Ja takk, begge deler?
Etter Russlands invasjon av Ukraina har Europa blitt preget av spørsmålet om energiuavhengighet, og hvordan dette kan balanseres med energisikkerhet, konkurransekraft og utslippskutt.
Norge har svart med å styrke rollen som Europas pålitelige energileverandør, og har deretter betydelig økt produksjon av olje og gass på sokkelen. Likevel argumenterer noen for at dette egentlig setter Norge i en sårbar posisjon. Europa jobber for å bli uavhengig av fossile energikilder, og hva skjer i Norge når etterspørselen reduseres betydelig – eller forsvinner?
I tillegg har både Norge og Europa satt klimamål som kan bare nås gjennom reduserte fossile utslipp og økt bruk av fornybar energi, elektrifisering, energieffektivisering og avkarbonisering. Europa er kontinentet som varmes opp raskest.
Har Norge satt seg i en umulig spagat? Det var utgangspunktet da forskere og ungdomspolitikere møttes til debatt under årets Arendalsuka, i et arrangement organisert av SINTEF Energi, NTNU Energi og det nye prosjektet TraCES, som er ledet av SINTEF Energi.
Arrangementet startet med faglige innspill fra Erlend Trygve Grimstad, leder for Omstillingskommisjonen, NTNU Professor Magnus Korpås og SINTEF Seniorforsker Gunhild Reigstad. Dette ble etterfulgt av en debatt med ungdomspolitikere. Ordstyrer var Cathrine Ringstad, seniorrådgiver i Bellona.
Se hele arrangementet på YouTube
Å omstille seg er en kjent øvelse
I dag står petroleumsvirksomheten for 60 % av Norges samlede eksport, 10 % av sysselsettingen i privat sektor og 25 % av nasjonale klimagassutslipp. Omstillingen er derfor svært kompleks – men Erlend Trygve Grimstad understrekte at Norge har omstilt seg før.
Han pekte på at den moderne olje- og gassnæringen ble bygget på kompetansen som allerede fantes fra den maritime sektoren. På samme måte vil fremtidens næringer trolig vokser frem med utgangspunkt i kompetanse og erfaring fra dagens energinæringer.
Utfordringen er derfor ikke om omstillingen skjer, men om den skjer raskt nok og i riktig retning.
Kampen om kapital, kompetanse og arbeidskraft
Et sentralt tema gjennom arrangementet var hvordan dagens olje- og gassindustri påvirker utviklingen av nye, grønne næringer.
SINTEF Seniorforsker og TraCES Prosjektleder Gunhild Reigstad forklarte at TraCES skal se på to mulige risikoer:
- at olje- og gassnæringen binder opp så mye kapital, kompetanse og arbeidskraft at nye næringer ikke får mulighet til å vokse fram, og
- at omstillingen skjer for raskt, som kan fører til arbeidsledighet og sosial uro.
NTNU Professor Magnus Korpås påpekte også at risikoen om investeringer og arbeidsplass fortsatt oppleves langt lavere i olje- og gassnæringen enn i nye sektorer som hydrogen og fornybar energi. Både økonomisk og politisk usikkerhet gjør det vanskeligere å tiltrekke seg investeringer og kompetanse til nye industrier.
Han argumenterte også for at uansett hvordan omstillingen ser ut må Norge være en aktiv partner når Europa skal omstille energisystemet i å få ned bruk av gass gjennom fornybare og elektrifiseringer og FoU-prosjekter.
Ingen enkle svar
Arendalsuka-debatten ga ingen fasit på om Norge står i en umulig spagat eller ikke. Men det er nettopp slike spørsmål TraCES skal bidra til å finne svar på.
De kommende årene vil forskerne se nærmere på hvordan Norge kan balansere hensynet til energisikkerhet, verdiskaping og klimamål i en tid preget av raske geopolitiske endringer.
Følg med for å få vite mer om arbeidet og resultatene som kommer.
