Mens Europa brenner, prøver mange byer å kutte utslipp, oppgradere bygninger og tenke nytt om hvordan energi produseres og brukes.
Likevel er det en utfordring som gjentar seg: å få folk til å delta og godta løsningene som kreves i omstillingen. Involvering av beboere blir ofte beskrevet som det svakeste leddet i bærekraftig byutvikling.
Forsker Caroline Cheng jobber med bærekraftig byutvikling. Foto: SINTEF
Men forskere har funnet en praktisk løsning. Ved å studere seks nabolagsomstillinger i Europa har forskerne utviklet en enkel og anvendelig metode som kan hjelpe planleggere, kommuner og utbyggere med å samarbeide med mennesker – ikke rundt dem.
– Hvis vi vil ha reell endring, må vi sette folk i sentrum. Deres behov, erfaringer og hverdagsliv er ikke bare en ramme, men selve utgangspunktet for innovasjon, sier SINTEF-forsker Caroline Cheng.
Hvorfor er nabolag så vanskelige å endre?
Byer står for en stor andel av klimagassutslippene, og oppgradering av bygninger er en av de mest effektive måtene å redusere dem på. Men å gjennomføre omfattende rehabilitering i hele nabolag er en kompleks prosess.
Det involverer mange aktører: beboere, kommuner, boligselskaper, ingeniører og energileverandører – og disse har ofte ulike prioriteringer. Samtidig påvirker løsninger som solceller, fjernvarme eller overvannshåndtering menneskers hjem og daglige rutiner. Da er det nødvendig med tillit, forståelse og aksept for å lykkes.
Skal vi gjøre nabolag mer klimavennlige, må beboerne involveres i teknologiske valg og løsninger. Her møter beboere i nabolaget Le Soledat i Palma et frivillig team av arkitekter og ingeniører. Foto: ARV
– Vi antar ofte at bedre teknologi automatisk gir bedre resultater. Men uten involvering kan selv de beste løsningene enten ikke bli godtatt eller ikke brukes slik de er ment, forklarer Cheng.
Living labs: en lovende idé – som ofte ikke fungerer
En mye brukt tilnærming er såkalte «living labs». Dette er realistiske testmiljøer hvor ulike aktører samarbeider om å utvikle og prøve ut nye løsninger.
I teorien er dette ideelt for å samle mange ulike aktører. I praksis møter man ofte utfordringer. Forskning viser at mange living labs ikke lykkes med å involvere innbyggere på en meningsfull måte.
Problemet er ikke selve ideen, men mangelen på tydelig og praktisk veiledning for gjennomføring, ifølge forskere. Det finnes mange definisjoner, rammeverk og ambisjoner, men få konkrete råd. Det er dette gapet Cheng og kollegene hennes ønsket å fylle.
Seks nabolag fikk én felles lærdom
Forskerne har analysert living lab-prosjekter i seks nabolag i Oslo, Palma de Mallorca, Karviná, Utrecht, Trento og Sønderborg. Prosjektene er del av det EU-finansierte Green Deal-prosjektet ARV, som har som mål å utvikle «klimapositive sirkulære nabolag».
Prosjektene var svært ulike – fra oppgradering av sosialboliger til ombygging av skoler og helsesentre. Likevel var det et tydelig mønster: Involvering fungerer best når den er målrettet mot bestemte grupper.
I Oslo viste det seg for eksempel at lange forelesninger om bærekraft ikke var særlig effektivt for å engasjere elever. Derimot bidro interaktive workshops og digitale verktøy til å samle innspill og styrke forståelsen for komplekse konsepter som «klimapositive sirkulære nabolag».
I Karviná, en tidligere gruvelandsby, ga omvisninger i nedlagte gruver ungdom en praktisk innsikt i tekniske forbedringer, sett i sammenheng med den omfattende omstillingen fra fossile energikilder.
I Trento bidro bruk av lokal dialekt og kjente kommunikasjonskanaler til å bygge tillit blant eldre beboere. Og i Palma førte direkte involvering av beboere med lav inntekt i rehabiliteringsprosessen – med støtte fra frivillige arkitekter og ingeniører – til reduserte kostnader og økt tilhørighet til lokalsamfunnet.
– Det finnes ikke én løsning som passer for alle, påpeker Cheng. – Det som er effektivt i ett område, behøver ikke å fungere i et annet. Det er viktig å forstå den sosiale konteksten, siden slike prosesser er avhengige av stedet.
Utviklet et enkelt veikart
Basert på erfaringene utviklet forskerne en femtrinnsmodell kalt S.M.I.L.E. Det er en forkortelse for:
- Scope (avgrense) – forstå lokalsamfunnet og identifisere nøkkelgrupper
- Map (kartlegge) – identifisere relevante aktører og deres interesser
- Implement (gjennomføre) – gjøre involveringstiltak
- Learn (lære) – evaluere hva som fungerte og ikke fungerte
- Enhance (forbedre) – justere og forbedre til neste runde
Den viktigste innsikten er at involvering bør ses som en kontinuerlig prosess, ikke som et enkelt tiltak.
– Vi ønsket å lage noe praktisk. En tilnærming som hjelper folk med å gå fra gode intensjoner til konkret handling, sier Cheng.
Alle skal med? Ikke alltid
Et uventet funn stiller spørsmål ved en vanlig oppfatning: Økt deltakelse er ikke nødvendigvis alltid det beste.
Forskerne anbefaler heller at man tilpasser graden av involvering etter situasjonen, fremfor å etterstrebe høy deltakelse til enhver tid. Enkelte avgjørelser krever omfattende medvirkning fra innbyggerne, mens andre kun behøver deling av kunnskap eller målrettede innspill.
Denne mer fleksible tilnærmingen kan både spare tid og ressurser, og gi bedre resultater.
– Det handler ikke om å få alle med på alt. Med andre ord er ikke høyest mulig grad av medvirkning målet. Det viktigste er å finne riktig nivå til riktig tid for å bruke ressursene best mulig, sier Cheng.
Satte menneskene i førersetet
Bærekraftige nabolag handler altså ikke bare om energisystemer eller byggematerialer, men om mennesker. Langsiktig endring avhenger av om innbyggere forstår, aksepterer og støtter nye løsninger, og om de føler eierskap til prosessen.
– Varig endring oppnås først når menneskers holdninger og verdier, deres kulturelle praksiser og kvaliteten på relasjonene deres, faktisk endres, sier Cheng.
Et praktisk verktøy for en kompleks utfordring
S.M.I.L.E.-metoden er ingen universalløsning. Likevel tilbyr den en enkel og strukturert måte å jobbe med innbyggerinvolvering i komplekse urbane prosjekter på, og fyller et stort gap på området.
Ved å sette mennesker først, og lære og justere underveis, kan man bygge bro mellom ambisiøse klimamål og gjennomføring i praksis. Etter hvert som europeiske byer trapper opp klimainnsatsen, kan denne tilnærmingen være den manglende brikken i puslespillet.
Referanse:
Caroline Cheng, Judith Thomsen & Anandasivakumar Ekambaram (2026): A Systematic Living Lab Approach for Community Engagement for Urban Regeneration – the S.M.I.L.E. Methodology
