Tilknytningsavtaler med vilkår om utkobling eller reduksjon i forbruket (TMV) kan brukes når nye strømkunder ønsker tilknytning til strømnettet i områder der det egentlig ikke er kapasitet til dette nye strømforbruket. Da godtar kunden enkelte vilkår, som for eksempel at de i perioder får redusert kapasitet eller blir utkoblet.
Avtaleformen tilknytning med vilkår (TMV) gir raskere utbygging av ladeinfrastruktur, og fordi det tar lang tid å bygge ut nettkapasitet betyr dette at ladeoperatører ofte aksepterer slike vilkårsavtaler i dag.
– Tilknytning med vilkår gjør det mulig å bygge ut ladestasjoner på steder der strømnettet ikke egentlig har kapasitet til mer strømforbruk. Det kan være helt avgjørende for tempoet i elektrifiseringen av transportsektoren, sier forskningsleder Bendik Nybakk Torsæter. Han leder MegaCharge-prosjektet.
Utbyggingen av ladeinfrastruktur går tregere enn behovet tilsier, særlig for tungtransport. En viktig årsak til dette er kapasitetsbegrensninger i strømnettet.
Ønsker og anbefalinger
Hva som er ladeoperatørenes behov når de inngår en vilkårsavtale er et av temaene i rapporten «Erfaringer og behov for tilknytning av ladestasjoner med vilkår» fra MegaCharge.
I denne rapporten gir også forskerne sine anbefalinger basert på analyser og intervjuer med representanter fra flere ladeoperatører, Norges lastebileier-forbund (NLF), et konsulentselskap og en svensk medlemsforening for energibedrifter.
Utfordrende med ulike krav
Vilkårsavtaler er i ferd med å bli stadig mer utbredt for å tilknytte større strømkunder i områder med begrenset nettkapasitet. Til tross for dette er det få av ladeaktørene som var med i studien som har erfaringer med faktisk utkobling eller begrensning i forbruket i henhold til vilkåret som er inngått.
– Ladeoperatører, og andre større strømkunder generelt, opplever ulik praksis rundt vilkårsavtaler blant de ulike nettselskapene. Det ironiske er at mangel på standardisering av både prosesser, utforming av avtaler og tekniske løsninger vil skape problemer, ikke bare for ladeoperatøren, men for nettselskapet også, sier forsker Daniel Bjerkehagen i SINTEF. Derfor etterlyser han samarbeid mellom nettselskapene, ladeoperatørene og leverandørbransjen.
I dag må ladeoperatørene forholde seg til ulike krav fra hvert enkelt nettselskap. Skreddersydde løsninger må utvikles hver gang, noe som øker både kostnader og usikkerheten. Det samme gjelder på nettselskapenes side, hvor vilkårene og håndteringen av disse er svært spesialiserte. Standardisering vil også gjøre det enklere for en tredjepart å tilby et produkt som kan gjøre arbeidet lettere for nettselskapene.
Se til Sverige
Flere av ladeoperatørene henviser til Sverige, som de mener har kommet lengre i utviklingen av både felles anbefalinger og teknologiløsninger for vilkårsavtaler enn Norge, selv om heller ikke de har gjennomført standardisering fullt ut på dette feltet.
– Erfaringene fra Sverige viser at samarbeid om standarder er mulig. Norge bør ta lærdom og få på plass en felles retning raskt, før det for sent. Jeg frykter at nettselskapene kan ende opp med nok et fragmentert system av spesialløsninger sier Bjerkehagen.
Løsningen anbefalt av Energiföretagen i Sverige (tilsvarende Fornybar Norge) er at når det er behov for å nedjustere strømforbruket, så er det kundene selv som skrur ned eget forbruk basert på signaler fra nettselskapet. Et prinsipp i den svenske løsningen er at forbruket ikke burde kuttes til null. Kunden skal beholde en minimumsandel av kapasiteten, slik at grunnleggende funksjoner opprettholdes.
Justere ned, ikke skru helt av
Også norske ladeoperatører sier at det er svært viktig for dem å beholde noe av strømforsyningen fremfor å måtte skru helt av i perioder. Selv en lav kapasitet gjør en stor forskjell for å hindre tekniske problemer og sikre drift av systemer. En fullstendig utkobling kan nemlig kreve at teknisk personell må dra ut til stasjonen for å koble på igjen.
Forutsigbarhet er også avgjørende for ladeoperatører når de inngår denne type vilkårsavtaler med et nettselskap. De vil gjerne vite når og hvor ofte kapasiteten kan bli redusert, og hvor lang tid i forveien de får varsling om å redusere eller kutte strømforbruket. Selv relativt kort varsling, som 1-2 timer i forkant vil ha stor verdi for ladeoperatørene da dette gjør det mulig å ta grep for å forminske konsekvensen av effektreduksjonen. Ettersom de større ladeoperatørene gjerne opererer en større flåte av ladepunkter, kan de med et forhåndsvarsel henvise kundene sine til andre ladestasjoner.
Standardisering for skalering
– I tilfeller hvor vilkårsavtaler er gunstig for både nettselskap og kunden bør man prøve å finne den løsningen som begge parter kan gå med på. Standardisering er nøkkelen for å skalere opp bruken av vilkårsavtaler, og her må hele bransjen på banen og samarbeide godt, sier prosjektleder Bendik Nybakk Torsæter.
Det er fortsatt et behov for å bygge ut flere ladestasjoner, og spesielt hurtigladestasjoner for tungtransport. Norsk tungtransport er i en tidlig, men akselererende elektrifiseringsfase.
Elektrifiseringen drives primært av større transportselskaper med strategiske bærekraftsmål og tilstrekkelig finansiell fleksibilitet til å eksperimentere, mens mindre aktører i større grad holdes tilbake av høye investeringskostnader, usikre restverdier og begrenset tilgang til ladeinfrastruktur.
Ladeinfrastruktur trekkes frem som en kritisk barriere i intervjuene. Depot- og nattlading er foretrukket og mest lønnsomt, mens offentlig lading langs vei fortsatt oppleves som upålitelig, dyr og lite utbygd. Nettkapasitet og lange behandlingstider for tilknytning forsterker utfordringene.
Gjennom Grønn Plattform-prosjektet MegaCharge jobber forskere sammen med ladeoperatører, nettselskap, teknologiutviklere, transportører og myndigheter for å få på plass teknologi og ladeinfrastruktur som kan gi raskere elektrifisering av transportbransjen slik at målet om å kutte halvparten av klimautslippene fra denne sektoren er mulig innen 2030.
