvar, og viste til de store avtalene Norge nå inngår med blant annet Storbritannia og Tyskland, som er sterkt fundamentert i industrisamarbeid.
Han trakk også fram behovet for økt standardisering i Europa, for å gjøre det lettere for norske aktører å konkurrere i det europeiske og NATO-relaterte markedet. Samtidig pekte han på at Norge har sterke fortrinn innen maritime teknologier, autonome systemer og droner. Dette bør vi spille videre på, også i samarbeid med internasjonale partnere.
