Havet har helt siden 1800-tallet vært grunnlaget for norsk verdiskaping. Samtidig har den sikkerhetspolitiske situasjonen endret seg betydelig de siste årene. Økt oppmerksomhet rundt kritisk infrastruktur og et skjerpet internasjonalt teknologikappløp har løftet betydningen av forskning til et nytt nivå.
Med verdensledende forskningsmiljøer på hav, sterke industrimiljøer og ny forskningsinfrastruktur som Norsk havteknologisenter som drivkraft, har Norge et unikt utgangspunkt for å skape vekst, arbeidsplasser og økt sikkerhet i årene som kommer. Hvordan vi lykkes i det arbeidet, sto på agendaen da sentrale aktører fra forskning, næringsliv og myndigheter møttes til Toppmøte om forskning under Arendalsuka 2026.
Forskning i en urolig tid: havrommet er blitt en strategisk ressurs
Professor Asgeir Johan Sørensen ved NTNU åpnet møtet med å beskrive hvordan forsknings- og teknologimiljøene opererer i en ny virkelighet. Han viste til at sikkerhetsspørsmål i dag må ses i sammenheng med utfordringer knyttet til klima, energi og tilgang på kritiske råvarer.
Han pekte videre på dilemmaer og trusler knyttet til Norges unike posisjon til hav, og at vi befinner oss i en reell trusselsituasjon.
«Det er ingen tvil om at Norsk gass er vesentlig for Europas energisikkerhet. Det er veldig mye av vår aktivitet som foregår i Barentshavet.”
«Norge er en stormakt til havs. Vi er en stormakt i Arktis. Og med det, så betyr det at vi skal sette agenda. Vi setter agenda på de viktigste næringsområdene i det her, og også på forskning og forsvar» fortsatte Sørensen.
Samtidig blir overvåking, situasjonsforståelse og teknologiutvikling stadig viktigere. Utviklingen innen robotikk, autonome systemer og sensorteknologi gjør det mulig å operere på nye måter i havrommet. Her er Norge helt i spissen, ifølge Sørensen.
Se opptak av Arendalsarrangementet "Toppmøte om forskning":
Norge har sterke fortrinn innen maritim teknologi
Bjørn Jalving, teknologidirektør i Kongsberg Maritime, trakk fram Norges sterke maritime tradisjon som et viktig utgangspunkt for verdiskapningen til havs.
«Norge er jo også en stormakt med maritim industri og med rederi, og vi er en femte eller sjette største eieren av skip og fartøy. En stor del av verdien for norske fartøyseiere er også maritim transport, og spesielt der er miljøaspektet veldig viktig», sa Jalving. Han pekte også på at innovasjonstakten fortsatt er høy.
«På energisiden så har vi bare sett starten (...) Jeg tror det fortsatt kommer til å være veldig mye innovasjon på alle disse områdene.» avsluttet Jalving.
Også NTNU-rektor Tor Grande løftet fram Norges styrkeposisjon, og la vekt på at NTNU har verdensledende faglige miljøer innen marinteknologi. Han pekte på at havrommet samler flere av de viktigste utfordringene Norge står overfor. Det handler om næringsutvikling, naturforvaltning, klima, Arktis og sikkerhet på samme tid.
Fra forskning til skalering
Et sentralt spørsmål i debatten var hvordan Norge kan bli bedre til å omsette forskning til verdiskaping.
Vegard Evjen Hovstein i Maritime Robotics viste til hvordan selskapet har utviklet teknologi gjennom mer enn tjue år, men understreket at utfordringen nå handler om anvendelse og skalering.
«Du må signalisere leveransedyktighet og vilje til å levere i stor skala hvis du skal catche markedet i dag, og catche kapital.» Han mente markedet i økende grad etterspør evne til å levere raskt og i stor skala.
«Forskning er uhyre viktig, men nå er det skalering og om å ta det i bruk, og det må være godt nok, ikke perfekt, og det må kunne produseres i stort volum», sa Hovstein.
Samarbeid som et norsk konkurransefortrinn
Videre gikk ordet til forsknings- og høyere utdanningsminister Sigrun Aasland, om temaet «Sikker kunnskap i en usikker verden». Forskning har blitt et spørsmål om nasjonal sikkerhet – hvordan endres da måten man utøver politikk på?
Aasland forklarte nasjonal sikkerhetsstrategi som består av tre deler. Den ene delen er å ruste opp, den andre består av sterke institusjoner og vår felles motstandskraft, og den tredje delen er økonomisk sikkerhet. Til dette trenger vi egenevne og teknologiforsprang på en del helt sentrale teknologier.
«En ting er at å ta forskningen i bruk fordi vi er i den sikkerhetspolitiske situasjonen vi er i, blir veldig viktig. Men det betyr også at vi må forske på en litt ny måte. Vi må passe på hva vi deler med hvem»
Hvordan bygger vi mer verdiskapende næringsliv?
I den avsluttende delen av debatten ble spørsmålet om kommersialisering og industriutvikling løftet fram.
SINTEFs konsernsjef Alexandra Bech Gjørv pekte på at Norge har sterke forskningsmiljøer innen flere strategiske teknologiområder, men at verdiskapingen ikke alltid følger forskningsinnsatsen. Hun understreket behovet for sterkere koblinger mellom forskning, kapital og industri.
«Vi har en kjempegod forskningsbase, men hvor vi ikke helt klarer å bygge opp nok verdiskapende næringsliv. Hele instituttsektoren er egentlig lagt opp til å betjene det eksisterende næringsliv, men likevel bruker vi gjennomgående hundre millioner kroner på å få mer Venture kapital.”
“Når det kommer til start-upene eller innovasjonene, så er det en kjempekø på innovasjonsprosjekter som faktisk bygger IP og skaper de nye bedriftene» sa Bech Gjørv.
Havteknologisenteret skal styrke Norges posisjon
Flere av deltakerne trakk fram Norsk havteknologisenter som et av de viktigste framtidsprosjektene for norsk forskning.
Deltakerne var samstemte om at forskningsinfrastruktur av denne typen er sentralt for både teknologiutvikling, kompetansebygging og økt konkurransekraft.
«I forskning må vi samarbeide om å tenke langsiktig. Det er veldig mange problemstillinger; en ting er kunnskap, kommersialisering og hvordan vi skal organisere oss, men det som jeg opplever vi snakker mer om nå er det store, hele bildet.» kommenterte Bjørn Javling fra Kongsberg Maritime.
Forskningsrådets administrerende direktør Mari Sundli Tveit avsluttet med å oppsummere hovedpoenget med solid forskningsinfrastruktur, kommersialisering og koblingene mellom aktørene.
«Hele diskusjonen vitnet om at vi har et veldig solid fundament. Vi har masse fart allerede. Vi har forstått at kobling gir fart, og vi har blitt stadig bedre på å koble oss sammen.»
Potensialet for økt verdiskaping, konkurransekraft og sikkerhet i havrommet er stort og med våre sterke fagmiljøer har vi et godt utgangspunkt. Men for å realisere potensialet, må investeringer i forskning følges av satsninger på kompetanse, innovasjon og samarbeid.
