– Når vi snakker om tekstilavfall, handler debatten ofte om klærne vi kaster. Men problemet starter mye tidligere, sier tidligere masterstudent Rakib Ahmed, nå forsker ved SINTEF Industri.
EU har innført flere tiltak som går på å samle inn brukte klær og håndtere avfallet straks klærne ikke skal brukes mer.
Rakib Ahmed. Foto: Privat
– Men mye av materialet som klærne lages av, går tapt før plaggene i det hele tatt når forbrukeren. Dette får langt mindre oppmerksomhet, sier Rakib Ahmed.
Han har skrevet en ny artikkel som blant annet tar for seg hvor stor andel av klesfibrene som forsvinner på veien til ferdig plagg. Dette har han gjort som del av gruppen til førsteamanuensis Johan Berg Pettersen ved Program for industriell økologi ved NTNU og i samarbeid med seniorforsker Christina Meskers i SINTEF.
- Les også: Forbruket vårt er verst for miljøet
100 milliarder klesplagg i året?
Det er helt umulig å vite nøyaktig hvor mange klær vi kjøper, og kildenes anslag varierer mye. Men vi vet at miljøkonsekvensene er enorme.
Et vanlig anslag er at moteindustrien står for rundt ti prosent av de globale utslippene av klimagasser. Dette er langt mer enn for eksempel flytrafikken gjør.
Store landarealer går med for å dyrke nødvendige naturmaterialer. Men kunstige materialer er langt mer vanlig. I mange land samles brukte tekstiler i søppelfyllinger, og bruker flere tiår på å bli brutt ned. Flere steder er det enda verre. De spres i naturen. (Se faktaboks.)
Hvor mange klær kjøper vi?
- Et anslag viser at drøyt åtte milliarder mennesker kjøper til sammen mellom 80 og 100 milliarder klesplagg i året. Minst ti plagg hver, med andre ord. I tillegg blir kanskje så mye som 60 milliarder klesplagg aldri solgt, og havner ofte rett på fyllinga.
- Det varierer så klart mye mellom land og kjønn også. I Norge kjøper vi drøyt 23 plagg i året. I USA kjøper de 53 plagg hver.
- I snitt eier vi drøyt 350 plagg hver her til lands, men norske kvinner eier omtrent dobbelt så mange plagg som menn gjør.
Men klesforbruket er komplisert, og det er vrient å vite hvor mye hver enkelt av oss faktisk forbruker.
– Mange analyser av livsløpet til klesplagg og strømmen av materialer bygger på at plagget bare brukes i én omgang, og materialene ikke gjenvinnes. De ser også på situasjonen i hvert enkelt land, og ikke globalt. Da er det vanskelig å få oversikt over hvor mye av fibrene vi kan ta vare på og bruke om igjen, sier Ahmed.
Tok for seg typisk eksempel
– Vi så nærmere på hva som skjer med fibrene i en bomulls-T-skjorte gjennom to påfølgende livsløp. Til det kombinerte vi en modell for strøm av materialer med en livsløpsanalyse, sier Rakib Ahmed.
Forskerne vurderte fem typer miljøpåvirkning:
- Global oppvarming.
- Eutrofiering av vann. (Overgjødsling.)
- Økotoksisitet i ferskvann. (Spredning av fremmedstoffer og miljøgifter.)
- Vannforbruk.
- Arealbruk.
Produksjonen i eksempelet la de til Bangladesh. Bruk og avfallshåndtering foregikk i Norge. Dette er et typisk eksempel.
44 prosent av materialet forsvinner før butikken
At plagg blir brukt om igjen av andre er heldigvis vanlig, men før eller siden blir plagg ikke brukt mer. I praksis er det under 1 prosent av brukte klær globalt som resirkuleres til nye tekstiler. Men ikke alle materialene kan gjenvinnes enkelt heller:
– Resultatene er ganske tydelige. Under dagens forhold klarer vi å gjenvinne og bruke på nytt maksimalt 17 prosent av de opprinnelige fibrene i en ny T-skjorte, sier Rakib Ahmed. Og dette er for det plagget som kanskje er aller enklest å gjenvinne til nye fiber.
Johan Berg Pettersen. Foto: NTNU
Men det overrasker deg kanskje hvor det meste av materialet forsvinner:
– Det meste av tapet skjer tidlig i verdikjeden. Rundt 44 prosent av materialet forsvinner allerede i produksjonsfasene, sier Rakib Ahmed.
– Siden i fjor er påkrevet at norske kommuner tilrettelegger for innsamling av tekstiler etter bruk, tilføyer Johan Berg Pettersen.
I Europa er det mye oppmerksomhet rundt innsamling av klær etter bruk.
– Her ser vi tydelig at effektive tiltak også må se på produksjonsprosessen. Her er det altså store miljøgevinster ved å gjøre produksjonen mer effektiv, sier Berg Pettersen.
Tre nøkkeltall fra studien
- Under 1 prosent av brukte klær globalt resirkuleres i dag tilbake til nye tekstiler.
- 17 prosent av fibrene i en t-skjorte kan maksimalt bli til en ny t-skjorte i dagens system.
- 44 prosent av materialet går tapt allerede under produksjonen av klærne.
Mer effektiv produksjon kan redusere forbruket av tekstiler
Mer effektive prosesser, med mindre opphoping av søppel og mer resirkulering av materialene kan gjøre en stor forskjell. Det gjelder særlig i garnproduksjon, men også i behandlingen råmaterialet til ferdige tekstiler og i produksjonen av klærne.
Christina Meskers. Foto: Privat
Med bedre metoder kunne 44 prosent av materialene være gode nok for gjenvinning istedenfor 17 prosent. Vi kunne redusere klimagassutslippene med rundt 10 prosent og andre miljøpåvirkninger med 20 til 25 prosent, mener forskerne. Da er konklusjonen enkel.
Det holder ikke med bedre systemer for det som skjer etter at klærne er brukt.
– Skal EU lykkes med å resirkulere en større andel av tekstilene, må innsatsen flyttes oppover i verdikjeden. Det betyr mindre avfall og bedre utnyttelse av ressursene i produksjonen, sier Christina Meskers.
For å få til dette trengs samarbeid mellom myndigheter, merkevarer og produsenter. Det gjelder hele veien fra råvare til ferdig plagg.
Referanse: Rakib Ahmed. Christina Meskers. Johan Berg Pettersen. The Journey of a Norwegian T-shirt: A Case Study of Fibre Material in the Clothing System. Journal of Circular Economy. DOI: https://doi.org/10.55845/joce-2026-41250
