Landbruket er på jakt etter nye proteinkilder til husdyrfôr. Havbruksnæringen trenger næringstette råvarer og alternativer til marine ingredienser som stadig blir knappere. Samtidig skal produksjonen være bærekraftig, konkurransedyktig og kunne skaleres til de volumene markedet faktisk etterspør.
Hvordan kan vi produsere mer av de råvarene samfunnet trenger når tilgangen på viktige ressurser er begrenset?
Det var utgangspunktet da representanter fra blant annet Felleskjøpet, TINE, SalMar, Havlaks, SIVA, Åfjord kommune og Trøndelag fylkeskommune møttes på Tiller i Trondheim til seminaret Industriell bioteknologisk fôrproduksjon, arrangert av SINTEF.
Når utslipp blir en ressurs
For mange peker svaret på knapphet mot industriell bioteknologi.
Ved hjelp av mikroorganismer og biologiske prosesser kan råstoff omdannes til produkter som tidligere krevde helt andre ressurser. Det gjelder både proteiner og omega-3 til fôr, ingredienser til matproduksjon og kjemikalier til industrien.
Et av de mest interessante spørsmålene er om CO₂ kan bli en del av råvaregrunnlaget.
Et konkret eksempel som ble trukket fram under seminaret var det EU-finansierte prosjektet PYROCO₂. Her jobber forskere og industripartnere med å demonstrere hvordan industriell CO₂ kan brukes i nye produksjonsprosesser. Prosjektet illustrerer noe av potensialet som ligger i industriell bioteknologi: å skape verdi fra ressurser som tradisjonelt har blitt betraktet som utslipp, og samtidig utvikle nye råvarer og produkter for industrien.
Stort behov i industrien
For fôrindustrien er utfordringen spesielt aktuell.
Både landbruket og havbruksnæringen trenger tilgang på store mengder protein. Samtidig er pris, kvalitet og tilgjengelighet avgjørende. En ny råvare har liten verdi dersom den ikke kan produseres i skala. På Tiller kan nye prosesser prøves ut i større skala før de tas videre til industriell produksjon.
– Seminaret bekreftet at interessen for industriell bioteknologisk fôrproduksjon er stor. Vi fikk verdifull innsikt i industriens behov, samtidig som vi fikk vist hvordan pilotinfrastruktur som det nye anlegget på Tiller, kan bidra til å redusere risiko og akselerere utviklingen av nye løsninger, sier Duncan Akporiaye i SINTEF.
På Tiller utenfor Trondheim har SINTEF nå etablert et nytt piloteringsanlegg med fasiliteter for utvikling og testing av grønne, bioteknologiske løsninger i større skala.
Pilottestingen skal også gi kunnskapsgrunnlaget for en investeringsbeslutning om fabrikketablering i Trøndelag. Målet er å legge til rette for oppskalering til industriell produksjon av bærekraftige fôringredienser og dermed bidra til regjeringens samfunnsoppdrag om bærekraftig fôr, der ambisjonen er å øke andelen norskproduserte ingredienser i fôr til landbruk og havbruk betydelig innen 2034.
Et mulighetsrom i vekst
Interessen som kom til uttrykk handler i bunn og grunn om det samme spørsmålet: Hvordan kan vi skape mer verdi fra ressursene vi har tilgjengelig?
For SINTEF er ambisjonen å gjøre Tiller til en arena der forskning, næringsliv og offentlige aktører kan utvikle framtidens bioindustri sammen.
– Det viktigste utbyttet fra seminaret var å samle hele verdikjeden rundt samme bord. Dialogen mellom industri, forskning og virkemiddelapparatet ga oss en felles forståelse av utfordringer, muligheter og hvilke grep som må til for å bygge nye bærekraftige verdikjeder, sier Aleksander Handå, Forskningsleder for bioteknologi og nanomedisin hos SINTEF.
Også Håvard Sletta, forskningssjef i SINTEF, peker på den sterke interessen fra næringslivet.
– Innleggene fra industrien viste et tydelig behov for nye og bærekraftige råvarer til fôrproduksjon. Seminaret ga oss både nye samarbeidsspor og bekreftet at Trøndelag har et sterkt utgangspunkt for å utvikle en konkurransedyktig bioindustri, sier han.
Fra utslipp til råstoff. Fra mikroorganismer til protein og omega-3. Fra forskning til industri. Mulighetene er mange. Men én ting var det liten uenighet om rundt bordet på Tiller: Behovet for nye råvarer er stort. Spørsmålet er ikke om markedet finnes, men hvilke løsninger som faktisk lar seg skalere til industriell produksjon. Det er først da nye protein- og omega-3 kilder kan gå fra lovende idéer til råvarer som når fôrsekken.
