– Dette er fremtiden for en effektiv, maritim transport og vi er et viktig steg nærmere å ta i bruk løsningen, sier seniorforsker i SINTEF Ocean, Håvard Nordahl.
Hva handler dette egentlig om? Se for deg at du bestiller en vare. Den blir sendt med en kontainer og lastes om bord i et skip sammen med en rekke andre kontainere. I dag er det vanlig med store lasteskip med mye mannskap om bord. Men, tenk om skipet var både fjernstyrt og så godt som ubemannet?
Først ute i verden
Teknologi for autonome skip gjør det allerede mulig å fjernstyre ubemannede skip. Det har gjort det mulig å erstatte store offshore skip med mindre ubemannede fartøy som for eksempel Reach Remote 1. Det er verdens første ubemannede overflatefartøy på 24 meter, utviklet for å kartlegge og inspisere havbunnen.
Bruken av fartøyet kutter utslipp med 90 prosent, og mannskap med 75 prosent. Men siden transportskip må ha plass til last, vil ikke fjernstyring alene gi samme miljøeffekt.
Helelektriske Marit er bygget for å kunne krysse Oslofjorden uten mannskap ombord. Per i dag har hun to personer ombord, i vente på endelig godkjenning. Mannskapet kan overta styringen hvis det blir nødvendig. Foto: Jørn Stenersen, Kongsberg Maritime.
– Det som må til, er å gjøre skip mer selvstendige slik at ett mannskap kan ha ansvar for flere skip, sier SINTEF-forskeren.
Flere sjømenn på land
Både kostnader og mangel på kvalifiserte sjøfolk er utfordringer maritim bransje står overfor. Derfor har man over flere år jobbet med å utvikle teknologi for autonome skip. Via prosjekter som blant andre Autoship og Ocean. Å flytte mannskap over til land har flere fordeler:
- Det reduserer størrelsen på skipene. Mindre skip betyr både redusert energiforbruk og utslipp
- Samme brumannskap kan ha ansvar for mer enn ett skip. Det kutter kostnader og møter utfordringen med mannskapsmangel
- Mannskap kan få en arbeidshverdag som er mer forenlig med et familieliv. Det igjen kan gjøre yrket mer attraktivt og rekruttering lettere
Dette er godt nytt for bransjen som sliter med mannskapsmangel. I 2021 estimerte The BIMCO ICS Seafarer Workforce Report at det vil mangle rundt 89 000 offiserer i 2026.
– Løsningen med flere sjømenn som gjør jobben fra land gjør at søkergruppen utvider seg. Det er for eksempel ikke mulig å få jobb om bord hvis du sitte i rullestol. Men, jobben kan godt utføres på «brua på land», sier Nordahl.
Seamless
SINTEF Ocean og Kongsberg Maritime jobber sammen i prosjektet SEAMLESS. Prosjektet skal utvikle og tilpasse teknologi som mangler i dag, slik at man kan få en helautomatisk, kostnadseffektiv og pålitelig transportløsning for gods på vann, både langs kysten og på indre vannveier. I tillegg har prosjektet bidratt til det nye, frivillige regelverket for autonom skipsfart. Dette ble nylig vedtatt av International Maritime Organization. Seamlessprosjektet består av 26 partnere.
Utvikler flåtestyring
I prosjektet, som har navnet SEAMLESS, har det vært spesielt viktig å jobbe frem en god løsning for informasjonsflyt mellom skip og mannskap på land.
Under vanlig drift har mannskapet kun den aller viktigste informasjonen på skjermene. På den måten kan de overvåke statusen til flere skip samtidig. Men hvis en båt møter på en utfordring, varsles mannskapet.
– Da rekonfigureres skjermene slik at vi har samme oversikt som for Reach Remote 1 i dag, sier Morten Ingebretsen i Kongsberg Maritime.
Hvis mer enn ett skip møter utfordringer samtidig, vil ansvaret overføres til et annet fjernstyrings-mannskap. I slike situasjoner er menneskelig vurdering helt nødvendig.
Her kan brumannskapet på land overvåke flere skip samtidig. Foto: Jørn Stenersen, Kongsberg Maritime
Godkjenning har vært en utfordring
Det er ikke lett å gå fra bemannet til ubemannet skipsfart. SINTEF har derfor jobbet med forskningsbaserte innspill til nytt regelverk for autonome skip.
– Utfordringen er at både teknologien og regelverket er umodent og at ingen har gjort dette før. Derfor har vi lært mye gjennom intervjuer og møter med Sjøfartsdirektøratet, DNV, Massterly, ASKO Maritime, Reach Subsea og Kongsberg Maritime, sier Nordahl.
Gjennom prosjektet har flere partnere kommet et viktig sted videre. I dag seiler tre skip nå uten sjefmaskinist om bord. I stedet for sitter sjefmaskinisten i fjernstyringssenteret og overvåker alle tre.
Neste mål er å få godkjenning til å flytte navigatøren til land, og deretter kapteinen. Da vil de tre skipene operere i autonom flåtestyring.
– Når International Maritime Organization nå har vedtatt det frivillige regelverket for autonom skipsfart er det et viktig steg på veien. Nå starter jobben med å bygge erfaring med bruk av det frivillige regelverket, som om noen år skal lede til et regelverk alle må følge. Så, selv om vi ikke er helt i mål, er dette et viktig steg videre og vi bidrar fortsatt aktivt med innspill til regelverk og godkjenningsmetoder, sier Nordahl.
– Å se teknologien i bruk er alltid bedre enn å se det på papiret, sier Ingebretsen i Kongsberg Maritime.
SINTEF har vært teknisk koordinator og planlagt og koordinert utviklingen frem til demonstrasjonen.
– Arbeidet bak demonstrasjonen har tatt flere år, med mange gode partnere i ryggen, sier Nordahl.
Så når du bestiller en vare i fremtiden, vil den mest sannsynlig komme med et autonomt fartøy fra ett eller annet sted i verden og hit til Norge.
