Tidligere i år ble Dommedagsklokken flyttet noen sekunder nærmere midnatt. Er tiden i ferd med å renne ut, eller finnes det fortsatt håp om å skru klokken tilbake?
Ifølge en ny rapport fra SINTEF Centre for Pioneering Climate Technologies kan klimafiksing (eller «geoengineering» på engelsk) spille en viktig rolle i å bremse, og bidra til å snu klimaendringene.
Rapporten Beyond Emission Cuts: Can We Reverse the Climate Clock gir en oversikt over ulike teknologier for klimafiksing som finnes i dag, er under utvikling eller vurderes for fremtiden. Og den vurderer fordelene og ulempene.
Klimafiksing er bevisste, storskala inngrep i jordens klima for å motvirke klimaendringer. I dag deles teknologiene inn i to hovedkategorier:
- Karbonfjerning («Carbon Dioxide Removal», CDR) som fjerner overskudd av CO2 fra atmosfæren
- Solstrålingsmodifisering («Solar Radiation Management», SRM) reduserer mengden solenergi som absorberes av jorden
Fire karbonfjernings-teknologier for Norge
Rapporten ble lansert under et eget arrangement på Arendalsuka. Mens enkelte klimafiksingstiltak allerede er kommersielt tilgjengelig, som produksjon av biokull, er andre fortsatt kontroversielle, som speil i verdensrommet. Forskningsfinansiering og politisk oppmerksomhet rundt disse teknologiene er så langt vært begrenset, både i Norge og Europa.
Under arrangementet presenterte seniorforsker og senterleder Jorunn Skjermo fire teknologier i rapporten som er spesielt relevante for Norge:
- Biogen CO₂-fangst og -lagring (BioCCS) kombinerer bruk av biomasse med karbonfangst og -lagring (CCS). Biomassen brukes enten til energiproduksjon eller i industrielle prosesser, som produksjon av silisium og metaller. CO₂-utslippene som oppstår, fanges fra røykgassen og lagres permanent under bakken i stedet for å slippes ut i atmosfæren.
- Biokull produseres ved å varme opp biomasse under høye temperaturer og oksygenfattige forhold gjennom en prosess kalt pyrolyse. Det karbonrike materialet som dannes, lagrer CO₂ i stabil form i hundrevis eller til og med tusenvis av år. Biokull kan også gi flere tilleggseffekter, blant annet ved å erstatte fossilt karbon som innsatsfaktor i metallproduksjon.
- Direkte CO₂-fangst fra luft (Direct Air Carbon Capture and Storage, DACCS) fjerner CO₂ direkte fra luften ved hjelp av spesialiserte fangstanlegg. Det fangede karbonet komprimeres og lagres permanent i geologiske formasjoner.
- Storskala dyrking av tang og tare fanger CO₂ gjennom fotosyntese. Avhengig av hvordan biomassen produseres og lagres, kan tang og tare bidra til langsiktig fjerning av karbon samtidig som den kan gi verdifulle produkter til mat, materialer og energi.
Rapporten anbefaler betydelig større forsiktighet når det gjelder SRM på grunn av de tekniske, etiske og geopolitiske konsekvensene.
Du kan se hele arrangementet på YouTube
Klimaendringer er allerede en form for klimafiksing
Målet om å begrense den globale oppvarmingen til 1,5 °C ble fastsatt i Parisavtalen i 2015. Elleve år senere er verden fortsatt langt unna å nå målet.
Konsekvensene av klimaendringene blir stadig tydeligere. Denne sommeren opplevde Europa rekordhøye temperaturer, sammen med tørke, skogbranner og økt dødelighet som konsekvens av hetebølgene. Europa er nå kontinentet som varmes opp raskest.
Klimafiksing diskuteres derfor i økende grad som et tillegg til tradisjonelle klimatiltak.
Som Nils Røkke, leder av senterets styringsgruppe og direktør for bærekraft i SINTEF, påpekte under arrangementet, kan det å slippe ut så mye CO₂ at det påvirker klimaet i seg selv betraktes som en form for klimafiksing, om enn utilsiktet.
Klimafiksing er ikke en erstatning for utslippskutt
Rapporten understreker samtidig at klimafiksing ikke må betraktes som et alternativ til utslippsreduksjoner. Avkarbonisering, elektrifisering, energieffektivisering og overgangen til fornybare energikilder vil fortsatt være avgjørende for å nå klimamålene. Klimafiksing kan derimot fungere som et tillegg til disse tiltakene.
Klimafiksingteknologier er med andre ord ingen løsning alene. De kan ikke skru tilbake klimaklokken på egen hånd. Men de kan gi oss mer tid.
