Skal du etterisolere tak, må du velge riktige løsninger

Etterisolering reduserer varmetap fra bygget og gjennomføres ofte i forbindelse med andre rehabiliteringsarbeider.

Før man velger metode og løsning for etterisolering, må man kartlegge takets tilstand og hvordan taket eller loftsbjelkelaget er bygd opp, lag for lag. Hvis tegninger mangler og oppbygging eller bæresystem er ukjent, må konstruksjonen åpnes. Ønsker man å beholde eksisterende materialsjikt, må man vurdere egenskapene og funksjonen til de gjenværende sjiktene. 

Skader må utbedres før man starter etterisoleringsarbeidene.

Innvendig eller utvendig etterisolering

Etterisolering kan utføres fra innvendig og/eller utvendig side. Der det er teknisk mulig og økonomisk forsvarlig, anbefales det å etterisolere opp mot dagens nivå for nybygg, med en samlet isolasjonstykkelse på minst 300–350 mm. Avhengig av hva man velger, så er det viktig å tenke på følgende:

• Innvendig etterisolering gir mulighet for å montere ny dampsperre og sikre god lufttetthet, men det reduserer romhøyden. Man må legge ny himling.
• Utvendig etterisolering innebærer at man først må fjerne taktekning, lekter og undertak. Dette gir god tilgang til å kontrollere takets tilstand og oppbygning før man etterisolerer og monterer øvrige materialsjikt i takkonstruksjonen. Løsningen kan gi økt bygningshøyde og krever plan for værbeskyttelse i utførelsesfasen.

Les også: Etterisolering er mer aktuelt enn noen gang – her er våre tips

Damp- og lufttetthet

God luft- og damptetthet er avgjørende for å unngå fuktskader og utilsiktet varmetap. Eldre tretak har ofte ikke dampsperre, eller den kan være av for dårlig kvalitet. Da vil luftlekkasjer fra oppvarmede rom kunne føre til kondens og fuktskader i kalde deler av konstruksjonen. 

Ved innvendig etterisolering anbefales det derfor å legge ny dampsperre.

Ved utvendig etterisolering må man kontrollere om eksisterende innvendige tettesjiktet fungerer som dampsperre. Bruk av trykksetting og termografering kan være nødvendig for å finne lekkasjepunkter.  Typiske steder for utettheter er ved gjennomføringer i taket, loftsluker og overganger mellom tak og vegg. 

Fuktsikkerhet

Etterisolering endrer temperaturforholdene i takkonstruksjonen. Lavere varmegjennomgang i taket gjør ytre deler kaldere og medfører redusert uttørkingsevne. 

Lufting/ventilering av ytre del av takkonstruksjon eller loft, utenfor vindsperra, er avgjørende. 

En løsning som fungerte tidligere, er ikke nødvendigvis tilstrekkelig fuktsikker etter etterisolering. Kombinasjonen av god lufttetthet innvendig og utvendig, bruk av produkter med lav vanndampmotstand på utsiden av isolasjonen og effektiv lufting av takflaten er derfor et grunnleggende prinsipp.

Unntak fra søknadsplikt for etterisolering av småhus

Fra 1. juli 2026 innføres regler som gir unntak fra søknadsplikt for solenergianlegg og etterisolering av småhus, med visse begrensninger. Formålet er å forenkle gjennomføringen av energitiltak, forutsatt at tiltaket ikke er i strid med plan- og bygningsloven, reguleringsplan eller tekniske krav, når det ikke medfører vesentlige endringer i volum, høyde eller uttrykk.

Selv om tiltaket er unntatt søknadsplikt, har tiltakshaver fortsatt ansvar for å oppfylle krav i TEK17 og reguleringsplaner.