Maurins forslag var ett av tre som gikk seirende ut av vannbransjens innovasjonskonkurranse Tanker fra den blå himmelen. Nå vekker ideen interesse som et mulig lavkosttiltak mot et globalt helse- og miljøproblem.
Usynlige utslipp
De fleste av oss tenker lite over hva som skjer med medisinene etter at vi har tatt dem. Men restene forsvinner ikke.
– Antibiotika er nå allestedsnærværende i næringskjeden. Overeksponering er dermed et stort problem, sier SINTEF-forskeren.
Noëlie Maurin tenker nytt om hvordan vi kan bekjempe antibiotikaresistens. Nå har hun fått vannbransjens pris for arbeidet. Foto: SINTEF
Hvert år havner anslagsvis 8500 tonn antibiotika i verdens elver. Det er nær en tredjedel av menneskers totale forbruk. Resultatet er ikke bare forurensning, det kan også bidra til utvikling av antibiotikaresistens, en av de største truslene mot global helse.
– Antibiotika er nå allestedsnærværende i næringskjeden. Overeksponering er dermed et stort problem.
Også drikkevannet vårt er utsatt. I både i springvann og flaskevann er det funnet målbare konsentrasjoner av antibiotika.
Fjern antibiotika fra doskåla
Vanligvis prøver man å fjerne rester av legemidler i avløpsrenseanleggene. Men når avløpsvannet er kommet dit, er konsentrasjonen av antibiotika i vannet allerede betydelig redusert.
Under en antibiotikakur på ti dager skiller én person ut rundt hele 30 gram som havner avløpet, men det skylles ut i enorme vannmengder.
– Ideen er å behandle denne forurensningen direkte ved kilden, i urinen, hvor konsentrasjonen er høy, skriver hun.
Derfor vender hun blikket bort fra de store renseanleggene, og inn på badet.
En enkel løsning
Løsningen er i prinsippet enkel. En liten beholder som inneholder et filter med aktivt kull festes i toalettet. Den fanger opp antibiotikarester før de skylles videre og ender opp i renseanlegget.
Aktivt kull er velkjent i forbindelse med vannrensing, fordi materialet effektivt binder organiske forbindelser, inkludert legemiddelrester. Ved å rense der konsentrasjonen er høy, unngår man problemet med fortynning.
– En slik løsning ved kilden vil redusere fortynningseffekten og øke rensegraden, sier Maurin.
Kan brukes hvor som helst
En av styrkene ved ideen er at den ikke krever store investeringer i infrastruktur. I dag diskuteres såkalt «fjerde rensetrinn» i avløpsanlegg for å fjerne mikroskopiske forurensninger, men slike løsninger er dyre og teknisk krevende og tar tid til å iverksette.
Maurins forslag kan derimot også fungere der avansert rensing ikke finnes, for eksempel i mindre byer og i land med begrensede ressurser. Det kan også være et supplement i eksisterende systemer.
Hun påpeker at løsningen kan redusere påvirkningen fra antibiotika betydelig til lave kostnader, og at den kan brukes hvor som helst.
Hun har også tenkt på hvordan dette skal fungere i praksis, og foreslår at finansieringen kan komme fra myndigheter eller legemiddelindustrien.
– Man kan hente filteret på apoteket samtidig som man henter antibiotika, og levere det tilbake etter endt kur, foreslår Maurin.
Dermed flyttes rensingen nærmere kilden, og ansvaret for håndteringen blir mer direkte koblet til forbruket.
Små grep, stor effekt
Antibiotikaresistens blir ofte beskrevet som en «stille pandemi». Kjente tiltak som å redusere bruken av antibiotika er viktige, men ikke nok. Utslippene må også håndteres.
Maurins bidrag viser at løsninger ikke nødvendigvis må være kompliserte for å være effektive. Noen ganger kan de være forbausende enkle. Og i dette tilfellet kan en kopp med aktivt kull være et lite, men viktig steg i kampen mot en av vår tids største helseutfordringer.
